I året 1812 døde grisene på et jorde utenfor Hamar av kulde – midt på sommeren. I år 2014 kan vi vente den første lauvspretten på bjørka allerede nå i mars. Endrer klimaet seg?

Uvanlig mildt vær denne vinteren har fått mange til – nok en gang – å spørre seg om hva som egentlig skjer med klimaet. Er det mye mildere vintre nå enn tidligere?

For å få gode svar på spørsmålet, trenger vi historiske klimadata. Langt tilbake i tid.

I Norge har vi egentlig bare systematiske registreringer av klimaet 110-150 år bakover i tid. Men takket være mange frivillige og værinteresserte privatpersoner – rundt omkring i hele Norges land – har vi værobservasjoner helt fra 1700-tallet.

Gull for forskerne

Elin Lundstad har besøkt mange av de 250 som gjør værobservasjoner rundt omkring i Norges land, for å gi dem faglig oppfølging. (Foto: Meteorologisk institutt)

Meteorologisk institutt har de siste ti årene jobbet jevnt og trutt med å digitalisere gamle observasjoner fra de meteorologiske målestasjonene. For først når observasjonene ligger i et søkbart dataarkiv, blir de for alvor nyttige for forskerne.

Forsker Elin Lundstad ved Meteorologisk institutt, som jobber med historiske klimadata, har allerede funnet mye gull i det historiske materialet.

Fra hun skrev sin hovedoppgave på begynnelsen av årtusenskiftet, har Lundstad ofte sittet med nesen begravd i dagbøker med sirlig gotisk skrift. Her har værobservatører notert alt fra museøresprett på bjørka og den første hestehoven, til skuronn, høstedatoer, vind, islegging eller isløsing på vann, regn og temperatur.

– Jeg må ofte bruke lupe for å kunne se hva folk har skrevet ned, forteller Lundstad.

Hun behøver også et trenet øye og erfaring for å kunne konvertere fortidens registreringer til dagens målemetoder.

Begynte på 1700-tallet

Det var da Lundstad skulle ta fatt på sin hovedoppgave, hun fikk tips om en helt spesiell tidsserie med værobservasjoner.

Familien Todderud på Åker gård utenfor Hamar har ført gårdsdagbok i en årrekke, fra 1748 til 1835, i tre generasjoner. Her er det skrevet ned alt fra observasjoner om vær til kommentarer om selve gårdsdriften.

Det kunne være utsagn som “Normalt slått i år på grund av gode Somerdager” eller “grønsakene skadet av frost i august”.

Det ble ført en nitid logg, forankret i militær tradisjon og disiplin.

Det var her Lundstad kom over noen ekstreme observasjoner – som at griser døde av frost på åkeren midt på sommeren.

– Mye tyder på at vi på begynnelsen av 1800-tallet (1807-1817) hadde en ekstremt kald periode i Norge. Da eidsvollsmennene var på reisefot våren 1814 kan det ha vært en både kald og strabasiøs reise for mange av dem.

Mye tyder også på at det på 1800-tallet var mindre variasjon i været fra år til år enn hva det er i dag. Både somrene og vintrene var kaldere.

– Isen på Mjøsa la seg hver eneste vinter i disse dagbøkene. Fra 1990-årene ble det sjeldnere at isen la seg over hele Mjøsa.

Samme familie registrert siden 1922

I dag er det 350 observatører, fordelt over hele Norge, som gjør værobservasjoner av forskjellig slag for Meteorologisk institutt.

Geir Vatne ved Vassvatnet i Lurøy på Helgeland er en av dem.

Hans oldefar, Ludvig Nilsen begynte som observatør i 1922. Han registrerte temperatur, nedbør, vind og snødybde.

Geir Vatne er nå fjerde generasjon på gården som gjør denne verdifulle jobben for norsk værstatistikk. Familien har altså foretatt disse registreringene hver eneste dag i nesten hundre år. Reiser de på ferie, må de få noen til å registrere for seg.

– Vi har opplevd det som en interessant og givende jobb fordi vi er interessert i været, sier Vatne.

Han håper at også femte generasjon Vatne vil overta registreringene når han ikke er der lenger.

Vatne-familien kan vise til flere nedbørsrekorder for i Vassvatnet i Lurøy. I august 1983 falt det hele 829 mm nedbør her.

Bjørka som klimaindikator

I fjor fikk Vatne og de andre observatørkollegene et brev fra Meteorologisk institutt. Der sto det at de nå også skal registrere de første museørene som kommer på bjørka om våren.

– Klimaet er i endring. Det merker vi på observasjonene vi får inn. Bjørka er en fin indikator på når våren kommer. De siste 20 årene er det observert ekstremt tidligere datoer for de første museørene på bjørketrærne, forteller Elin Lundstad.

De første klimatologene

Historikeren Yngve Nilsen er hovedforfatter av en bok om meteorologiens historie i Norge. Den skal være ferdig til Meteorologisk institutt sitt jubileum i 2016.

Instituttet ble etablert i 1866. Men historien om meteorologien i Norge starter lenge før, forteller Nilsen.

– Utover første halvdel av 1700-tallet var det flere og flere bønder, prester og intellektuelle som drev med værstatistikk. De ble trukket inn internasjonale nettverk og etablerte etter hvert faget klimatologi, altså læren om vær og værsystem over tid, som en tradisjon også i Norge.

En kapellan begynte å måle været

Fysikeren Vilhelm Bjerknes regnes som meteorologiens far i Norge.

Men Yngve Nilsen mener at vi egentlig kan vi si at det hele startet med kapellan Hans Strøm på Borgund prestegård på Sunnmøre midt på 1700-tallet.

– Han var den første som gjorde bevisste målinger av temperatur og barometertrykk. Dette gjorde Strøm som en del av jobben sin, for å gi såkalte statistisk-topografiske beskrivelser av prestegjeldet. Denne omfattet også statistikk over avlinger, befolkningens helsetilstand, samt dyre- og planteliv. Dessverre registrerte han bare de kaldeste og de varmeste dagene i hver måned, så dataene hans er ikke spesielt interessante.

Fredrik Arendt, rektor ved Bergen katedralskole, var den første som presenterte værdata i kontinuerlige observasjonsrekker. Han begynte å samarbeide med europeiske klimatologer midt på 1700-tallet og sammenliknet blant annet regnvær i Bergen med regnvær i andre europeiske byer.

Konklusjonen var, kanskje ikke overraskende, at det regnet mest i Bergen.

Telegrafene viktige

– I 1850-årene startet for alvor oppbyggingen av telegrafstasjoner i Norge. Disse fikk etter hvert også et ansvar for å observere vær og kunngjøre det for folk.

Da kvikksølvbarometeret sank og det så ut til å bygge seg opp til storm, kunne man via telegrafene sende ut varsel til havnevesenet. Skip på havet nådde man ikke. Men det ble satt opp oppslag i havner og fiskevær. Slik kunne fiskerne ta sine forbehold før de dro ut på havet.

Fra 1880-årene kom det også lokale varsel for landbruket. Når toget på Østfoldbanen kjørte sørover fra Oslo, kunne bøndene se et skilt bakpå den siste togvognen. Slik fikk de vite værvarslet og kunne se om det var tiden for å pløye eller så.

Allerede i 1815 ble været formidlet gjennom avisene her i landet, forteller Nilsen. Men for 200 år siden kunne man bare si noe om gårsdagens vær, ikke hvordan været ble i morgen. Observasjonene i avisene ble gjort ved Observatoriet i Christiania, og Metrologisk institutt ble senere etablert som en avlegger av dette.

En akademisk disiplin

Med Meteorologisk institutts første bestyrer, astronomen Henrik Mohn, ble meteorologien i Norge en akademisk disiplin.

– Han var en fullblods vitenskapsmann og var tidlig ute med å definere klimatologi som forskning.

– Når meteorologisk institutt blir etablert i 1866 systematiserer Henrik Mohn, bruken av telegrafstasjonene. Fra da av smelter den omfattende frivillige klimatologiske innsatsen gjort av private, sammen med klimatologi som akademisk virksomhet og lagt under Det Meteorologiske institutt sitt ansvar.