Vi er mindre urolige enn både italienere og spanjoler, tyskere og irer. Nordmenn, estere og nederlendere bryr seg ikke like mye om konsekvensene av klimaendringene.

Det viser en undersøkelse med tusen deltakere i hvert av de ti europeiske landene.

Mange i Norge er nok likevel bekymret – selv om det altså er færre her enn i andre land. Undersøkelsen oppgir ikke hvor store forskjellene er mellom landene.

Eldre og kvinner mer bekymret

Det var markedsanalysebyrået TNS Opinion som gjorde spørreundersøkelsen i de ti landene i 2011. De henvendte seg til internettpaneler som er satt sammen for å representere befolkningen i landene. Forskere fra flere land analyserte resultatene.

Åtte av ti deltakere er bekymret for havforurensning og sju av ti for overfiske, noe som ikke er konsekvenser av klimaendringer.

Men nesten like mange frykter issmelting, flom, at havet stiger og ekstremværet raser. Dette kan knyttes til klimaendringer. At havet blir surt, er det imidlertid bare litt over halvparten som bekymrer seg over.

Nesten hver femte innbygger mener at klimaendringer er det mest alvorlige problemet verden står overfor. Det er omtrent like mange som i en undersøkelse fra 2009 i alle de 27 EU-landene.

• Les også: Slik får vi en verden uten klimautslipp

Men det varierer altså hvor bekymret europeerne er. Italienere er mest bekymret. Kvinner og eldre mennesker uroer seg mer enn menn og yngre. Også folk som bor langs kysten, er mer engstelige.

Eldre er for øvrig mer opptatt av å beskytte kysten ved hjelp av lokale tiltak, mens unge vil redusere utslipp av klimagasser.

Ulik mediedekning

– Det er veldig vanskelig å si hvorfor nordmenn har oppgitt lavere skår, skriver Marianne Aasen i en e-post til forskning.no.

Hun er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning og jobber med nettopp hvordan folk flest forholder seg til klimaendringer.

Studien oppgir ikke hvilke spørsmål nordmenn er mindre opptatt av.

– Man kan spekulere over flere grunner, som at folk stoler på velferdsordningene vi har og er mindre sårbare for endringer i livsgrunnlaget enn folk i andre land.

At havet stiger, kan dessuten bety mer for dem som bor i land med lav kystlinje, tror Aasen. Kanskje innenlands flommer i Norge har fått mer oppmerksomhet i forhold til stormflo ved kysten.

Mediedekningen av konsekvenser kan også variere.

– Det har vært omtalt i mediene at det kan være positive effekter av issmelting også, som åpnere hav, bedre muligheter for transport og oljeboring, skriver Aasen.

Overrasket over nordmenn

Også forskerne bak spørreundersøkelsen tror at ulik mediedekning i landene kan spille en rolle. Flest deltakere sier de får informasjon om klimaendringer fra TV.

Forskerne synes det er interessant at nordmenn er blant de minst bekymrede, ettersom vi ligger ganske nær iskanten.

Men issmelting er kanskje ikke noe nordmenn flest opplever som en umiddelbar trussel i sine liv. Konsekvensene av klimaendringer kan oppfattes som ganske fjerne, ifølge Per Espen Stoknes, som forsker på klimapsykologi ved Handelshøyskolen BI.

– Mange tenker nok at det er fint med varmere vintre, for eksempel, sa han til NRK i 2014.

Da viste en undersøkelse fra Ipsos MMI at 40 prosent av nordmennene var bare litt bekymret for klimaendringer. 13 prosent var ikke bekymret i det hele tatt.

Klamrer seg til dikene

Ifølge Norsk Monitors målinger dalte nordmenns bekymring for klimaendringer mellom 2007 og 2015. Også i disse undersøkelsene kommer vi dårlig ut i forhold til andre europeiske land, forteller Aasen.

Statistikk viser at mange tenker at klimaendringene ikke vil påvirke dem personlig og at de derfor ikke spiller noen rolle.

Men selv ikke innbyggerne i det flate Nederland ser ut til å være nevneverdig bekymret for at havet stiger. Forskerne forklarer det med at myndighetene allerede har gjort mange tiltak som beskytter befolkningen mot flom, som å bygge diker.

I Nederland er 28 prosent opptatt av å beskytte kysten, mens bare ni prosent er det i Norge.

Forstår ikke forsuring

Kunnskapsnivået ser generelt ut til å være ganske bra i landene, skriver forskerne. Men det er ifølge deltakerne selv. De ble spurt hvor godt informert de følte seg på ulike områder.

Selvrapportert kunnskapsnivå kan være et problem i slike undersøkelser. For eksempel sier kvinner typisk at de kan mindre enn menn om klimaendringer.

Forskerne påpeker paradokset ved at mange sier at de vet lite om forsuring av sjøen, samtidig som en hel del hevder å vite når den kommer til å påvirke livet i havet.

En av tre i Norge og Storbritannia sier derimot at de ikke vet når det kommer til å skje, mot bare 18 prosent av innbyggerne i alle landene sett under ett.

Noen kontrollspørsmål som måler hva deltakerne faktisk kan, bekrefter at de vet en del, men avslører også at europeere ikke helt forstår hva klimaendringer gjør med havet.

Når de blir bedt om å nevne tre virkninger av klimaendringer på hav og kyst, sliter de fleste med å komme på mer enn én. Det vanligste svaret er at havet stiger. Like mange krysser av for «ingenting» og «jeg vet ikke».

– Bekymringsfullt

Nesten en av tre tror at havtemperaturen har steget mer enn to grader de siste 100 årene. Dette er derimot noe fagfolk frykter at kommer til å skje i løpet av de neste 100 årene.

– Dette er svært bekymringsfullt, for om de tror at disse endringene allerede har skjedd, hvilken motivasjon har de for å kreve handling for å hindre slike endringer, spør Carlos Duarte i en pressemelding. Han leder Red Sea Research Center i Saudi-Arabia og er en av forskerne bak den nye studien.

Marianne Aasen ved Cicero påpeker at feiloppfatningen ikke sier noe om hvor opptatt innbyggerne er av endring. Kanskje de tror det kan bli enda verre?

– De måtte ha spurt om hva folk er villige til å gjøre eller godta av politikk for å vite om det er så ille, skriver hun i e-posten til forskning.no.

Det er nettopp dette hun og kolleger skal finne ut i et nytt prosjekt ved Cicero. Forskerne vil vite hvilke virkemidler for utslippskutt nordmenn er villige til å akseptere i hverdagen sin og som er gjennomførbare for politikerne.

Ifølge den europeiske undersøkelsen, er nordmenn blant dem som i størst grad støtter opp om klimaforskning. 25 prosent mener det er blant de tre viktigste prioriteringene framover.

Flere klimaskeptikere?

Også når det gjelder troen på at klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, er det forskjeller mellom landene. Det ser ut til å være litt flere i Norge og Estland som tror at naturen spiller hovedrollen enn i de andre landene.

Forskerne vet at det aller meste av temperaturøkningen de siste 100 årene skyldes menneskelig aktivitet, forklarer Marianne Aasen. Temperaturen på jorda har blitt hele én grad varmere, og har aldri økt så fort siden menneskene dukket opp.

• Se video: Hvordan oppdaget vi menneskeskapte klimaendringer?

Likevel svarer nærmere hver femte nordmann «hovedsakelig naturlig» eller «bare naturlig» om årsakene til klimaendringer. Snittet for alle landene er åtte prosent.

Men det er svært få som tror at klimaendringer utelukkende skyldes naturlige svingninger. Ut fra undersøkelsen er det umulig å se hvor mange som eventuelt har svart at klimaendringene ikke finnes. Dermed er det vanskelig å vite hvor mange klimaskeptikere det er i de ulike landene.

Marianne Aasen tror en del av de som svarer «hovedsakelig naturlig», tenker på den naturlige variasjonen i klimaet fra år til år.

– Jeg synes det er mest interessant å se på gruppen som svarer at det kun er naturlige variasjoner, og som altså avviser menneskelig påvirkning. Her er ikke forskjellene mellom landene så store.

Referanse:

Paul J. Buckley mfl: Ten Thousand Voices on Marine Climate Change in Europe: Different Perceptions among Demographic Groups and Nationalities. Frontiers in Marine Science nr. 4, 11. juli 2017. Doi: 10.3389/fmars.2017.00206.