Kristiansand er på oransje nivå: svært mye snø. Samme gjelder Oslo som fikk snørekord med 30 centimeter snø siste døgn. I Drangedal kom det 60 centimeter snø, melder yr.no. Folk kommer ikke fram med bil eller buss.
Men det har vært mye verre før.
Kaotiske tilstander, meldte Fædrelandsvennen i Kristiansand 1. mars 1954. Da hadde det snødd i 23 dager.
Snødybden var på 1,65 meter. Bare tre gater var åpne. Folk som kom til jernbanestasjonen, ble betalt for å skuffe snø. Der hadde snøplogen slått ut strømledningen og Grimstad var uten strøm.
Dette er verre enn snøvinteren 1877, fortalte en innesnødd 90-åring til avisa.
Rekorden for snø på ett døgn
Norgesrekorden for snøvær har Krutå fjellstue i Hattfjelldal i Nordland. En dag i mars 1953 kom det 100 centimeter snø på et døgn, ifølge NTB.
Værvarslingen har blitt mye bedre siden fjellstua snødde ned for 70 år siden.
Endringen skjedde etter en orkan på Vestlandet og i Trøndelag i 1992. Det er den kraftigste stormen som noensinne har herjet i Norge.
Orkanen ble varslet i værmeldingen på Dagsrevyen nyttårsaften, men varselet ble ikke fanget opp godt nok av myndigheter og media, skriver statsmeteorolog Gunnar Noer i siste nummer av tidsskriftet Naturen.
Ingen forberedelser ble gjort, og det ble store skader på skog, bygninger og båter.
Varsler i tre farger
Orkanen i 1992 førte til nye varsler for ekstremvær, ifølge Noer. Han jobber ved Vervarslinga i Nord-Norge.
I dag kommer farevarslene i tre farger.
Gult er moderat fare og betyr at været blir
utfordrende. Folk må være oppmerksomme. Oransje varsler stor fare. Folk må være forberedt. Rødt varsel er mest alvorlig. Det betyr ekstrem fare og ekstremt vær som kan true liv
og verdier. Da
må folk gjøre tiltak for å sikre seg.
I år har det snødd 60 prosent mer i Nord-Norge enn normalt, meldte avisa Nordlys 10. mai 1997. Tromsøværingene arrangerte Norgesmesterskap i snømåking. Premien var tur til Syden.
Senere i 1997 ble den berømte snøballkampen spilt i Tromsø. Chelsea tapte 3-2 mot Tromsø mens snøen lavet ned. To ganger måtte kampen stoppes for å måke banen. – Du kan ikke kalle dette fotball, sa Chelseas manager til BBC.(Foto: Bjørn S. Delebekk / NTB)
Snødybden i Tromsø var 240 centimeter den 29. april 1997. Det er ikke rekord.
Rekord i snødybde
Annonse
I 1918 var det mye verre på fjellet ved Ulvik i Vestland. Da ble snødybden målt til 585 centimeter. Det er Norgesrekorden.
Men det var på fjellet. Konsekvensene er større når det snør i byer og tettsteder.
Derfor er ikke kriteriene de samme for hva meteorologene definerer som ekstremvær, ifølge Gunnar Noer.
De måler styrken på vinden og mengden snø, men om det er ekstreme verdier varierer med hvor det skjer i landet og når på året.
På Vestlandet regner det mye, så der er det høyere grenser for hva som er ekstremvær. Der må det regne mer enn 150 millimeter i døgnet
før meteorologene sender ut varsel om ekstremt regn. I innlandet i Sør-Norge holder det med
80 millimeter. I Finnmark er grensen bare 60 millimeter, skriver Noer.
I april 1951 ble det målt over 3 meter snø på Tryvann. Det er rekord for Oslo. Også nede i byen var snøkantene høye.
«En stripe av duvende hatter og luer kunne så vidt skimtes over de mannshøye brøytekantene, mens nye dotter snø senket seg», skrev Nordstrands Blad 7. april 1951.
Byrekord for lengst vinter
Det er ikke bare snøfall og snødybde som blir målt. Men også hvor lenge snøen ligger.
I 1940 var det krig i Norge. Og lang vinter i Tromsø.
Snøen kom 2. oktober 1940 og forsvant ikke før 231 dager senere, den 12. juni 1941.
Snødybden i Tromsø den lange vinteren 1940/1941.(Graf fra Norsk klimaservicesenter)
Oslos lengste vinter varte i 158 dager, fra 12. november 1979 til 17. april 1980.
Annonse
Bergens lengste vinter var fra 19. desember 2009 til 19. mars 2010. I alt 91 dager.
– Det er så flott at vi skulle hatt OL i Bergen, sa en kvinne til Bergens Tidende 2. mars 2010. – Likevel er det slitsomt med så mye snø og så høye brøytekanter i sentrum. Snøen kunne godt holdt seg på fjellet.
Også i år har det falt mye snø i Bergen. Det skapte problemer for trafikken.(Foto: Paul S. Amundsen / NTB)
Forstår ikke farevarslene
Farevarslene om snø, flom og skred er ikke alltid lett å forstå. Det viste en studie fra Meteorologisk institutt, publisert i siste nummer av Naturen.
Forskere dybdeintervjuet 13 personer med ulik bakgrunn om farlig vær og farevarsler.
Deltakerne i studien forsto fargekodene, men visste ikke hva de skulle gjøre når varslene kommer. I tillegg hadde de ulike og svært personlige oppfatninger av hva som er farlig vær. Noen av dem kom fra andre land og tolket norsk vær ut fra erfaringer med uvær hjemme. En amerikansk student var vant til tornado-varsler og brydde seg ikke om den beskjedne norske varslingen.
Folk som har bodd lenge på samme sted, kjenner forholdene. De vet hva som skjer når været blir dårlig. Og hvor det skjer.
Men for folk som flytter til et nytt sted eller er på ferie, er det ikke like lett å ta trygge valg, skriver forskerne i studien.
