Siste punkt på lista over grep som kan redde verden, er klimatilpasning. Vi må altså tilpasse oss ekstremværet framover. Bildet over er fra Gävle i Sverige, som for noen uker siden opplevde oversvømmelse og flom etter kraftige regnskyll.
Siste punkt på lista over grep som kan redde verden, er klimatilpasning. Vi må altså tilpasse oss ekstremværet framover. Bildet over er fra Gävle i Sverige, som for noen uker siden opplevde oversvømmelse og flom etter kraftige regnskyll.

Forskere fra hele Europa gir oss 16 punkter som skal redde menneskeheten

I et forsøk på å påvirke politikere fram mot klimatoppmøte i Glasgow i november, har forskere fra hele Europa gått sammen om 16 punkter som kan redde klimaet og menneskeheten.

Sommerens ekstremtemperaturer, med tørke, flom og brann, er et varsko om framtiden, advarer forskere fra alle vitenskapsakademiene i Europa.

De legger frem en liste med 16 punkter som kan redde klimaet vårt.

Det gjør de i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow 1. - 12. november.

Her skal verdens toppledere, som også inkluderer NATO-sjef Jens Stoltenberg og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, diskutere hvordan vi skal få ned verdens karbonutslipp.

Forskerne håper punktene deres når ut til politikerne før toppmøtet.

– Tap av biologisk mangfold og farlige klimaendringer forsterker hverandre og får katastrofale konsekvenser. Det er en ond sirkel som ikke bare fører til ekstremvær, men også fører til at matsystemer kollapser. Dette øker risikoen for farlige patogener, zoonoser (sykdom overført fra dyr til mennesker (red. anm.) og andre negative helseeffekter, sier professor Michael Norton, direktør for miljøprogrammet i de europeiske vitenskapsakademiene i pressemeldingen.

Kritiserer Europas regjeringer

De 16 punktene som forskerne legger frem, handler om alt fra hydrogenproduksjon og karbonfangst til miljøvennlig skogbruk og ren transport.

Se en liste over alle punktene nederst i denne saken.

– Utfordringene har løsninger, men så langt har det manglet politisk vilje til å implementere dem, eller beslutningstakere har valgt enkle løsninger uten å vurdere konsekvensene godt nok, sier Norton.

For selv om bildet de tegner, er dystert, ser forskerne også løsninger. De mener at å bevare og restaurere økosystemer, kan dempe klimaendringene og forbedre biologisk mangfold.

Hva er et vitenskapsakademi?

Det Norske Videnskaps-Akademi er en selvstendig, tverrfaglig og landsdekkende organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Hensikten er å fremme vitenskapens plass i samfunnet.

Alle de europeiske vitenskapsakademiene har dannet en sammenslutningen som kalles EASAC. Det er disse som nå legger fram de 16 punktene.

En bønn om endringer

Lars Walløe er norsk forsker og har ledet vitenskapsakademienes miljøprogram.

Han mener myndighetene må ta ansvar.

– Som foreldre og besteforeldre frykter vi alle det vi ser komme. Som forskere vet vi at det finnes måter å dempe de verste klimaendringene og skape muligheter for å tilpasse seg. Men det kan bare skje dersom regjeringer i Europa og over hele verden tar ansvar og viser lederskap nå, sier Walløe i pressemeldingen.

Hva er det viktigste vi kan gjøre i Norge?

Walløe mener alle de 16 punktene gjelder for Norge som for resten av verden.

Hvis han likevel må velge, er det de som handler om skog, teknologi for fjerning av CO2, subsidiering av fossil energi, overfiske og gruvedrift og klimatilpasninger de viktigste på kort sikt.

– Norge er et av meget få land i verden som har teknologiske og økonomiske muligheter til å prøve ut anlegg for karbondioksidfjerning. Det er viktig for hele verden at dette arbeidet fortsetter, skriver han i en epost til forskning.no.

Han mener også enkle økonomiske tiltak kan bremse klimaendringen og tap av biologisk mangfold, for eksempel å kutte ut økonomiske støtteordninger til oljeproduksjon.

– Mange av dagens ordninger virker motsatt vei, ifølge han.

Skog og flom

Walløe mener den norske skogen er viktig i kampen mot klimaendringene, og at vi må sikre at skogbruket oppfyller målene for klima og biologisk mangfold.

Det betyr for eksempel at skogen må få god nok tid til å vokse opp igjen, etter at den har blitt hogget ned.

I tillegg må Norge beskytte seg mot ekstremværet.

Særlig de som bor langs norskekysten, er svært sårbare for ekstremvær, ifølge Walløe.

– Offentlig planlegging av veier, havneanlegg og bygninger må tilpasse seg de klimaeffektene vi kan forvente.

Forskernes 16 grep for å sikre kloden

  1. Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold (EASAC, 2017a; 2018a; 2019a; Norton et al., 2019), i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.
  2. Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår.
  3. Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder.
  4. Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader.
  5. Elektrisitetslagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene.
  6. CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt.
  7. Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp.
  8. Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp (f.eks.Stern, 2006; IPBES, 2018), handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. (WRI, 2021). Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp.
  9. Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer (EASAC, 2018c). Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet.
  10. Teknologi for fjerning av C02: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030.
  11. Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak.
  12. Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse.
  13. Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant.
  14. Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold: Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det.
  15. Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer.
  16. Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS