Våre tanker og ideer om naturens betydning er like viktige i debatten om global oppvarming, som faktainformasjon om utslipp av drivhusgasser.

Sistnevnte får ofte god spalteplass i media. Det førstnevnte kan mindre belegges med tunge fakta, men er kanskje desto viktigere å forske på.

Faget økofilosofi ser på menneskenes forutsetninger og verdier knyttet til deres omgivelser.

– Vi forsker på samspillet mellom mennesket og naturen. Vi ser på hvordan vi griper inn i naturen, og hva vi tenker rundt slike inngrep, forteller førsteamanuensis Petter Omtvedt, som underviser i faget ved Universitetet i Tromsø. 

Behovene pakkes inn

Våre holdninger til klimaendringer, ujevn ressursfordeling og fattigdom som konsekvens av miljø-ødeleggelser, er alle basert på et verdigrunnlag. Det er dette filosofene tar tak i. 

– I vesten har vi et mekanisk verdensbilde hvor naturen anses å være noe dødt. Det er en ressurs som vi kan manipulere, og har ikke en egen livskraft.

- Vi styres av en tanke om at det er legitimt å utnytte naturen til menneskets beste. Vitenskapen er en stor drivkraft i dette - vi er nærmest innforstått med at teknologien vil redde oss og reparere det vi ødelegger.

– Teknologi skaper også behov for mer teknologi, og fører til utarming av ressursene. Og det har blitt mye mer innpakning i verden, ikke bare av varer.

- Også våre behov pakkes inn i nye drømmer og settinger. Disse skaper igjen nye kunstige behov, forteller Omtvedt.

Naturen svarer

Økofilosofene, med blant annet Arne Næss i spissen, maner til endringer i dette verdigrunnlaget. En verdiendring er den eneste måten vi kan få varige forbedringer
av verdens miljøtilstand, mener de.

Næss skriver i sin bok Økologi, samfunn og livsstil følgende:

«Jo større forståelse vi har av vårt samliv med andre vesener, jo større omhu vil vi vise. Dermed er også veien åpen for glede over andres trivsel og sorg over deres død og fordervelse. Vi søker vårt eget beste, men ved selvets utvidelse søker vi dermed også andres.»

– Det er også blant folk flest en større bevissthet om at vårt nåværende natursyn ødelegger naturen, og at dt er en av grunnene til at vi nå har problemer med globale klimaendringer. Naturen svarer på våre inngrep, påpeker Omtvedt.

Forespeiles nye drømmer

Problemet er ifølge økofilosofene at man blir stimulert til forbruk i dagens samfunn, noe som fører til at våre holdninger rundt naturen opprettholdes.

– Vi blir hele tiden forespeilet nye drømmer vi bør ha, og nye behov som bør oppfylles. Klimadebatten henger sammen med det selvrealiseringssamfunnet vi har, og denne «glansifiseringen» av virkeligheten krever enormt med ressurser.

- Vi søker materiell tilfredsstillelse, men har óg større behov for opplevelser, noe som blant annet fører til mer reising og dermed større utslipp.

Dette er ikke lenger bare et vestlig fenomen, men begynner gjennom globalisering
å føre til endringer i verdigrunnlag rundt hele verden.

– Ingen kultur er egentlig uberørt av den vestlige. Mange frigjør seg fra egne, lokale verdier og vender seg mot de vestlige. Ikke bare bringer de egen kultur i ubalanse, men fører også til større økologiske problemer.

Tenk lokalt

Filosofien har langt på vei klart å observere hvilke mekanismer som eksisterer i det menneskelige verdigrunnlaget, som kan forklare våre holdninger til naturen.

Men det er ikke enkelt å forandre disse holdningene.

– Også vi økofilosofer er klare over at det er vanskelig å løsrive seg fra den verden vi lever i. Selv om vi er forespeilet stor valgfrihet, er vi avhengige av en teknologisk infrastruktur, og mye av teknologien kan vi ikke velge bort, sier Omtvedt.

Han mener det kan bli lettere å endre holdninger om vi ikke bare ser på det store bildet, men heller fokuserer mer på det lille.

Med andre ord kan det bli lettere å holde fokuset på en bærekraftig natur og motivere til handling om man tenker regionalt i stedet for globalt. 

– Den tyske forskeren Wolfgang Sachs sier at vitenskapen har tendens til å se jorden fra verdensrommet. Men naturen er ikke bare noe fjernt og ubebodd, som
vi samler inn data om, den er også noe vi lever i og som vi er tilstede i.

Omtvedt understreker at selv når økofilosofien flytter blikket fra det globale til det lokale perspektivet, så mister den ikke av syne de globale problemene.

Økofilosofene ser samtidig på interaksjon mellom menneske og natur i et helhetlig, eller holistisk, perspektiv.

– Dette er særlig aktuelt i menneskenes forståelse av etikk. Etikk anses generelt for å gjelde kun i mellommenneskelige forhold.

- Vi betrakter ikke naturen som en delaktig moralsk partner eller noe vi har et moralsk ansvar for. Økofilosofene, og da i særlig grad Arne Næss, fremmet tanken om at hele naturen består av relasjoner mellom alle levende ting og at dette bør inkluderes i etikkdebattene.