Våtere og villere, men hvilken retning går stormene? Svaret henger blant annet på utfallet av dragkampen mellom skyer som kjøler og skyer som varmer.  (Foto: Jose M.B, cc-by-2.0)
Våtere og villere, men hvilken retning går stormene? Svaret henger blant annet på utfallet av dragkampen mellom skyer som kjøler og skyer som varmer. (Foto: Jose M.B, cc-by-2.0)

Dragkamp om været på Vestlandet

Hvor går stormene? Sørover eller nordover? Svaret dras i motsatte retninger av naturkreftene.

Publisert

Været er et populært samtaleemne på Vestlandet. Ikke uten grunn. Her skifter det mellom sol og regn raskere enn du kan snu kappa etter vinden.

En dag med vrengt paraply i Bergen er nok til å tro på at klimaet blir våtere og villere av menneskets dårskapelige omgang med drivhusgasser. Men klimaforskerne er mer nøkterne.

Færre, men våtere vinterstormer

– Det er svært sannsynlig at det blir våtere, skriver Camille Li til forskning.no. Hun er forsker ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.

Videre kan det bli færre vinterstormer, men de som kommer, kan bli våtere og kraftigere i Sør-Norge.

Steile fronter

Li er likevel mest opptatt av å få fram usikkerheten i spådommene.

– Det er vanskelig for oss forskere å stå ved enkle budskap. Vi kjenner alle usikkerhetene, skriver Camille Li til forskning.no.

Denne usikkerheten er likevel ikke bare en intetsigende, grå tåke av manglende kunnskap.

Snarere ligner usikkerheten på kreftene bak stormene. Steile fronter står mot hverandre.

Værbølgene slår mot verdens kyster: Animasjonen viser transport av vann i atmosfæren fra september til november 2014. De hvite skyggene er vanninnhold i lufta, rosa skygger er fordampning mens blå skygger er nedbør. (Video: Mats Bentsen, Bjerknessenteret for klimaforskning.)

Dragkamp

Disse kreftene drar stormene i hver sin retning. Noen drar stormene lenger nord. Andre drar stormene sørover. Noen gjør dem svakere. Andre gjør dem sterkere.

– Norge sitter på enden av den svært aktive stormbanen i Nord-Atlanteren, som vi på vestkysten vet så altfor godt, skriver Li. Utfallet av dragkampen kan altså få stor betydning for Norge.

Sola lager stormene

Hvilke krefter er det som drar? Det grunnleggende viktigste svaret er enkelt: Temperaturforskjeller, skapt av varmen fra sola.

Uten varmen fra sola ville vi faktisk ikke hatt stort til vær på jorda i det hele tatt. Det er når varmen fra ekvator møter kulda fra polene at lufta flytter på seg. Det blåser opp – noen ganger til storm.

Men hvilken vei går vindene? Det er like vanskelig å forutsi som strømningene i en suppegryte på kokeplata.

Skyene har skylda

Noen store mønstre kan vi kanskje finne. Men alle de mindre virvlene er ganske kaotiske. Virvlene i den sydende atomosfæren er ikke enklere.

Seinsommeren 2015 kom klimaforskere sammen fra alle verdenshjørner for å se system i kaos så langt det lot seg gjøre. Hva visste de og hva visste de ikke om stormbaner og klimaendringer?

Resultatet har blitt en artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience. Li er en av forfatterne. Ut av den sydende suppegryta av jetstrømmer, virvler og kvasigeostrofiske modeller trekker vi opp en saftig bit av forståelighet: Skyene har skylda!

Skyer kan stanse noen av solas stråler (hvite). Da blir det kaldere. Når jorda varmes opp, stråler den ut mer langbølgede infrarøde stråler (røde). Skyene speiler disse tilbake til jorda. Det kalles drivhuseffekten. Denne figuren er hentet fra en multimedia som forklarer drivhuseffekten nærmere og lar deg variere mengden av drivhusgasser. Prøv den her! (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no) (Foto: (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no))
Skyer kan stanse noen av solas stråler (hvite). Da blir det kaldere. Når jorda varmes opp, stråler den ut mer langbølgede infrarøde stråler (røde). Skyene speiler disse tilbake til jorda. Det kalles drivhuseffekten. Denne figuren er hentet fra en multimedia som forklarer drivhuseffekten nærmere og lar deg variere mengden av drivhusgasser. Prøv den her! (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no) (Foto: (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no))

Skyer som kjøler, skyer som varmer

I alle fall delvis. Eksempelet med skyer – nærmere bestemt de på høye breddegrader nær polene – viser nemlig hvordan denne dragkampen står mellom motsatt rettede naturkrefter.

Skyer skygger for solstrålene. Da blir det kaldere. Men skyer nær polene kan også virke som drivhusvegger og holde på varmen som sola har gitt jorda.

Kortbølget lys

Når skjer det ene og når skjer det andre? Det avhenger av strålene. Noen er kortbølgede, andre er langbølgede.

Hvitt sollys er kortbølget. En typisk lysbølge har en lengde på bare 0,6 tusendels millimeter. Noen er litt kortere, andre litt lengre.

Det kan vi se når regnbuen sprer dem utover, fra kortere blå bølger til lengre røde lysbølger. Disse korte lysbølgene varmer opp jorda – særlig når ikke skyene stenger for dem.

Men noen bølger er mye lengre enn regnbuens farger.

Langbølget varmestråling

Disse bølgene kan ikke øyet se, men huden vår kan kjenne dem – for eksempel fra en kokeplate. Eller fra et varmt svaberg som har stekt i de kortbølgede strålene fra sola.

Denne varmestrålingen kalles infrarød stråling. Det betyr at de er bortenfor de røde fargene i regnbuen. De har enda mye lengre bølger enn rødt.

Lys, røntgen, infrarødt, radiobølger – alt dette er elektromagnetiske bølger som også går gjennom tomt rom, altså verdensrommet. Jo varmere noe er, desto kortere er bølgene de sender ut. Sola holder flere tusen grader på overflaten, og sender ut ganske kortbølget synlig lys. De stanses av skyer. Jorda blir oppvarmet av sola, men heldigvis ikke til sånne temperaturer. Derfor stråler jorda ut mer langbølgede infrarøde varmestråler. De speiles tilbake av skyer. Det kalles drivhuseffekten. (Foto: (Figur: or 	Inductiveload, NASA. CC ASA 3.0, bearbeidet av forskning.no))
Lys, røntgen, infrarødt, radiobølger – alt dette er elektromagnetiske bølger som også går gjennom tomt rom, altså verdensrommet. Jo varmere noe er, desto kortere er bølgene de sender ut. Sola holder flere tusen grader på overflaten, og sender ut ganske kortbølget synlig lys. De stanses av skyer. Jorda blir oppvarmet av sola, men heldigvis ikke til sånne temperaturer. Derfor stråler jorda ut mer langbølgede infrarøde varmestråler. De speiles tilbake av skyer. Det kalles drivhuseffekten. (Foto: (Figur: or Inductiveload, NASA. CC ASA 3.0, bearbeidet av forskning.no))

Drivhuseffekten

Jorda sender denne langbølgede infrarøde strålingen fra seg igjen. Kortbølget sollys inn – langbølget infrarød stråling ut – hvis ikke skyene nær polene stenger.

Da speiles nemlig de infrarøde strålene tilbake mot jorda. Jorda blir varmere. Dette kalles drivhuseffekten.

Usikkert utfall

Det er altså en dragkamp mellom skyer som kjøler ned jorda og skyer som holder på varmen fra jorda. Denne dragkampen har et usikkert utfall.

Modellene spriker, ifølge artikkelen i Nature Geoscience. Vil stormsentrene gå nordover eller sørover? Nord ser ut til å ha et overtak, ifølge Li.

Mot nord, men hvor langt?

– De beste klimamodellene er enige om at hvis vi fortsetter å slippe ut CO2 som i dag, så vil jetstrømmen bevege seg nordover, skriver hun til forskning.no.

Jetstrømmen er kraftige vinder høyt oppe i atmosfæren som påvirker hvor stormbanene går.

– For Nord-Atlanteren er det klar usikkerhet om hvor stor denne forskyvningen mot nord vil være, fortsetter Li.

Årsaken er at modellene spriker om hvordan temperaturen vil forandre seg på havoverflaten og oppover gjennom atmosfæren.

Klimavarsel og værvarsel

Li vil også gjerne få fram likheter og forskjeller mellom et værvarsel og et klimavarsel. Både værvarsler og klimavarsler kan skjelne ett sted fra et annet – for eksempel Bergen.

Forskjellen er at klimavarslene ser lengre tidsrom under ett, mens værvarslene gjelder fra time til time.

– Et klimavarsel handler om det totale antallet og styrken på stormer som går over Bergen i et lengre tidsrom, for eksempel et år eller et tiår, skriver hun.

Klimavarselet kan altså fortelle hvor mye regn det er i gjennomsnitt en bestemt måned eller årstid. Det er interessant for noen, men ikke andre.

– Hvis du er turist og planlegger en tur til Bergen, så bryr du deg om klimavarselet. Det forteller deg at mai måned er den beste hvis du vil unngå regn, skriver hun.

– Hvis du bor i Bergen, bryr du deg for det meste heller om værvarselet, fortsetter Li.

Referanse:

T. A. Shaw m.fl: Storm track processes and the opposing influences of climate change, Nature Geoscience, 29. August 2016, DOI: 10.1038/NGEO2783, sammendrag.