Kjærligheten til biologisk mangfold og hangen til å bevare ulike arter stammer fra religion, hevder Jakob Wolf, førsteamanuensis i teologi ved Københavns Universitet, i den nye boken Det Ubevæbnede øje – essays om fænomenologi, videnskap, økologi og teologi.

Naturbevaring er religiøs og universell

I hele verden kjemper folk for klodens truede dyre- og plantearter, selv om mange av disse ikke har noen egentlig nytteverdi for oss mennesker.

Når vi kjemper for biologisk mangfold, skyldes det altså ikke frykt for at livet vårt blir dårligere hvis truet arter dør. Det er basert på en etisk tankegang som kommer fra religioner, mener Wolf, ifølge en pressemelding fra Københavns Universitet.

Klimadebatten er altså forankret i en religiøs etikk som går på tvers av kulturer og religioner.

– Noen vil hevde at den moderne klimadebatten har rot i menneskets ønske om egen overlevelse. Men når det gjelder artsmangfold, er det argumentet helt utilstrekkelig, sier Wolf.

– En orkide fra Caymanøyene, en blåsvart fasanart fra Vietnam eller neshornet på Java har ingen betydning for verdensøkonomien eller det globale økosystemet.

– Når vi likevel blir følelsesmessig påvirket av artenes kamp for overlevelse, skyldes det en ærefrykt for livet som har rot i en oppfatning av verden som skaperverk og livet som hellig og ukrenkelig, fortsetter han.

Appellerer til følelser

Det moderne menneskets natursyn, og debatten om klima og bærekraft, er i stor grad basert på et naturvitenskapelig bilde av verden. Men overalt i den samme debatten er det tegn til en etisk og følelsesmessig tilnærming.

For eksempel når dokumentarfilmer om issmelting på polene appellerer til følelsene ved å vise hvordan isbjørnen får problemer med å finne mat til ungene sine.

Det religiøst fargede natursynet kommer også til uttrykk i en rapport fra International Union for Conservation og Nature (IUNC). Rapporten beskriver verdens 100 mest utrydningstruede dyre- og plantearter og argumenterer for menneskers plikt til å sikre disse artene – selv om de ikke har noen nytteverdi.

I innledningen til IUNC-rapporten framhever professor Jonathan Bailie fra Oxford University at artene ikke gjør annen nytte enn å representere verdien ved å være til. Jonathan Bailie betegner denne verdien som existence value.

Verdifulle i seg selv

Ideen om at naturen og dyreartene er verdifulle i seg selv, er ifølge Jakob Wolf et eksempel på en etisk tilnærming til naturen, som skiller seg grunnleggende fra den naturvitenskapelige.

– Naturvitenskapen beskriver hvordan verden er, men den angir ikke noe om hvordan ting bør være. Ideen om en existence value er i høy grad uttrykk for en oppfatning som angir en bestemt måte å handle på – en plikt til å ta vare på de truede artene.

– Det naturvitenskapelig synet på naturen ser blomsten i hagen og ser fotosyntesen. Det etiske synet ser et uerstattelig kunstverk som kaller på beundring og respekt. Denne ideen om verden som noe annet og mer enn summen av materie, er dypest sett metafysisk eller religiøs, forklarer Wolf.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.