Forrige vinter økte blandingen av nedkjølt overflatevann med varmere vann i havdypet sterkt i Nord-Atlanteren. Dette kan være et resultat av den massive nedsmeltningen av havisen i Arktis sommeren 2007.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Økt smelting av havis i Arktis sommeren 2007 kan ha bidratt til mer havis om vinteren utenfor Grønland, så kalde vinder føyk langt ut over isen, til havområdene hvor blandingen foregår."
Nedsynking av kaldt vann presser opp varmere vann fra dypet, og kalles for en konveksjon på fagspråket.
Konveksjonen i Nord-Atlanteren har vært meget svak det siste tiåret, men ser nå ut til å ha tatt seg opp igjen, i alle fall forrige vinter.
To uavhengige studier har nå kommet frem til at konveksjonen økte kraftig i denne perioden.
Del av strømsystemet
Mange forskere mener at konveksjonen i havet utenfor Grønland er med på å opprettholde Golfstrømmen, som frakter varmt vann opp langs norskekysten, og gjør klimaet her til lands levelig, også for de av oss som ikke er utstyrt med tykk, hvit pels.
En av forutsetningene for sterk konveksjon i områdene rundt Grønlandk, er kalde vintere.
Når lufttemperaturen om vinteren er lav nok, vil den kjøle ned overflatevannet i havet. Det nedkjølte overflatevannet synker, og blander seg med det varmere vannet lenger ned.
Det varmere vannet i dypet blir til gjengjeld presset opp av de synkende kalde vannmassene, til det når overflaten. Der blir det avkjølt, synker, og slik går altså runddansen.
Har advart
Dersom vintertemperaturen i arktiske strøk øker, vil dette naturlig nok dempe miksingen av vannmassene, og forskere har advart om at det vil kunne svekke golfstrømmen.
Den puslete konveksjonen de siste ti årene har derfor vekket en del bekymring.
Norske forskere har imidlertid nylig publisert resultater som viser at vår egen gren av Golfstrømmen, som snur oppe i Norskehavet et sted, er stabil.
Og nå har altså to forskergrupper helt uavhengig av hverandre funnet at konveksjonen i Labradorhavet vinteren 2007/2008 tok seg kraftig opp.
Forskergruppene kommer fra henholdsvis Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts og Bedford Institute of Oceanography i Nova Scotia, Canada.
Flytere
Resultatene er blant annet basert på data fra såkalte flytere (floats). Dette er en slags bøyer som kan la seg synke ned i havet, for så å flyte kontrollert opp igjen mens de samler data.
Begge forskergruppene har benyttet seg av flytere fra et stort prosjekt som heter ARGO, og som består av 3000 flytere som tumler rundt i verdenshavene.
Annonse
I tillegg har forskerne fra Bedford instituttet i Canada brukt data fra et årlig tokt, som gjennomføres i Labradorhavet, vest for Grønland.
Forskerne rapporterer at konveksjonen strekker seg ned til dyp på 1600-1800 meter, som er betydelig dypere enn det som har vært vanlig de siste årene.
Den kraftige miksingen har resultert i at temperaturen i vannet har sunket for første gang siden 1994.
Uvanlig kald luft
Årsaken til denne økningen i konveksjon antas å være uvanlig lave lufttemperaturer, så spørsmålet blir da hvorfor var det så kaldt utenfor Grønlandskysten forrige vinter?
Kjetil Våge i Massachusetts og hans kolleger mener at værsystemene alene ikke kan ha forårsaket den ekstra kalde vinteren, med lufttemperaturer på 5-6 grader under gjennomsnittet for de siste syv årene.
De tror at deler av havet utenfor Grønland har frosset på grunn av at havet ble tilført ekstra mye ferskvann sommeren 2007, da havisen i Arktis smeltet ned til et foreløpig minimum.
Når havet dermed lettere frøs til is når vinteren kom, kunne kalde vinder fra fastlandet nå langt ut, uten å bli varmet opp av sjøen.
Dermed var vindene som blåser over havet der miksingen av vannmasser foregår, kaldere enn vanlig, og konveksjonen tok seg opp.
Det er imidlertid usikkert om den økte konveksjonen vil fortsette permanent, eller om det bare er et midlertidig blaff.
