Annonse
Mer fuktighet i atmosfæren gir mer intenst regnvær, ifølge forskere.

Dette gjør klima­endringene med regnværet

Nedbørsmønstre svinger mer globalt, ifølge studie. 

Publisert

Nedbøren har blitt mer variabel globalt. Det konkluderer forskere med i en ny studie i tidsskriftet Science.

Det betyr at kontrasten mellom tørre og våte perioder har blitt større, med både tørrere og våtere perioder. 

Klimaendringene er ventet å skape enda større svingninger mellom tørt og vått vær. Den nye studien viser at det allerede har skjedd endringer de siste hundre årene.

75 prosent av landarealet

Forskere har sett på fem globale datasett for daglig regnmengde, samt åtte regionale datasett. 

Tallene viser at er det tydeligere svingninger i nedbøren nå enn før på 75 prosent av landarealet. 

Økningen i variasjonen er på 1,2 prosent per tiår, ifølge forskerne. 

Svingningene var tydeligst i Europa, Australia og øst i Nord-Amerika. Dette er også områdene der forskerne hadde de lengste og mest detaljerte observasjoner tilgjengelig. 

Dag til dag og måned til måned

Forskerne har brukt målinger som strekker seg fra 1900 til 2020. 

Det var imidlertid forskjeller for hvor langt datasettene strakk seg tilbake i ulike regioner. 

Studien viser at økningen i svingningene var særlig tydelig etter 1950. Dette passer med at temperaturen globalt økte mer etter midten av forrige århundre. 

Forskerne har sett på variasjon i nedbør fra dag til dag, måned til måned og sesong til sesong. 

I Europa, Australia og øst i Nord-Amerika var det en økning i variasjon på alle disse tidsskalaene.

Forskerne har også brukt datamodeller for å finne ut hva som ligger bak forandringene i regnmønsteret. 

– Økningen i nedbørsvariasjonen skyldes hovedsakelig menneskeskapte klimagassutslipp, som har ført til en varmere og fuktigere atmosfære, sier lederen av studien, Wenxia Zhang ved Chinese Academy of Sciences i en pressemelding

– Disse endringene påvirkes videre av regionale atmosfæriske sirkulasjonsmønstre på tiårsskalaer. 

Ikke overrasket 

Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han har sett på den nye studien og synes ikke resultatet er særlig overraskende. 

Hvis det regner mer intenst på en plass, vil det vise seg som større variasjon. 

Det er større variasjon mellom null millimeter og 20 millimeter regn i døgnet enn mellom null og 15. 

Benestad forklarer at variasjonen i nedbør i den nye studien er målt ut fra standardavvik. Han synes det blir naivt. 

Standardavviket er det gjennomsnittlige avviket fra gjennomsnittet. Dette sier noe om hvor stor spredning det er blant verdiene. 

– Ofte regner det ikke, da vi har null nedbør. Vi har ikke negativt regn, så null er den nederste grensen. Hvis det kommer mer regn enn før på noen dager, blir det større svingninger fordi det kommer mer på de dagene det regner.

Standardavvik passer bedre å bruke på verdier som er såkalt normalfordelt, mener Benestad. Kurven danner en omvendt bjelle, der verdier på midten er mest vanlig. 

– Det kan passe for temperatur. Du har alltid en temperatur. Den kan være lavere eller høyere. Det er ikke slik at du har mange dager uten temperatur slik du har med nedbør.

Videre sier Benestad at studien er basert på måleserier med ulik varighet som starter og stopper til ulik tid. 

– Da blir det litt vanskelig å få en sikker tolkning av resultatene.

Forskjellige oppfatninger om årsak

Benestad er imidlertid enig i konklusjonen: At klimaendringer fører til større kontraster mellom tørt vær og mer intenst regn i store områder. 

Forklaringen som ligger bak, mener han at man trenger å diskutere mer. Global oppvarming gjør at atmosfæren kan holde på mer fuktighet som kan føre til kraftigere regn når det først regner. 

I en studie fra tidligere i år pekte Benestad og kolleger på et annet aspekt. 

– Vi så på hele kloden under ett. Det regner noen steder og er oppholdsvær andre steder. Vi så på hvor stort areal på jordkloden som mottar regn hver dag. Det arealet ser vi at har krympet. Regnet klumper seg sammen over mindre områder.

Dette gir seg utslag i mer intenst regn. Benestad forklarer. 

– I en bred elv flyter vannet ganske rolig. Der elven innsnevres, går det mye fortere og elven blir mer intens. Litt den samme effekten har vi med nedbøren. 

– Men akkurat hvor det regner, er litt tilfeldig. Det kan streife deg eller meg. Når det beveger seg rundt på kloden på en litt vilkårlig måte, får vi mer variasjon. 

Konklusjonen var at omtrent 50 prosent av økningen av intensiteten i nedbøren er fordi regnet klumper seg sammen, og omtrent 50 prosent kommer av mer fuktighet i atmosfæren.

Referanse: 

Wenxia Zhang, Tianjun Zhou & Peili Wu: «Anthropogenic amplification of precipitation variability over the past century», Science, 25. juli 2024. 

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS