Økt nedbør skaper utfordringer for flom- og skredvern, for vann og avløp og utbygging av nye boligområder og infrastruktur. Men én bransje har i alle fall grunn til å juble.
I en rapport for Statsnett konkluderer forsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret for klimaforskning med at nedbøren i Norge har økt med 18 prosent de siste hundre år.
- For kraftbransjen innebærer dette et stort potensiale til å øke produksjonen, samtidig som mildere vintre fører til redusert energibehov for oppvarming, sier Sorteberg.
Vestlendingene har allerede fått kjenne på kroppen den økte nedbøren og vil også få den største økningen i mengden nedbør i årene fremover.
Østlendingene vil få den største prosentvise nedbørsøkningen. Nord-Norge er mindre berørt av endringene i nedbør.
Som vist i figuren under vil vi få den største nedbørsøkningen om høsten og på vinterstid. Om sommeren vil vi derimot få en reduksjon i sør Norge, særlig på Østlandet.
Kart over nedbørsforandringer i 2010 og 2025, vinter og sommer. Resultater (snitt) fra 8 europeiske klimamodeller (ref.1961-1990).
Avblåser kraftkrisen
Et viktig argument for å bygge gasskraftverk har vært frykten for at energibehovet vil være større en produksjonen.
På bakgrunn av klimascenarioene utarbeidet av Bjerknessenteret har Statsnett foretatt en klimajustering av kraftbalansen for Norge.
Denne viser at hvis industriens forbruk holdes på dagens nivå vi kan få et kraftoverskudd på 8 TW i 2025, som tilsvarer 2 ½ gasskraftverk på Kårstø.
Effektene av økt nedbør og høyere temperatur for Norges kraftbalanse. Gjennomsnittsverdier basert på resultater fra 8 europeiske klimamodeller, som bygger på forutsetninger fra FN’s klimapanel 2007. (Kilde: Statsnett)
- Utfordringen for kraftselskapene er å nyttiggjøre seg det ekstra potensialet som økt nedbør gir. Dette avhenger av både geografiske variasjoner, sesongvariasjoner og størrelsen på reservoarer, sier Sorteberg.
Forskerne er ganske sikre på endringer i temperaturene, men det er mer usikkerhet omkring nedbørsutviklingen og trolig vil trenden på 18 prosent økning flate ut.
- Nedbørsforandringen fra 1965 og fram til i dag ligger langt høyere enn i klimamodellene, og det er store sprik i de ulike modellene.
- I verste fall kan vi få 35 prosent mer regn i løpet av dette århundret, men mer trolig vil det ligge på rundt 10-15 prosent.
- Usikkerheten i den fremtidige nedbørsutviklingen ligger i at modellene har store usikkerheter knyttet til endringene i lavtrykksutviklingen, hevder Sorteberg.
Kraftig økning i lavtrykksaktiviteten
Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret forsker på fremtidige klimaendringer.
Det er lavtrykkene som gir oss nedbør og uvær.
Annonse
Ifølge Sorteberg, som har studert alle værkart for hver sjette time fra 1949 og frem til i dag, er det om vinteren 30 prosent flere lavtrykk nå enn for 60 år siden. Mens det er rundt 12 prosent flere om sommeren.
- Økningen om vinteren sammenfaller med målinger som viser økt nedbør i vinterhalvåret, påpeker Sorteberg.
Sorteberg har også funnet at lavtrykkene har endret kurs. Tidligere kom de fleste lavtrykkene inn fra vest mellom Grønland og Island og videre inn mot norskekysten.
De senere årene har kursen oftere gått sør for Island. Det gjør også at lavtrykkene treffer land lenger sør langs norskekysten.
- Men om det totalt sett blir mer vind er det stor usikkerhet om, og modellene spriker for mye til å kunne konkludere. Det er få observasjoner av vind og de stasjonene som finnes viser ingen klare trender, forteller Sorteberg.
Det er også uklart om lavtrykksutviklingen skyldes naturlige variasjoner eller menneskeskapte klimaendringer.
Sorteberg mener de globale klimamodellene må bedres for å få et bedre bilde av fremtidige regionale nedbørsendringer.
- De regionale modellene er i dag usikre fordi de globale modellene som de er avhengig av inngangsdata fra ikke godt nok representerer lavtrykksaktiviteten i Nord Atlanteren, sier Sorteberg.
Flere ekstreme nedbørshendelser
Høsten 2005 kom ekstra mange lavtrykk mot Vestlandskysten og forårsaket ekstremnedbør, som blant annet resulterte i raset på Hatlestad terrasse hvor tre mennesker omkom.
I følge forskerne må vi regne med at slike ekstreme nedbørsperioder vil kunne inntreffe oftere.
- For det første har vi fått endringen med flere lavtrykk, som fører med seg flere nedbørsperioder. For det andre må vi regne med at lavtrykk vil kunne ta med seg mer nedbør fordi varmere lufttemperaturer kan holde på mer fuktighet, forklarer Sorteberg.
Annonse
En endring på én grad fører til at atmosfæren kan holde på 6-7 prosent mer vanndamp. På Vestlandet betyr altså en temperaturøkning på 1,7 grader om høsten at et lavtrykk kan ta med seg cirka 10 prosent mer fuktighet som kan bli til nedbør .
Figuren under viser temperturprognosene i ulike deler av landet i 2025, basert på et gjennomsnitt av åtte europeiske klimamodeller i forhold til referanseperioden 1961-1990.
Beregnet temperaturøkning i 2025, for region og årstid (i Celsius).
Vær eller klima
Å se etter vårtegn er en populær geskjeft når skiene legges på hyllen og vi lengter etter vårsolen. Men i år er det vel ingen som kan påstå at våren kom tidlig.
- Vi må skille mellom vær og klima! Klima er ikke et enkeltstående år eller sesong, men gjennomsnittet av været over en lengre periode. Den sene våren skyldes at vi har mellomårlige variasjoner både i atmosfæren og i havet. Dette er helt naturlig.
- For eksempel skapte fenomenet La Nina en naturlig avkjøling av det globale klimaet i seinvinters, som er motsetningen til det mer kjente fenomenet El Nino som har en oppvarmende effekt.
La Nina og El Nino dukker opp med gjennomsnittlig 3-4 års mellomrom og har en varighet på noen måneder. Fenomenet dekker et enormt stort område.
På grunn av størrelsen på dette området påvirker disse periodiske temperatursvingene den globale temperaturen.
1998 for mange kjent som det varmeste året siden de instrumentelle målingene startet. Dette året sammenfalt med forrige århundrets høyeste El Nino, som førte til en temperturøkning i atmosfæren på rundt 0,2 grader. Korrigerer vi for El Nino effekten er det 2005 som holder varmerekorden.
Lenker:
Her finner du flere kart som viser temperatur- og nedbørscenarier i 2025 og 2075:
