Våre moderne slanger kan stamme fra arter som overlevde en av historiens største masseutryddelser.

Dagens slanger kan ha oppstått omtrent da meteoritten som utryddet dinosaurene traff jorda

Snok, giftsnok, kvelerslange og huggorm kan ha oppstått for omtrent rundt 66 millioner år siden, ifølge ny forskning.

Da Chicxulub-meteoritten traff dagens Mexico for 66 millioner år siden, utslettet den over tre fjerdedeler av alt liv på jorden. Massive trykkbølger etter kollisjonen forårsaket jordskjelv, tsunamier og massive ødeleggelser. Støvskyer dekket atmosfæren og førte til en global nedkjøling av planeten som ødela både plante- og dyreliv.

Denne katastrofale hendelsen kalles kritt-paleogen-utryddelsen og er en av de fem store masseutryddelsene på jorda.

Det var ikke bare dyra på landjorda som døde ut, men også det meste av livet i havet og plantelivet. Men noen arter klarte seg.

Forskere ved University of Bath i Storbritannia har samlet sammen data fra slangefossiler. Resultatene deres tyder på at slanger kan stamme fra familier som oppsto kort etter meteoritten som utryddet dinosaurene.

Chicxulub-nedslaget har fått navn etter området meteoritten traff i Mexico.

Små størrelser, store resultater

Forskerne har sett på bitte små strukturer i fossilene, som avstanden mellom ryggvirvler og blodårer, og sett hvordan disse forplanter seg gjennom stamtrærne.

Ved hjelp av statistiske dataprogrammer kan forskere legge inn slike mål og finne det mest sannsynlige stamtreet til fossilene, og så sammenlikne dem med moderne slanger og deres stamtrær.

Slik viser forskerne altså at mange av slangene som finnes i dag stammer fra arter som oppsto omtrent da asteroiden traff. Snokfamilien, giftsnoker, kvelerslangene og huggormer kan spores tilbake til å ha oppstått for omtrent rundt 66 millioner år siden.

Basert på disse funnene er det likevel vanskelig å konkludere med at stamfedrene til dagens slanger oppsto akkurat da asteroiden traff. De kan ha oppstått litt før og litt etter, mener Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Slange-fossil-studien er en statistikktung og typisk fylogenetisk studie, forklarer Bøckman. Altså en studie som rekonstruerer stamtrær. Slike studier tar utgangspunkt i egenskaper fordelt på en serie organismer eller i dette tilfellet slanger, og bygger stamtrær basert på det.

– For folk som ikke er vant med slike fylogenetiske studier, virker det nesten som rene magien, sier Bøckman.

Slangene klarte seg

Han mener det er lite sannsynlig at det har oppstått en haug med nye slangearter under meteorittnedslaget. Mer sannsynlig er det kanskje at slangearter som allerede eksisterte før meteoritten traff har klart seg, og så klart å spre seg videre fordi verden var såpass tom etter masseutryddelsen, mener Bøckman.

Slangene, i likhet med alt annet liv på jorden, fikk seg også en ordentlig smell av meteoritten, forteller han. Mange av de forhistoriske slangeartene forsvant. De få organismene som overlevde å jorden etter masseutryddelsen var heldige og fant en økologisk nisje som ga dem grunnlag til å overleve.

Slanger er relativt små skapninger. De kan lett grave seg ned i jorden. I tillegg var småpattedyr som mus og smågnagere de viktigste byttedyrene til slangene, blant artene som heller ikke forsvant helt etter nedslaget.

Det var særlig én slange som oppsto på det afrikanske kontinentet som greide seg særlig godt. Den spredde seg videre til det som da var på vei til å bli Asia, mens kontinentene fremdeles var sammenføyd. Der var det langt flere småpattedyr som hadde overlevd, og bestanden eksploderte, og utviklet seg til det vi kjenner som dagens slanger, forklarer Bøckman.

Det finnes fremdeles eldre slangearter som likner mer på de forhistoriske artene fra dinosaurenes tid. For eksempel skiller sandboaen seg ut fra dagens slanger, med sin atypiske hodeform og platedekkede hode, ifølge Bøckman.

Sandboaen minner om de forhistoriske slangeartene, sier Petter Bøckman.

Hadde hatt dagens slanger uten asteroiden

Flere slangegrupper har utviklet liknende former, og mange av artene vi kjenner til i dag eksisterte før asteroiden traff. Kvelerslangene har for eksempel liknet på seg selv i lang tid, og mange grupper utviklet trekk vi kjenner igjen i dagens slanger før masseutryddelsen, mener Bøckman.

Noen trekk har selvsagt utviklet seg i ettertid. Havslangene er for eksempel en av gruppene som oppsto først etter masseutryddelsen.

Slike studier er likevel nyttige for å skape et bilde av hvor store konsekvensene av asteroiden var.

– Det er et ledd i det store puslespillet om hva som skjedde da dinosaurene døde ut, sier Bøckman.

Resultatet fra studiene likner på mye vi har funnet fra før av. Jo mer forskning som blir gjort på hvilke grupper som overlevde i det store og hele, jo bredere blir bildet og vår forståelse av hva som skjedde, forteller han.

Endret 18. 10. 2021, kl. 09:52: I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at «Resultatene deres tyder på at dagens slanger kan stamme fra overlevende etter meteoritten som utryddet dinosaurene». Dette er unøyaktig, og er endret til «Resultatene deres tyder på at dagens slanger stammer fra slangearter som oppsto kort etter meteorittens nedslag».

Referanse:

Catherine G. Klein, m.fl., Evolution and dispersal of snakes across the Cretaceous-Paleogene mass extinction, Nature Communications, 14. oktober 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS