“Kom og hent meg” er blant de vanligste sms-meldingene som poden sender til foreldrene. En mye brukt melding i motsatt retning er “Hvor er du?”. Mobiltelefonen er blitt en sentral hverdagsteknologi i de fleste familier i Norge.

Med sms-er og korte telefonsamtaler har mange familier hyppigere kontakt i løpet av dagen enn de hadde tidligere, og det planlegges mindre. Moderne familier lever mer “ad hoc”, det er lett å få tak i hverandre og ta ting på sparket.

En konsekvens av mindre langsiktig planlegging er at bilbruken blir høyere. Dette er blant resultatene i prosjektet “Fysisk og virtuell mobilitet i moderne familieliv”.

- Undersøkelsene våre viser at de som bruker bilen mye også har en høy bruk av mobiltelefon, både i form av samtaler og sms, sier prosjektleder Randi Hjorthol ved Transportøkonomisk institutt.

- Mobiltelefonen er med på å begrense behovet for å planlegge de daglige aktivitetene, noe som kan være med på å generere flere reiser.

Hun understreker at selv om det kjøres mer, kan mobiltelefonen også effektivisere bilbruken, fordi en kjapp telefonsamtale kan endre reisemål eller reiserute underveis.

- Med mobiltelefonen ringer du til et individ, ikke til et lokale. Du kan nå folk uansett hvor de er, sier Telenor-forskeren Richard Ling, som har vært med på prosjektet.

- Konsekvensen av dette er at livet kan koordineres på en helt annen måte enn tidligere. Alt er mer fleksibelt og flytende.

Mer komplekst

Forskerne fra Transportøkonomisk institutt (TØI) og Telenor har foretatt to empiriske undersøkelser.

Først ble 25 familier dybdeintervjuet, deretter deltok 2000 foreldre med barn under 18 år i en landsomfattende spørreundersøkelse med de samme spørsmålene.

Målet var å finne ut noe om hvordan barnefamilier bruker moderne teknologi, som mobiltelefonen, for å organisere hverdagen, samt se på samspillet mellom telefonbruken og såkalt “fysisk mobilitet” - blant annet bilbruk.

Aktivitetsnivået i moderne familier er høyt, med foreldre i lønnsarbeid, barn hos dagmamma, i barnehage og på skole, i tillegg til diverse gjøremål på fritiden.

Behovet for fleksibel transport for å kjede alle aktivitetene sammen er stor, ifølge forskerne.

- Det er klare indikasjoner på at de daglige reisemønstrene i barnefamilier blir mer komplekse. For eksempel har den delen av daglige reiser som kan kalles følgereiser eller omsorgsreiser økt med over 60 prosent på 90-tallet, sier Hjorthol.

- Her er det en klar sammenheng mellom det å planlegge, eller heller mangel på planlegging, og bilbruk.

- De som aldri planlegger eller gjør avtaler i løpet av dagen har en signifikant høyere daglig bilbruk enn dem som planlegger en eller flere dager i forveien.

Ringer og bringer

Henting og bringing av barn til eller fra venner er det som er minst planlagt, mens transport i forbindelse med skole og barnehage er det som avtales mest på forhånd.

Omtrent halvparten av foreldrene følger/henter barna til venner en eller flere ganger i uka. Blant de yngste, som ofte har venner og møteplasser nær hjemmet, følges ofte barna til fots.

Barn og unge fra 15 år og oppover transporteres derimot nesten utelukkende med bil (90 prosent).

- Den vanligste måten å avtale følging/henting til slike ikke-organiserte aktiviteter på, er ansikt til ansikt samme dag. Bruk av fasttelefon til dette formålet er svært sjelden, sier prosjektlederen.

Undersøkelsene viser at med mobiltelefon blir det enkelt å “kalle opp” foreldrene og endre avtalen underveis. Mange sender en sms og ber om å bli hentet med bil, i stedet for å gå eller sykle, slik avtalen var.

Også avtaler om innkjøp av dagligvarer gjøres i de fleste tilfeller ansikt til ansikt. Men i likhet med transportering av barna, brukes mobiltelefonen hyppig underveis, blant annet til å endre innkjøpene.

- Avtalene om denne typiske hverdagsaktiviteten gjøres ofte når man er underveis, mens man er på farten. Man kan “dirigere” sin partner til butikken, slik at man slipper å ta en ekstra runde for å kjøpe den ingrediensen man glemte til kakebaksten, sier Hjorthol.

Også her er det en sammenheng mellom bil- og mobilbruk. De som bruker bilen flere ganger om dagen, bruker mobiltelefonen til å avtale matinnkjøpene langt oftere enn de som bare bruker bilen en til tre ganger i uka.

Skilsmissemobilen

95 prosent av barnefamiliene har minst en bil. Så å si alle foreldre, og svært mange barn, har mobiltelefon. Det er en tendens til at små barn av skilte foreldre får mobil tidligere enn andre barn.

Blant 10-åringene har 85 prosent av skilsmissebarna mobil, mens tallet for “ikke-skilsmissebarn” på 10 år er 68 prosent.

Den såkalte “samlivsbruddmobilen” gjør kommunikasjonen enklere i familier der foreldrene ikke snakker så bra sammen, og den gjør at begge voksne kan ha kontakt med barna når de ikke lenger ses daglig.

De daglige utfordringene med henting, følging og annen forflytning er spesielt stor i mange skilsmissefamilier, og dermed blir mobiltelefonen enda viktigere når logistikken skal avtales for disse familiene.

Mange familier mener at bilen er helt nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt.

Selv om mobiltelefonen også er viktig, er den ikke like avgjørende som bilen - mobilen blir viktig som et hjelpemiddel i de daglige, praktiske gjøremålene og for å holde kontakten med barna.

Men både mobil og bil er blitt en del av dagliglivet til de fleste barnefamilier, uten at det er snakk om at det ene kan erstatte det andre.

- Mobiltelefon og bil “spiller sammen”, og utfyller hverandre mer enn de erstatter hverandre, sier Randi Hjorthol.

Les mer om resultatene fra forskningsprogrammet KIM

(Ingressbildet er tatt av SXC.)