Vintrene i nord har allerede blitt våtere. Og det vil fortsette, ifølge den nye klimarapporten som kom tidligere denne uken.

Dette kan føre til økt spredning av blant annet hantavirus, som forårsaker zoonose-sykdommen musepest hos oss mennesker.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ambio.

Musepest likner på influensa

Musepestviruset er en zoonose, som betyr at det kan smitte fra dyr til mennesker.

Koronaviruset er også en zoonose. Det hoppet mest sannsynlig fra en flaggermus, via et annet vertsdyr, til menneske.

Symptomene på musepest ligner mye på influensa: Den kan gi feber, oppkast og diaré.

I verste fall kan musepest gi nyresykdom, men infeksjonen er svært sjelden dødelig. De fleste opplever ingen, eller milde, symptomer, ifølge Veterinærinstituttet.

Bakgrunn: Fakta om musepest

Sammenlignet år med mye nedbør

Det forskerne visste fra før, var at antallet personer som blir smittet med musepest, varierer mye fra år til år. De lurte på hvorfor.

Derfor sammenlignet de antall smittede med mengden nedbør gjennom flere år.

Og de fant et tydelig mønster:

– Vi så at jo mer nedbør som falt som regn i løpet av novembermånedene, desto mer musepestsmitte ble det, sier Saana Sipari, en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Hva med flåtten?

Musepest er kanskje noe litt fremmed for de fleste, mens flåttbitt – og farene med dem – er de fleste klar over.

Skogmusa i Nord er nemlig også bærere av en annen liten krabat som kan overføre sykdom til mennesker: flåtten.

Det viser seg at flått også blir påvirket av klimaendringene.

– Vi vet at fuktig og varmt klima kan øke utbredelsen av flått, sier Arnulf Soleng, forsker ved Folkehelseinstituttet til forskning.no. Han er ekspert på skadedyr og flått.

Men det kommer an på hvor varmt det blir. Flåtten er nemlig avhengig av et visst antall dager i året med fem varmegrader eller mer.

– Vi kan jo tenke oss at vi dermed får flått lenger nord og høyere opp i fjellene enn det vi har hatt før, sier Soleng.

Enkelte flått er bærere av virus og bakterier som kan gjøre folk syke med blant annet Lyme borreliose (borrelia) eller Skogflåttencefalitt (TBE).

Flere og farligere flått

Vi vil få både flere og farligere flått i Norge hvis vintrene blir varmere, ifølge Snorre Stuen, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen,

Blant annet er en såkalt jaktflått – Hyalomma marginatum – nylig påvist flere plasser i Nord-Europa.

– Denne flåtten er påvist på trekkfugl både i Norge og Sverige. Den er bærer av et virus som kan gi en alvorlig sykdom på menneske, nemlig Crimean–Congo Haemorrhagic Fever, hvor opptil 40 prosent dødelighet er rapportert. Dersom det blir varmere her i landet, kan også denne flåttarten komme til å etablere seg her, sier han i denne saken på forskning.no.

Snøen beskytter mot smitte

Når det gjelder musepesten, tror de svenske forskerne at smitten øker fordi regn og snø får de små gnagerne til å samles på små steder for å finne ly.

Jo trangere det blir, jo større blir smittefaren.

Forskerne mener det også det kan skyldes at helsa til skogmusen blir dårligere på grunn av alt regnet, eller at viruset overlever bedre i et varmere og våtere klima.

Det de la merke til, var at smittespredningen oftest skjedde i periodene rett før snøen kom. Når det først snødde, la det seg nemlig et beskyttende snødekke over skogen, noe som gjorde smittefaren mindre.

Derfor var det først og fremst i november at smitten fra skogmus til mennesker var størst.

Referanse:

Saana Sipari m.fl: Climate change accelerates winter transmission of a zoonotic pathogen. Ambio. August 2021.

les også

Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser, ifølge danske forskere