Året vi er på vei ut av, blir det varmeste som er målt i verden. 

I Norge begynte året kaldt. 

– Den store signaturen var den voldsomme kulda i oppstarten og fine snøforhold som ble liggende godt ut over. 

Det sier Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Januar startet med snøkaos på Sørlandet med opp mot en meter snø i Agder.

Noen tok skiene fatt på vei til jobb i Kristiansand 3. januar.

Sprengkulda bredde seg over landet.

Det ble målt over 30 minusgrader i Oslo og satt kulderekorder ved flere målestasjoner på Østlandet.

Her var det isbading i Hvervenbukta i Oslo i 20 minus.

I Norge under ett var januar 2,2 grader kaldere enn vanlig. Februar lå litt over snittet. 

Vintersesongen som helhet var 1,6 grader kaldere, målt mot gjennomsnittet for 1990 til 2020.  

Sommervarme i mai

– I mars begynte man å ane en falsk vår, sier Hygen. 

April kom og ble litt kaldere enn normalt. Vårvarmen lot vente på seg. 

– Så eksploderer mai. Nasjonalt ble mai fire grader over normalen. Det er veldig høyt.

På 17. mai ble det sol og varmt over store deler av landet. 

Temperaturen tangerte rekordvarme mai i 2018, som innledet en tørkesommer. 

Delt mellom nord og sør

Resten av året ble litt varmere enn normalen.

Sommeren ble knallflott i nord og kjøligere og våtere i sør. 

– Ut i juni blir det klart at Sør-Norge ikke nødvendigvis følger opp varme mai og får mer vanlig juni-vær, sier Hygen. 

– Men i nord er det blant de aller varmeste juniene som har vært målt. 

Dette fortsetter i juli. 

Juli-været skuffer i sør.

– I nord har man de eviglange dagene med sol, bading og alt man drømmer om på sommeren, sier Hygen.

Samtidig er det marine hetebølger i Atlanterhavet. Det fortsetter ut over høsten. 

– Akkurat hvordan det har påvirket været i Norge, er usikkert, men at det har en effekt, kan vi ta som sikkert.

Tropevarme i september

Høsten begynner med en varm og fin september. 

– Det settes rekorder, sier Hygen. 

For første gang måles det en tropedag med temperatur på over 30 grader i september. I Etne i Vestland ble det målt 30,6 grader 5. september.

Det ble satt fem nye fylkesvarmerekorder – i Østfold, Innlandet, Rogaland, Vestland og Troms – og over 100 stasjonsrekorder for høyeste temperatur, ifølge Meteorologisk institutt. 

– Den flotte sommeren fortsetter inn i høsten i Nord-Norge, sier Hygen.

10. september ble det målt tropenatt i Narvik, med temperatur over 20 grader. 

Mild høst

Oktober og november var også litt varmere enn normalen og lå 1,7 og 1,4 grader over. 

Gjennomsnittlig for januar til november ligger året på 1,1 grader over normalen fra 1990 til 2020. 

Også nedbøren har vært uvanlig i år, sier Hygen. 

– Bø har fått juling, med to heftige runder med flom.

Ekstremværet Jakob traff Vestlandet i oktober, med vind og regn.

Hotel Ullensvang i Hardanger fikk vann i underetasjen, og Odda ble isolert.

– Ligger til stadighet over 

Har klimaendringene preget væråret som har gått? 

– Det er noe jeg vil si for alle år nå, sier Hygen. 

– Vi sammenligner nå med den nye normalen. Den en varmere enn den gamle, og vi ser at vi til stadighet ligger over. 

– En del fenomener ser vi at kommer mer og mer, som det kraftige regnet i Bø. Kraftige byger og regn på lite areal er et av de store trekkene fra klimaendring nasjonalt og internasjonalt, sier forskeren. 

Foto: 

Tor Erik Schrøder / NTB, Beate Oma Dahle / NTB, Tor Erik Schrøder / NTB, Rune Stoltz Bertinussen / NTB, Amanda Pedersen Giske / NTB, Britt Marie Grieg / NTB

LES OGSÅ

Kan du stole på Yr sitt nye
21-dagersvarsel?

Denne planeten har verdens verste vær

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev