CO2-utslipp i atmosfæren vår
CO2-utslippene på 1830-tallet var om lag 280 ppm.
I 1990 var de 295 ppm.
(ppm er en angivelse av konsentrasjon på samme måte som for eksempel prosent. ppm står for 'deler per million' – Parts Per Million – og tilsvarer 1 prosent av 1 prosent av 1 prosent.)
I dag er konsentrasjonen av CO2 i den globale atmosfæren 403 ppm og fortsatt stigende.
Den største stigningen har skjedd de siste 50 årene.
Naturens klimaarkiv – indirekte data
Forskerne har bare registreringer av meteorologiske data for de siste 200 år, da folk begynte å måle regn, vind, temperatur og atmosfærisk trykk.
De indirekte dataene omfatter for eksempel iskjerner, årringer, sedimenter fra bunnen av sjøer og hav og stalagmitter fra huler.
Disse har registrert hvert sitt klimaaspektet på det tidspunktet de ble dannet.
For eksempel er årringene smalere i perioder med tørke, og iskjernenes kjemiske sammensetning er tydeligvis forandret, når klimaet har vært varmere eller kaldere før i tiden.
Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.
Ny forskning kan tyde på at den globale oppvarmingen ikke er et så nytt fenomen om mange av oss tror.
Faktisk begynte den for 180 år siden, ifølge forskerne bak en ny studie som er publisert i Nature.
Studien konkluderer med at menneskeheten har hatt en målbar effekt på klimaet siden industrialiseringens begynnelse, og at klimaet reagerte på en relativt liten mengde drivhusgass i forhold til hva vi ser i dag.
– Det helt nye og spennende er at vi allerede på 1830-tallet kan se effekten av menneskeskapt oppvarming – først i tropene og så i den arktiske regionen. Det er tidligere enn det vi ellers har trodd og forventet.
Det sier en av forskerne bak studien, førsteamanuensis Helena Filipson ved Lund Universitets geologiske institutt.
– Vi ble veldig overrasket over å finne at vi kan registrere starten på oppvarmingen så tidlig, fordi utslippene av drivhusgasser var så mye mindre da enn de er i dag, og fordi klimaet reagerte så raskt, sier hun.
Professor Marit-Solveig Seidenkrantz fra Aarhus Universitets Institut for Geoscience er enig. Hun er også medforfatter på studien og forklarer:
– Den industrielle revolusjonen satte fart fra om lag 1750, så vi ble veldig overrasket over å se så tidlige klimasignaler.
Klimaet mer følsomt enn antatt?
Førsteamanuensis Lisa Alexander fra University of New South Wales som forsker på atmosfæren, men som ikke var med på studien, er fascinert av resultatene.
– Det er en svært interessant artikkel. Hvis det er sant, kan vi skimte menneskeskapte fingeravtrykk på de regionale temperaturene mye tidligere enn studier før har målt, skriver hun i en e-post til ScienceNordic.
Hun legger til:
– Det er viktig fordi det kanskje indikerer at klimaet vårt er mer følsomt overfor drivhusgassene enn tidligere antatt, noe som selvfølgelig har implikasjoner for estimatene våre av den fremtidige globale oppvarmingen.
Den førindustrielle perioden må kanskje endres
I fjor signerte 197 ledere fra hele verden en klimaavtale som ble inngått ved klimakonferansen COP 21.
Det overordnede målet med avtalen er å redusere utslippet av CO2 og holde en kurs mot en maksgrense på 1,5 graders temperaturstigning over den førindustrielle gjennomsnittstemperaturen.
Men hvilken periode som skal være den førindustrielle referanseperioden, blir fortsatt diskutert av klimaforskerne.
Perioden omkring 1880 til 1900 er mye brukt, og det er også på denne tiden at de meteorologiske klimaregistreringene startet.
Men de nye resultatene antyder at dette er altfor sent.
– Denne perioden befinner seg fortsatt innenfor den tidsrammen hvor vi forårsaket klimaendringer på grunn av drivhusgasser.
– Vi endrer det bare litt fordi det bare var en liten stigning i drivhusgassene, men det er fortsatt en bakenforliggende faktor som vi ikke har tatt hensyn til enda, sier førsteamanuensis og hovedforfatter på studien, Nerilie Abram fra Australian National University.
Registrerte klima gjennom 500 år
Det internasjonale forskerteamet bak den nye studien startet med ett enkelt spørsmål:
Når startet den globale oppvarmingen?
– Det er et veldig viktig spørsmål, og det viser seg at vi ikke kan besvare det ved hjelp av registreringer av observasjonene våre av det fra 1900-tallets klimaendringer, sier Abram.
Sammen med kollegene sine analyserte hun 500 års publiserte klimadata som var rekonstruert fra de såkalte naturlige klimaarkivene, som kan si noe om fortidens klima.
– Vi brukte blant annet iskjerner, årringer i trær, og koraller som alle registrerte hvert sitt klimaaspekt på det tidspunktet da de ble dannet. Med klimamodell-simuleringer fra de siste 500 årene kunne vi fastslå nøyaktig når den seneste oppvarmingen begynte, forklarer Abram.
Hva forårsaket den tidlige oppvarmingen?
Selv om det ikke hersker tvil om at den globale oppvarmingen er forårsaket av menneskeskapte drivhusgasser i atmosfæren, er det også andre faktorer i sving.
Det er de såkalte naturlige drivkreftene som for eksempel vulkanutbrudd eller variasjoner i den mengden energi som solen avgir. Disse faktorene tok forskerne med i beregningene sine.
Nerilie Abram og teamet hennes analyserte en lang rekke klimamodell-simuleringer og alle de forskjellige naturlige drivkreftenes effekt for å finne årsaken bak den tidlige oppvarmingen.
– Vi har funnet at hvis vi utfører klimasimuleringene med alle de naturlige drivkreftene – blant annet vulkanutbruddene og drivhusgassene – så gjenskaper vi oppvarmingens frembrudd, som vi tydelig kan se i reproduksjonene særlig i de tropiske havene og over den nordlige halvkule, sier Abram.
– Men vi fant også at hvis vi ser på klimasimuleringene som er gjort utelukkende med drivhusgassene og uten at de ekstra naturlige drivkreftene blir inkludert i modellene, så ser vi fortsatt denne tidlige oppvarmingen under industrialiseringen.
– Og det er her vi kan begynne å tilskrive drivhusgassene den tidlige oppvarmingen, er Abram.
Her presenterer studiens hovedforfatter Nerilie Abram forskningen. (Video: Australian National University via YouTube)
– Studien feiltolker data
Men atmosfæreforsker ved Penn State University i USA, professor Michael Mann, er ikke overbevist.
Han påpeker at den tidlige oppvarmingen fant sted kort tid etter en kjølig periode som to store vulkanutbrudd året før, ofte får delvis skyld for.
Ved å sammenligne den veldig tidlige oppvarmingen med den kjølige perioden overdriver den nye studien hvor mye som datidens oppvarming var forårsaket av drivhusgassene, mener Mann.
– De feiltolker den store nedkjølingen i begynnelsen av 1800-tallet som var forårsaket av to store vulkanutbrudd, og bruker det som et lavt utgangspunkt.
– Deretter argumenterer de for at det var mer menneskeskapt oppvarming i forhold til det lave utgangspunktet på 1800-tallet. Det er å blande sammen drivhusgassoppvarming med reaksjonen på vulkanutbruddene, skriver han i en e-post til ScienceNordic.
Han er enig i at den globale oppvarmingen sannsynligvis startet på midten av 1800-tallet, og at den ble forårsaket av drivhusgassene. Men han mener det må andre statistiske teknikker til for å avsløre årsaken bak den tidligere oppvarmingen.
«Vitenskap fungerer ved å teste ideer»
Men Nerilie Abram og medforfatterne hennes mener tolkningen de har gjort er god.
– Vår umiddelbare reaksjon var den samme. Men i takt med at vi fortsatte å teste datasettene og metodene våre, sto det klart at vi ikke trenger de store utbruddene i begynnelsen av 1800-tallet for å forklare den tidlige oppvarmingen, sier Abram.
– Forskning fungerer ved å hele tiden tvile på dataene og fortolkningen.
– Så selv om teamet vårt har kommet frem til en annen konklusjon enn Michael Mann, så tror jeg vi alle er enige om at vi bør ta med det 1800-tallet med i beregningene hvis vi vil se hele bildet av hvordan mennesket har endret jordens klima.
Oversatt til dansk av Stephanie Lammers-Clark.
Oversatt til norsk av Marianne Nordahl
