Det er spørsmålet forskerne Øystein Foros og Frode Steen ved Norges Handelshøyskole har forsøkt å finne svar på, med støtte fra forskningsprogrammet “Kommunikasjon, IKT og medier” KIM.

Sammen med Kjetil Anderson i Telenor R&D har de utgitt rapporten “The SMS Bandwagon in Norway: What Made the Market?”

Spesielt stor suksess i Norge

- SMS har blitt en overveldende suksess i hele Europa. I Norge slo SMS gjennom tidligere og ble en enda større suksess enn ellers i Skandinavia og Europa, sier Øystein Foros.

- Det tok av mot slutten av 1990-årene. I dag er SMS blitt en signifikant tjeneste som utgjør en fjerdedel av mobilselskapenes inntekter.

Han reiser spørsmål om hvorfor SMS har hatt særlig stort gjennomslag i Norge. Vi ligger nemlig relativt likt med andre land når det gjelder utviklingen i spredningen av mobiltelefoner.

- I begynnelsen var tekstmeldinger et billig alternativ til dyre mobilsamtaler. Dette var nok en vesentlig faktor for å hjelpe markedet i gang.

Felles standard

- En annen avgjørende faktor har vært at tilbyderne tidlig ble enige om felles standarder. Prisene har også vært forutsigbare og like, uavhengig av tilbyder, i motsetning til prisene på mobilsamtaler, mener Foros.

Øystein Foros er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Foros sitt spesialfelt er konkurranse- og reguleringspolitikk. I rapporten sammenligner forskerne utviklingen i Norge med andre land i Europa og USA.

Dessuten spør de seg hva som gjorde at WAP, som selskapene trodde mest på mot slutten av 1990-tallet, floppet, mens SMS person-til-person og andre innholdstjenester ble suksess på svært kort tid.

Vanskelig å plukke ut vinnere på forhånd

- Hva kan bedriftene og myndighetene lære av SMS-suksessen?

- Det viktigste er nok at det er vanskelig å plukke ut “killer applications” på forhånd. WAP floppet delvis fordi det var tungvint å ta i bruk og krevde kjøp av ny telefon.

- I SMS-markedet var det allerede telefoner ute med “overflødig” funksjonalitet. Muligheten til å sende SMS lå i GSM-standarden fra begynnelsen og det var bare et spørsmål om å ta muligheten i bruk.

- Dessuten har fraværet av forhåndsregulering nok spilt en positiv rolle, sier Øystein Foros.

Foros er opptatt av de mulighetene som ligger i integrering av kommunikasjons- og innholdstjenester. Er både markedsaktørene og myndighetene for opptatt av å tekkes dagens kunder på bekostning av fremtidens brukere?

Konferanse 24.november

Det vil han si mer om under KIM-programmets brukerkonferanse om “Nye medier - i grenselandet mellom regulering av atferd og medier” torsdag 24. november.

Programmet fokuserer ellers på blant annet videoovervåkning. Konferansen vil bli holdt i Auditorium R5 i Regjeringskvartalet (Inngang Akersgt. 59).