Ved Meteorologisk institutt i Oslo har forsker Reidun Gangstø satt sammen resultatene fra seks ulike klimaframskrivinger.

Med disse som bakgrunn kan hun nå si noe om hva vi kan vente oss av nedbør i tiårene som kommer senere i dette 21. århundret.

Gangstø sitt hovedfunn er at det kommer til å regne mer over det meste av Norge i framtiden.

• Les også: Klimaendringer truer vinter-OL

Men om Østlandet eller Vestlandet får størst nedbørsøkning – det avhenger av vindretningen.

Mulige framtider: 5 mot 1

Summen av de seks ulike klimaframskrivingene tyder på at Vestlandet vil få den største økningen i nedbør.

Men sikker er altså ikke forskeren:

– En av klimamodellene vi har brukt, viser faktisk at det kan bli mindre nedbør på Vestlandet. Usikkerheten her er knyttet til vinden. Både hva som blir den dominerende vindretningen mot Norge i framtiden og hvor mye det vi blåse.

Vind bestemmer vær

At vindretningen bestemmer over været, har både Østlandet og Nord-Norge fått merke denne vinteren.

• Les  også: Vinteren tar livet av folk

Fordi den dominerende vindretningen mot Norge i vinter har kommet mer fra sør og øst enn vanlig, har gråværet veltet inn over Østlandet og nesten all nedbøren har falt sør for Dovre. Hos trøndere og nordlendinger har det vært tilsvarende tørt og skyfritt.

– Mest sannsynlig blir den dominerende vindretningen mot Norge også i framtiden fra sørvest. Da kommer Vestlandet til å bli enda våtere.

– Men snur vinden mer mot sørøst, slik vi har sett det i vinter, så kommer Østlandet og Sørlandet til å få den største nedbørsøkningen.

Mer ekstremnedbør truer infrastruktur

Reidun Gangstø og kollegene hennes har sett på den historiske nedbørsutviklingen over Norge mellom 1961 og 1990. Denne har de sammenlignet med ulike framskrivinger for årene 2071 til 2100.

Utviklingen i nedbøren fra nå og fram mot slutten av dette århundret, kommer garantert til å by på store variasjoner fra år til år. Det forskerne kan si noe om er det de antar kan bli den langsiktige utviklingen.

• Les også: Hvorfor blir de frosne småfuglene igjen?

Gangstø sin forskning har først og fremst handlet om utsiktene til mer ekstremnedbør i framtiden. Denne kunnskapen er viktig for alle som planlegger og bygger infrastruktur og hus i Norge.

– Selv 10 millimeter nedbør i løpet av et døgn kan få konsekvenser for infrastruktur som veier og jernbaner, dersom det regner mange dager i strekk.

– Samme mengde nedbør får større konsekvenser på Østlandet enn på Vestlandet, hvor det både er brattere og hvor mye allerede er gjort for at samfunnet skal være forberedt på nedbør.