Hva betyr forskeres klimaråd for beslutningstakere? Her mottar klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn delrapporten fra FNs klimapanel i Klimahuset på Universitetet i Oslo i august i år.
Hva betyr forskeres klimaråd for beslutningstakere? Her mottar klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn delrapporten fra FNs klimapanel i Klimahuset på Universitetet i Oslo i august i år.

Slik reagerer klima- og miljø­ministeren på forslagsliste fra forskere

– Jeg registrerer at mange av grepene som forskerne foreslår også er sentrale elementer i regjeringens klima- og miljøpolitikk, sier Sveinung Rotevatn.

I forrige uke gikk forskere fra hele Europa ut med 16 punkter som regjeringer bør gjøre for å redde klimaet vårt.

En av forskerne mener at grepene som handler om skog, teknologi for fjerning av CO2, subsidiering av fossil energi, overfiske og gruvedrift og klimatilpasninger er de viktigste for Norge på kort sikt.

Vi spurte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hvordan han stiller seg til disse 16 kravene fra forskerne.

– Arbeidet med å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold er blant de viktigste og mest krevende oppgavene vi har, skriver han i en epost til forskning.no.

– Utspill fra forskere er viktig for å spre kunnskap og oppmerksomhet om hvordan disse problemene henger sammen.

Mener regjeringen jobber med flere punkter allerede

Forskere fra vitenskapsakademiene i Europa la fram hele 16 punkter som de mener skal redde klimaet – og dermed menneskeheten.

Mange av dem er konkrete grep myndigheter kan ta. Blant annet handler de om karbonfangst, fornybart hydrogen, bevaring av skog, rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer og elektrisitetslagring.

– Jeg registrerer at mange av grepene som forskerne foreslår også er sentrale elementer i regjeringens klima- og miljøpolitikk, slik som Langskip-initiativet for karbonfangst og lagring, satsning på hydrogen og fornybar energi, sier Rotevatn.

Langskip-prosjektet skal gjøre det mulig å fange karbondioksid og lagre det på bunnen av Nordsjøen. Staten vil bruke flere milliarder på prosjektet, viser en Stortingsmelding.

Hva vil skje på klimatoppmøte i Glasgow?

Forskerne publiserte de 16 punktene i god tid før klimatoppmøte i Glasgow, COP 26 i november.

– Vi vil gjerne nå deltakerne på dette møtet, sier Lars Walzøe, en av forskerne bak de 16 punktene.

– Et hovedpoeng for oss er at tiltak som kan være gode for det ene målet, ikke nødvendigvis er gode for det andre. Verden står overfor både en klimakrise og en biodiversitetskrise, og virkningen av mulige tiltak må vurderes i forhold til begge problemene, sier han til forskning.no.

Miljøminister Rotevatn skal delta på møtet i Glasgow.

Han sier at klimatoppmøtet må gi verden et klart signal om å øke klimainnsatsen.

– FNs klimapanel er det viktigste vitenskapelige grunnlaget. Ny kunnskap som vitenskapsakademiene viser til, er også viktig. Kunnskapen forskerne presenterer er viktig for hvordan verden skal øke klimainnsatsen, men også for å rette oppmerksomhet mot konkrete løsninger, som blir tema på COP 26, sier Rotevatn.

Forskernes 16 grep for å sikre kloden

  1. Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold (EASAC, 2017a; 2018a; 2019a; Norton et al., 2019), i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.
  2. Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår.
  3. Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder.
  4. Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader.
  5. Elektrisitetslagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene.
  6. CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt.
  7. Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp.
  8. Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp (f.eks.Stern, 2006; IPBES, 2018), handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. (WRI, 2021). Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp.
  9. Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer (EASAC, 2018c). Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet.
  10. Teknologi for fjerning av CO2: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030.
  11. Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak.
  12. Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse.
  13. Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant.
  14. Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold: Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det.
  15. Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer.
  16. Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS