– Våren kommer definitivt tidligere nå enn før, slår klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk Institutt fast.

«Før» vil si for 40 år siden. Bare siden 70-tallet har vårtemperaturen her til lands steget med 1 til 1,5  grad. Vi sier det er vår når det er plussgrader hele døgnet, hvis vi skal følge den meteorologiske definisjonen på begrepet.

I mai 1975 var gjennomsnittstemperaturen i landet 11,3 grader, mot 12 grader i fjor.

– Tallmaterialet vi har er tydelig og forteller oss at våren kommer tidligere. Hvor mange dager eller uker tidligere er vanskelig å si, men det er ingen tvil om at vinteren spises i begge ender, sier Hygen.

Tidlig vår i Nord-Sverige

I Sverige er det registrert at våren har hatt det travelt i år, også nord i landet. Det baserer svenskene på observasjoner av blant annet tidspunkt for løvsprett. Det årlige prosjektet «Vårkollen» - hvor folk fra hele landet rapporterer inn tidlige vårtegn til Svenska Botaniska Föreningen - avdekket rundt 4000 observasjoner av hestehov, blåveis, hvitveis, bjørk og hegg i blomstring til Valborgsaften, som vil si kvelden før 1. mai.

• Les også: Flere selvmord med mye pollen

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble tilsvarende aktivitet gjort i Sverige. Det gjør at svenskene har et sammenligningsgrunnlag som forteller at våren har flyttet seg 70-80 mil nordover sammenlignet med for 100 år tilbake, hvis man legger tidspunkt for løvsprett til grunn. Les også

Klar tendens

Her til lands finnes ikke tilsvarende forskningsprosjekt, men forsker Anne Kjersti Bakken ved fenologisk hage i Kvithamar ved Trondheimsfjorden sier at vi også der ser en tendens til at bladene på bjørka spretter tidligere enn før.

– Vi har tallmateriale fra 1964 og fram til i dag på løvsprett. Det er ikke store variasjoner vi ser. For eksempel så vi løvsprett den 7. mai i 1964, mens vi i år har registrert samme hendelse den 11. mai. Men går vi inn i tallmaterialet i sin helhet, ser vi at det er en trendlinje mot stadig tidligere løvsprett, sier hun.

Én måned tidligere ute

På Kise i Nes i Hedmark har de registrert barmarksdatoen, altså dato for når snødekke er borte, siden 1960. Den største endringen sees etter 1988, forteller forsker Hugh Riley i Biofosk.

• Les også: Værforskernes ukjente hjelpere

– For perioden fra 1960  i sin helhet er det i dag snøbart her cirka en måned tidligere enn i 1960, sier han.

Også i Ullensvang i Hardanger ser de at våren har hastverk. Seniorforsker Mekjell Meland i Bioforsk har registrert frukttrær i rundt 25 år, og bekrefter at trærne blomstrer tidligere nå enn før.

Lang vekstsesong

– Da jeg var guttunge, som er noen år siden, hadde vi en tommelfingerregel som sa at morelltrærne blomstret til 17. mai, mens epletrærne kom en uke senere. I år har vi registrert at epletrærne blomstret den 11. mai, mens morelltrærne kom dagen etter, forteller 62-åringen.

Meland sier at de i fjor hadde sen blomstring i Hardanger, men at det ikke er beskrivende for tendensen de siste årene.

– For eksempel blomstret morellene den 22. mai 2013, mens de i fjor blomstret den 22. april. Men alt i alt ser vi tidlig blomstring, og vi får lengre vekstsesong - på godt og vondt, sier han.

Varmere i hele verden

Hans Olav Hygen ved Meteorologisk Institutt sier at den tidlige våren et resultat av den globale oppvarmingen.

– Når vi ser fra tiår til tiår, registrerer vi en markant endring. Det er en menneskeskapt oppvarming. Vi må gjøre radikale grep om dette skal stoppes, sier han - som er bekymret for utviklingen.

• Les også: Slik kan vinteren bli på Østlandet i fremtiden

– På sikt vil det bli varmere i hele verden. Norge isolert sett vil ikke få de helt store negative konsekvensene, men vi vil merke det på kraftigere nedbør og dårligere skiføre. Enkelte soner i verden vil bli ubeboelige, sier han.

Hygen vil ikke spå om årets nasjonaldag blir varmere i år enn den var i 1975. Men han er sikker på at klimaendringene har gjort at perioden rundt 17. mai får en høyere temperatur.

– Uten tvil. Våren kommer tidligere, sier Hans Olav Hygen.

Referanse:

Vårkollen 2015