Varme sommerdager kan brått bli avbrutt av styrtregn, som her i Oslo. En internasjonal forskergruppe har ved hjelp av årringer i gamle trær, gransket den virkelige sammenhengen mellom temperatur og nedbør mer enn tusen år bakover i tid. De varsler at vi med økte temperaturer kan få mer regn og oversvømmelser her i nord. (Foto: Kyrre Lien/Scanpix)
Nord-Europa blir fuktigere og Sør-Europa blir tørrere om sommeren
Men det skyldes ikke nødvendigvis menneskeskapte klimaendringer, ifølge svensk forsker.
Vi har bak oss en august som var 1,7 grader varmere og med mer regn enn normalen, ifølge Meteorologisk institutt.
– I et langt tidsperspektiv er ikke trenden med tørrere forhold i Sør-Europa og fuktigere forhold i Nord-Europa noe unikt, sier dosent Fredrik Charpentier Ljungqvist ved Stockholms universitet i en pressemelding.
En internasjonal forskergruppe som har studert sommervarmens effekter i Europa helt tilbake til år 850, antyder altså at disse endringene ikke bare behøver å være menneskeskapte.
Har gransket årringer i trær
Forskerne baserer studien sin på gransking av årringene i trær som kan være mer enn tusen år gamle. Siden 1700-tallet har de i tillegg hatt tilgang til meteorologiske data.
Slik ser forskerne hvordan høye sommertemperaturer, langt bakover i tid har hengt sammen med mer nedbør i Nord-Europa og mer tørke i Sør-Europa.
Forskerne ser faktisk hvordan dette har svingt i takt helt tilbake til år 850.
Mer fare for oversvømmelser
Forskergruppen har sammenlignet funnene sine med simuleringer andre klimaforskere har gjort av det som kanskje kan bli framtidas sommertemperaturer, tørke og nedbør i Europa.
– De nye resultatene indikerer at de simulerte klimamodellene kan ha overdrevet risikoen for at den globale oppvarmingen skal føre til tørke på grunn av høye temperaturer i Sør-Europa.
– Klimamodellene kan samtidig ha undervurdert risikoen for kraftig nedbør og oversvømmelser i Nord-Europa, advarer Ljungqvist.
Denne nye studien basert på årringene i gamle trær, peker i retning av at relasjonen mellom sommertemperaturer og tørke som vi har sett utvikle seg i Sør-Europa på 1900-tallet, faktisk kan spores helt tilbake til 800-tallet.
Den er altså ikke noe nytt for vårt tid.
Usikkerhet om nedbør og tørke
Flere forhold knyttet til global oppvarming blir klimaforskere stadig sikrere på.
Men faren for tørke noen steder og mye nedbør andre steder, er klimaforskerne mer usikre på.
Samtidig er tørke, styrtregn og oversvømmelser noe av det mange frykter mest i sammenheng med global oppvarming. Ikke minst i Norge.
Mer ekstremnedbør om sommeren
Også norske klimaforskere har vært opptatt av at varmere klima og høyere temperaturer kan føre til mer nedbør om sommeren, slik vi har sett begge de to siste somrene i Norge.
I fjor advarte klimaforsker Ketil Tunheim ved Meteorologisk institutt om at vi kan forvente mer ekstremnedbør i Norge.
– Sør- og Østlandet vil være unntaket fra trenden med økt nedbør, og disse delene av landet vil være mer utsatt for tørkeepisoder, sa han til NTB.
Samtidig viser forskning at vi nordmenn ikke er så urolige for konsekvensene av klimaendringene. Vi er mindre urolige enn både italienere og spanjoler, tyskere og irer, ifølge en undersøkelse fra 2017.
Studier av årringer i gamle trær kan gi oss ny og spennende kunnskap.
Men forskerne bak den nye studien minner selv om at dette ikke er noen eksakt vitenskap.
Kilde og referanse:
«Sommarhetta och torka i Europa under tolv århundraden». Artikkel på nettsiden til Stockholms universitet, 6. august. Artikkelen.
Fredrik Charpentier Ljungqvist m.fl: «European warm-season temperature and hydroclimate since 850 CE», Environmental Research Letters juli 2019. Artikkelen.
