1. Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold (EASAC, 2017a; 2018a; 2019a; Norton et al., 2019), i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.
2. Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår.
3. Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder.
4. Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader.
5. Elektrisitetslagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene.
6. CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt.
7. Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp.
8. Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp (f.eks.Stern, 2006; IPBES, 2018), handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. (WRI, 2021). Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp.
9. Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer (EASAC, 2018c). Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet.
10. Teknologi for fjerning av CO2: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030.
11. Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak.
12. Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse.
13. Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant.
14. Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold: Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det.
15. Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer.
16. Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?