Vann- og plansektoren i kommunene må ta i bruk sin klimakunnskap når vannet går over sine bredder. (Foto: Shutterstock)
NORKLIMA
Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.
Forskningsprosjektet
Vann- og avløpssektoren i kommunene er klare for å møte klimautfordringene.
Planavdelingene i kommunene er ikke fullt så klare for utfordringene.
Med et hovedsakelig statsvitenskapelig perspektiv har forskere fra NIBR samarbeidet med forskere fra CICERO, NTNU Samfunnsforskning, NIVA og Universitetet i Oslo om å studere lokal klimatilpasning i fem kommuner i Oslo-regionen.
Resultatene fra det NORKLIMA-finansierte forskningsprosjektet «From Climate Knowledge to Local Adaption» kan være til nytte for offentlig politikkutforming, både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden år 1900, og den kan øke med 20 prosent til i årene som kommer. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å tilpasse oss et våtere klima.
Da forskerne begynte å studere klimakompetansen hos ansatte i fem kommuner i Oslo-regionen, hadde de nokså klare forventninger om hva de ville finne. Men det skulle vise seg at de tok feil.
Vann- og avløpssektoren og plansektoren er to ganske ulike etater i våre 428 norske kommuner.
Det var ulikheten som gjorde disse to sektorene interessante for det Forskningsråd-finansierte prosjektet Climadapt – som har undersøkt kommunene Drammen, Bærum, Oslo, Skedsmo og Rælingen.
God klimakunnskap i vannsektoren
I vannsektoren forventet samfunnsforskerne å finne fagorienterte ansatte, mye hierarki, begrenset med kunnskap om klimaendringene og lite vilje til å samarbeide på tvers for å møte klimautfordringene.
– Fagorienteringen fikk vi bekreftet. Delvis også den hierarkiske orienteringen. Men klimakunnskapen var ikke som vi trodde. Den var mye bedre! forteller prosjektleder Geir Inge Orderud ved NIBR.
– Under intervjuene med de ansatte i vannsektoren i de fem kommunene, møtte vi fagfolk som vet mye om klimautfordringene. Vi fant ansatte som er proaktive og som altså ønsker å komme i forkant av klimautviklingen.
I vannsektoren handler mye av klimautfordringen om dimensjonering av rør. Mer vann som faller på kortere tid, krever større rør.
Et annet viktig virkemiddel er å «bremse» vann i magasiner eller i porøs grunn, det som på fagspråket kalles fordrøyning av vann. Slik hindrer man at alt for store vannmengder når de kommunale overvannsrørene på en gang.
– Men dette kan ikke vann- og avløpsetaten iverksette alene, for dette krever samarbeid med andre sektorer i kommunen, særlig plansektoren, understreker Orderud.
Han og forskerkollegene fant ut at vann og avløpsetaten er en pådriver for å få til et slikt samarbeid, men etaten får sjelden gehør for dette i plansektoren.
Sterkt fagmiljø
– Vi fant en vannsektor i kommunene vi undersøkte med et sterkt og godt utbygd fagmiljø. Spredning av kunnskap om klimautfordringene blir bra ivaretatt, ikke minst takket være kommunenes egen interesseorganisasjon Norsk Vann.
– Vi har konstatert at kunnskapen om virkemidlene er på plass i denne sektoren, men uten at vi ennå vil konkludere med at denne kunnskapen virkelig blir brukt, sier Orderud.
Noen har ment at klimaendringene krever radikale endringer i måten vi tenker og jobber på. Men i denne forskningen er det slått fast at ansatte i kommunene som er direkte berørt av utfordringene, ser på klimatilpasning som noe som kan håndteres med dagens kunnskap.
Annonse
Lengre igjen for plansektoren
Da forskerne også satte i gang med å undersøke plansektoren i de fem kommunene i Oslo-regionen, ble det generelle bildet en kommunal sektor som er kommet kortere enn vannsektoren med hensyn til klimakunnskap og klimatilpasning.
Det var også overraskende.
– Vi fant ganske store forskjeller, fra en liten kommune som Rælingen til en stor kommune som Oslo. Men dette er det generelle bildet, sier Orderud.
For mye vann i elver, som her i Akerselva i Oslo kommune, gir utfordringer for vann- og plansektoren. (Foto: Jon Solberg, Forskningsrådet)
Plansektoren i norske kommuner har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Fra å drive tradisjonell kommandoplanlegging, har planarbeidet beveget seg stadig mer i retning av å drive tilrettelegging for private aktører.
Mye av selve planarbeidet er nå overtatt av private utbyggere.
Forskerne konstaterer ellers at plansektoren i kommunene i dag er mangslungen, og at kunnskapsgrunnlaget er uklart og preget av ulike retninger og interesser.
Sektorvise klimatiltak best
– Kunnskapsgrunnlaget i planavdelingene har alltid vært omstridt. Men de raske endringene som kan komme med klimaendringene, har gjort flere usikre, forteller Orderud.
– Mange etterspør klarere signaler og retningslinjer fra sentrale myndigheter, for å kunne drive planarbeidet i kommunen bedre.
At et sektorpreget organ som «vann og avløp» i kommunene er i stand til å møte klimautfordringene bedre enn et mer tverrsektorielt organ som planavdelingene, mener forskerne kan være en indikasjon på at sektorvise klimatiltak i kommunene er det mest effektive, i alle fall på kort sikt.
Men på lang sikt påpeker de ansatte både i vannsektoren og plansektoren, at det er behov for å koordinere alle berørte sektorer i kommunen.
Ny rolle for fylkeskommunen
Vann og kloakk renner ofte gjennom flere kommuner. Interkommunale vannverk og kloakkverk er ikke noe nytt.
Men klimaendringene kan komme til å kreve et mer omfattende samarbeid enn dette.
Her trekker forskerne fram fylkeskommunene som en mulighet. Fylkeskommunen har i dag ansvaret for det som kalles vannområdeutvalg.
Etter hvert som fylkeskommunene samler erfaring fra dette samarbeidet, kan de også gå inn i en rolle som tilrettelegger for økt kommunalt samarbeid om klimautfordringene, foreslår forskerne.
