Krokodiller har ingen grunn til å smile. Over halvparten av dem kan være i ferd med å bli borte.
Krokodiller har ingen grunn til å smile. Over halvparten av dem kan være i ferd med å bli borte.

Hvert femte krypdyr kan forsvinne

Zoolog Petter Bøckman er mest lei seg for at mange av disse dyrene, som krokodillen, er gamle dyregrupper. – De forteller oss litt om hvordan verden en gang har sett ut.

Krokodiller og skilpadder er særlig utsatt. Men også mange slanger og øgler er truet med å bli utryddet.

Dette viser en ny studie som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Dette skal være den største studien av krypdyr i verden.

I 17 år har over 900 forskere og naturvernere over hele verden bidratt. Mange mindre studier er nå slått sammen til én stor. Mer enn 10.000 arter er under lupen i denne.

Forskerne finner at 21 prosent av dem står i fare for å bli utryddet.

Mer jordbruk og hogst

Spesielt i Sørøst-Asia, Vest-Afrika, nord på Madagaskar, nord i Andesfjellene og i Karibia har disse krypdyrene tøffe kår.

En viktig årsak er at miljøet de lever i blir borte.

Petter Bøckman mener at krypdyra er mest utsatt når verden forandrer seg fort fordi de lever så lenge.
Petter Bøckman mener at krypdyra er mest utsatt når verden forandrer seg fort fordi de lever så lenge.

Det skjer en stor utvidelse av jordbruksland og mye hogst i områdene de lever i.

Dessuten vokser byene mer og mer i omfang og spiser opp habitatene deres.

De som bor i skogen mest utsatt

Resultatene av denne studien kommer ikke som noen overraskelse på Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistoriske museum.

Den er likevel spennende fordi forskerne ser så tydelige mønstre i hvor krypdyrene er mest utsatt, mener han.

– For eksempel at dyr i tørre områder er mye mindre utsatt enn de som bor i skogene.

Det er ikke så veldig rart, fordi dette er områder som er mennesker ikke kan bruke noe særlig, mener han.

– På planeten vår er det mulig å dyrke på en tredel av landområdene. Nå er mer enn halvparten av det dyrkbare landet allerede under plogen. De dyrene som er så heldige at de bor på områder som er ubrukelig for oss, klarer seg nødvendigvis bedre.

Holder balansen i sjakk

Forskere har kartlagt utbredelsen av fugler, pattedyr og amfibier for lengst.

Det har tatt lang tid før forskerne fikk publisert denne analysen. De hadde store problemer med å få den finansiert, skriver BBC.

Kanskje handler dette om at slanger, øgler og krokodiller ikke er våre mest elskede arter.

Mange synes at de er litt ekle, tror Bøckman. Han presiserer at han ikke er en av dem.

Søte dyr får mer oppmerksomhet

Men noen er jo faktisk farlige, som enkelte krokodiller og en del giftslanger.

– Det får de gjennomgå for. Det er flere mennesker i verden som liker «fluffy» pattedyr med store øyne. Det er ikke tvil om at en søt selunge gjør jobben bedre når du skal vise fram et dyr som bør vernes.

Mange reptiler er veldig spesialiserte. Skilpadden bor for eksempel inni sin egen brystkasse. – Det er en helt sprø spesialisering, men det er nettopp slike ekstreme spesialiseringer som får gjennomgå når verden forandrer seg, sier zoolog Petter Bøckman.
Mange reptiler er veldig spesialiserte. Skilpadden bor for eksempel inni sin egen brystkasse. – Det er en helt sprø spesialisering, men det er nettopp slike ekstreme spesialiseringer som får gjennomgå når verden forandrer seg, sier zoolog Petter Bøckman.

Bøckman håper at de myndighetene som driver med vern, nå begynner å se på hvordan vi kan beskytte krypdyra. Særlig de dyregruppene som er under størst press, som havskilpadder og krokodiller.

Mer insekter og gnagere

Til tross for at mange ikke opplever dem som svært sjarmerende, har disse kaldblodige virveldyrene en svært viktig rolle. De holder balansen i økosystemet i sjakk.

En utryddelse av disse artene kan derfor ha katastrofale følger for økosystemet, mener forskerne bak studien.

Blant annet vil vi få mye mer skadedyr i verden, som insekter og gnagere.

Kongekobraen er en giftslange som er svært utrydningstruet.
Kongekobraen er en giftslange som er svært utrydningstruet.

Fordi krypdyrene spiser skadedyr og lever så lenge som de gjør, så utgjør de en stabiliserende faktor mange steder i verden, forklarer Bøckman.

I noen miljøer er krypdyr en buffer mot oppblomstring av ubehagelige vesener. Mange pattedyr dør når det er lite mat, og da blir det få av dem. Da er det ikke så mange som kan rydde opp. Der er krypdyra bedre fordi de kan klare seg lenge uten mat.

Pattedyr vokser fort, men lever kort. Da er det ikke alltid de er der når det trengs å rydde opp. Krypdyra lever lenger og klarer seg lenge uten mat, derved har de mer stabile bestander, forklarer han.

Lite krypdyr i Norge

Nedgangen i reptiler har ikke så store konsekvenser for oss her i Norge, mener Bøckman.

– For det første er det få av dem her i Norge. Vi har bare tre slangearter og to øglearter. I tillegg er det ikke så mange mennesker som bor her. Dermed har vi mye villmark hvor de får være i fred i.

Han mener at for å bevare krypdyra i verden må vi sette av områder og la dyr få lov til å bo og utfolde seg der de hører til.

– Der har vi gjort en jobb med noen av de store pattedyrene, som neshorn og elefanter. Vi har ikke hatt samme fokus på krypdyra.

Kilde:

Neil Cox m.fl: A global reptile assessment highlights shared conservation needs of tetrapods, Nature, april 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS