Resultater fra forskning blir bare i begrenset grad brukt i det praktiske klimatilpasningsarbeidet i Norge. Det er hovedkonklusjonen fra et forskningsprosjekt som har sett på nettopp dette.

Skylden må deles mellom klimaforskerne, klimaskeptikerne, media og statlige myndigheter.

– Selvfølgelig er det variasjoner mellom forskjellige samfunnsområder. Likevel finner vi ikke på noe område at resultatene fra klimaforskningen brukes annet enn som argumenter for at klimatilpasning er viktig, forteller Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.

Forskningsprosjektet han har ledet er finansiert av Norges forskningsråd.

Vanskelig i kommunene

Forskerne har studert fire sektorer i samfunnet: forsikringsbransjen, arkitekter, nettselskapene og kommunene.

Den siste – kommunene – skiller seg ut.

– «Klimaforskningen er vanskelig å bruke», lyder tilbakemeldingen fra de kommuneansatte. De sliter med å tolke klimaendringene. Mange spør seg hva som er endringer i «været», og hva som er endringer i «klimaet».

Sørensen sier at de ansatte i kommunesektoren etterlyser klare politiske signaler fra staten. Før forskning tas i bruk, ønsker kommuneansatte også en statlig «sertifisering» av forskningsresultatene – helst i form av råd og retningslinjer fra sentralt hold.

De savner kort sagt verktøy i klimatilpasningsarbeidet.

– Mange i kommunene er i tvil om de driver klimatilpasningsarbeid, eller bare vanlig kommunalt vedlikeholdsarbeid, forteller Sørensen.

Forskeren mener staten gjemmer seg bak det kommunale selvstyret, og en slags ideologi som sier at beslutninger bør fattes nedenfra. Slik rettferdiggjøres den manglende statlige tilretteleggelsen av kommunenes klimatilpasningsarbeid.

Forsikring, arkitekter og strøm

I de tre andre samfunnssektorene forskerne i har undersøkt, er situasjonen annerledes.

Her har forskerne spurt om egne oppfatninger om klimatilpasningsarbeidet de driver, og hvilke utfordringer de selv mener de står overfor.

Forsikringsbransjen har sin egen måte å møte klimautfordringene på. Forsikringsstatistikk og risikoberegninger setter bransjens ansatte i stand til selv å vurdere klimaendringene og sannsynlige konsekvenser.

Arkitektene mener også at de i stor grad klarer seg selv, uten klimaforskning. De fleste føler seg trygge med sitt eget faglige skjønn, fant forskerne. Mange arkitekter tenker at det de driver med til daglig i stor grad handler om nettopp klimatilpasningsarbeid. De må tenke på plassering og utforming av bygninger ut fra landskapet og vurderinger av vær og vind.

Nettselskapenes ansatte hadde heller ikke samme problem med klimatilpasning som de kommuneansatte, fant forskerne. Her handler mye om løpende oppgradering av strømledninger. Endring i værforholdene blir satt i sammenheng med klimaendring. Men de ansatte bekymrer seg likevel mest for sviktende finansiering av det de mener er nødvendig oppgradering av ledningsnettet.

Klimaforskere overdrevent forsiktige

Kulturforskerne bak dette prosjektet ved NTNU har også sett nærmere på klimaforskernes formidling av forskningsresultater. De konstaterer at klimaforskerne står overfor store utfordringer.

– Såkalte klimaskeptikere har fått slippe til så mye i mediene, at det har satt et klart preg på den offentlige debatten om global oppvarming, mener Sørensen.

– Stort sett alle klimaforskere vi har intervjuet som en del av dette prosjektet, er opptatt av å drive forskningsformidling. Samtidig ser vi at mange legger svært stor vekt på å gjøre det de formidler faglig uangripelig, fordi de vet at klimaskeptikerne benytter enhver anledning til kritikk.

– Det har bidratt til at klimaforskerne er blitt for forsiktige i sine omtaler av kommende klimaendringer.

Forskning blir vanskelig å forstå

Ingen andre forskere møter så mye kritikk som klimaforskerne, konstaterer Sørensen.

– Den systematiske kritikken som klimaforskerne hele tiden møter, gjør åpenbart noe med formidlingen deres. De blir så forsiktige at budskapet om kommende endringer, antakelig blir for snilt. 

– Resultatet av at mediene har gitt så stor plass til klimaskeptikerne blir – ironisk nok – at klimaforskningen blir mindre tydelig og dermed vanskeligere å forstå, sier Sørensen. Resultatene fra klimaforskning framstår i mediene som mer usikre og forbeholdne enn de burde, legger han til.

Bedre formidling av kunnskap

Norges forskningsråd tar jobben med formidling av resultater fra klimaforskningen på alvor.

– Selv om det er forskerne og deres institusjoner som har hovedansvaret for formidling, har vi lagt stor vekt på resultatformidling til ulike målgrupper. Nå skal programmet snart avsluttes og vi ønsker å sikre enda bedre formidling av all den kunnskap som er utviklet, sier direktør Arvid Hallén.

Han forteller at et viktig tiltak er en stor klimaforskningskonferanse som skal arrangeres i oktober i år. I tillegg kommer en bok om klima som ikke minst er rettet mot lærere i videregående skole. Det arbeides også med en egen tv-serie om klima.