Temperaturøkninger på opptil seks grader er sannsynlig, og folk i Danmark bør ruste seg mot vannmassene fra de smeltende polene. Oppfordringen kommer fra danske forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
København risikerer å bli oversvømt hvis ikke myndighetene forbereder seg på klimaforskernes spådommer – temperaturstigninger på opp til seks grader er sannsynlig. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Fakta:
Det verste scenariet har forskerne døpt A1F1 – A1 står for høy økonomisk vekst, mens F1 står for «Fuel Intensive».
Det beskriver en høyteknologisk verden som dundrer av sted og bruker masse energi, noe som fører til svært store utslipp av drivhusgasser.
Fakta:
Atmosfærens temperatur over Danmark har vist seg å følge endringene i den globale middeltemperaturen.
En seks graders økning i global middeltemperatur medfører altså også en seks graders økning der både sommer og vinter.
«Dette er nyhetene, god morgen. I natt ble store deler av København oversvømt da en flodbølge skylte inn langs kysten. På Rådhusplassen står vannet i to meters høyde. Skader på bygninger og veier løper opp i milliardklassen, og innbyggere i hundretusenvis har flyktet ut av byen.»
Det lyder som en Hollywood-film – men det kan bli en realitet hvis vi ikke snart blir enige om å begrense utslippet av drivhusgasser.
Fortsetter utslippene å vokse i samme tempo som i dag, risikerer vi at kloden blir opp mot seks grader varmere. Da vil isen på polene smelte. De enorme mengdene smeltevann vil få vannstanden i verdenshavene til å stige så voldsomt at København og mange andre kystbyer vil bli oversvømt – med mindre man gjør noe aktivt for beskytte dem.
– En av konsekvensene av så høye temperaturer er store vannstandsstigninger i havene. Hvis vannstanden stiger med et par meter, vil det bety at det står vann inn på Højbro Plads.
– Det sier seg selv at det ikke er nok å utvide kloakkene. Man må bygge diker, slik man kjenner det fra Nederland, sluser, slik man kjenner det fra Themsen, eller kanskje flytte byen noen kilometer inn i landet, poengterer Jens Hesselbjerg Christensen, som forsker på i klimaendringer ved Danmarks Meterologiske Institut.
Ekstreme klimaendringer
Nylig var Christensen vert for et symposium om ekstreme klimabegivenheter ved Center for Regionale Klimaforandringer (CRES) i København. Målet var å kaste lys over konsekvensene og dermed skape en felles forståelse av hva som kan vente oss.
Blant deltakerne var representanter fra FNs klimapanel, IPCC, som ga et overblikk over ekstreme klimascenarier.
En seks grader varmere verden er realistisk innen de neste 100–200 årene, hvis verden fortsetter å utvikle seg eksplosivt og dekker sitt store energibehov med kull og olje. I så fall vil det bli en helt annen verden. For å finne et klima som er seks grader varmere enn det danske om vinteren, må vi til det sørlige Portugal. Og seks grader varmere sommere svarer til det vi finner i Sør-Frankrike.
På symposiet beskrev danske fysikere, geologer og jordsbrukforskere hvilke ulykker et slikt scenario kan skape. Det vil ødelegge verdifulle bygg, det vil ødelegge livsnødvendige avlinger, og det vil true grunnvannet.
– Oppfordringen vår til for eksempel København kommune er at de bør handle nå, for det vil kreve masse forskning og store investeringer å ruste byen til et slikt scenario. Oppgaven er så stor at den ikke kan gjennomføres på et tiår. Vi må i gang nå, sier Christensen.
Realistisk med seks grader
Et scenario med temperaturstigninger på seks grader høres ut som noe som antagelig ikke vil skje. Men faktisk er det betydelig mer sannsynlig enn at verdenssamfunnet klarer å holde temperaturstigningen på under de to gradene som IPCC-rapportene mener er grensen for når det begynner å inntreffe farlige klimaendringer.
Det fremgikk av rapporten som seniorforsker fra DMI, Ole Bøssing Christensen, nettopp har gjennomført som innledning til et treårig forskningsprosjekt.
I IPCC-rapporten fra 2007 var en stigning på seks grader innenfor dette århundret beskrevet som ekstremt. Men etter dette har utslippene økt, og det har plutselig blitt betydelig mer sannsynlig, spesielt hvis man ser litt lenger fram enn til år 2100. En stigning på bare to grader virker nå nesten utopisk, mens seks grader plutselig er blitt mulig.
– Temperaturstigninger på seks grader er realistisk, særlig når vi kommer på den andre siden av 2100. Det er en tendens til å oppfatte 2100 som en mur som dekker en nærmest likegyldig framtid, men det er altså den virkeligheten som møter etterkommerne våre, sier Jens Hesselbjerg Christensen.
En begynnelse – ikke en avslutning
Den vanlige måten å sikre byers infrastruktur mot ekstreme værfenomener som orkan og storm er å ta utgangspunkt i «århundrets storm». Designer man broer, veier og hus til å kunne motstå dette, vil de kan motstå alt innenfor den forventede levetiden.
Annonse
Den strategien fungerer så lenge klimaet er stabilt, men ikke nå som klimaet er i voldsom endring. For her har man ingen erfaringer å trekke på. Det som er århundrets storm i dag, er kanskje bare en vanlig storm om 50 år. I prinsippet burde man altså granske stormer fra de siste 1000 årene for å kunne spore seg inn på hvor kraftig den verst tenkelige stormen blir.
Den eneste måten klimaforskerne kan danne seg et inntrykk av de mest ekstreme værfenomenene i fremtiden, er å bruke klimamodeller.
– Klimamodellene kan dessverre ikke se hva som skjer helt lokalt og mest ekstremt. Og det er jo nødvendig hvis man for eksempel skal kunne verne København mot oversvømmelse, sier førsteamanuensis i klimadynamikk og statistisk fysikk Peter Ditlevsen fra Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet.
Rollen hans i prosjektet er å utnytte modelldataene til å vurdere ekstremene, for eksempel risikoen for oversvømmelse i København.
Alt har sin pris
Forskerne vet ikke hva det vil koste å bygge en voll langs kysten, men anslår at det vil være noen milliarder kroner. Samtidig må man fjerne hus for å få plass til store vannreservoarer og pumpesystemer som kan sende regnvannet fra skybrudd ut i havet.
– Man er allerede i gang med å bygge vannreservoarer rundt i København. Men disse reservoarene er for små i framtidens klima. Det er litt som en familie som venter barn nummer to og kjøper seg en større bil, men ender med at få tvillinger, forteller Karsten Arnbjerg-Nielsen, som er førsteamanuensis ved DTU Miljø.
– Jeg er sikker på at det vil komme masse tiltak som vil forsøke å dempe klimakonsekvensene for etterkommerne våre. Forskningsprosjektet vårt skal gjøre politikerne i stand til å kunne ta de riktige valgene, sier Jens Hesselbjerg Christensen.
Det ekstreme blir normalt overalt i verden
Ikke bare Danmark – men hele verden – vil bli rammet hvis den globale middeltemperaturen stiger med seks grader.
Det tørre blir tørrere, og det våte blir våtere. De delene av verden hvor vi allerede nå ser skader fra været, blir hardest rammet. Den høyere temperaturen vil forsterke bevegelsene i atmosfæren. Det vil føre til at antallet katastrofer vokser. Stormene vil imidlertid ikke bli så mye sterkere, siden grensen for vindhastigheter holder på å bli nådd.
– Flere katastrofer vil medføre enorme økonomiske tap. Det vil flytte oppfatningen av hva som er normalt. Og det er det som er det uoverskuelige ved skrekkscenariet, sier Jens Hesselbjerg Christensen.
