– Dette er data som skattebetalerne har betalt for. Vi stiller dem til disposisjon for samfunnet. Det synes vi er riktig, sier direktør Anton Eliassen.

Han leder det forskningsinstituttet som kanskje har kommet aller lengst i å dele forskningsdata med andre her i Norge. Fra 1. september 2007 ble alle data som instituttet eier, gjort gratis og tilgjengelig for alle.

– Vi stiller ingen betingelser for bruk. Folk kan bruke våre data til å skrive gode artikler, dårlige artikler, eller de kan selge dem.

– Dette er data som skattebetalerne har betalt for. Vi har ingen kontroll med hva samfunnet gjør med dataene, men vi tror det er nyttig å dele dem med alle.

OECD krever åpenhet

Og slike eksempler blir det flere av i fremtiden.

OECD har kommet med en anbefaling om at alle offentlig finansierte forskningsdata skal gjøres tilgjengelig for deling med andre, slik at forskere og institusjoner kan få tilgang til dem. Norge er ikke juridisk, men moralsk forpliktet til å følge opp dette.

I dag er tilgang til data på tvers av landegrenser og institusjoner ofte begrenset. Data ligger som regel ikke lett tilgjengelig, de foreligger i ikke-søkbare databaser og ofte i et utall forskjellige formater.

Hvilket kvantesprang ville det ikke vært hvis alle offentlig finansierte data i hele OECD-området hadde eksistert i samme standard, et enkelt søkbart format og vært fritt tilgjengelig for alle?

– Ny teknologi gjør nå dette mulig. Men kvantespranget skapes selvfølgelig ikke ved vedtak. Det må bygges på å skape en forståelse og en ny kultur, sier Anders Hanneborg, direktør i Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

Friske penger

Forskningsrådet har satt seg som mål å være med på å initiere diskusjonen om hvordan OECDs retningslinjer kan implementeres i Norge, og arrangerte et seminar om dette i januar sammen med Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet og De nasjonale forskningsetiske komiteer.

– Åpenhet i forskning er ikke bare viktig for forskningens skyld, men også viktig for å skape den nødvendige legitimitet i samfunnet gjennom å gi et vidt innsyn til resultater og de data som resultatene er basert på, sier Hanneborg.

Han lover også friske penger til dem som vil jobbe for å gjøre data tilgjengelig.

– Forskningsrådet ønsker å finansiere tilrettelegging og standardisering av data til forskning, sier han.

– Jeg er stolt av og glad for at det finnes norske institusjoner som går i bresjen for åpenhet og kunnskapsdeling. Kunnskap er en av de ressursene som øker ved deling. Det finnes mange gode argumenter for åpenhet og deling av data, sier forskningsminister Tora Aasland.

Hun mener det er mange gode eksempler på at vi er kommet langt her i Norge, og viser blant annet til Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Meteorologisk institutt.

Aasland mener at OECDs retningslinjer støtter opp under viktige forskningspolitiske hovedmål. Dette er i tillegg god samfunnsøkonomi.

– Når flere forskere fra flere land kan benytte samme data, kan dette bidra til økt kvalitet i forskningen. Sannsynligheten for å oppdage mangler og feil i dataene øker.

– Og økt tilgjengelighet gjør det mulig for flere forskere å teste ut ulike problemstillinger og få mer ut av det samme datasettet. Det er også demokratiske og etiske begrunnelser for å gjøre data tilgjengelig, sier statsråden.

Forskningsrådet har nylig vedtatt nye prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering.

Lenker:

Forskningsrådet: Nye retningslinjer for digital publisering og YR.no