– Klimaendringer med økt nedbør vil kunne gi mer flått. På sikt vil det bli varmere og fuktigere i Norge og dermed et gunstigere klima for flått, sier Snorre Stuen, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han har jobbet med flått og flåttbårne sykdommer i over 30 år.

– Mens i Sør-Europa vil det enkelte plasser bli for tørt for skogflåtten Ixodes ricinus, som er den flåttarten som sprer mest smitte til både dyr og mennesker på vårt kontinent.

Fant 400 000 flått på én rein

Nye flåttarter kommer hovedsakelig til Norge med fugler, men en del kommer også fra import og transport av dyr.

– For noen år siden ble det blant annet importert en hest fra USA og den hadde med seg flåttarten Dermacentor albipictus. Dersom flåttarten hadde fått etablert seg her i landet ville det vært en katastrofe for vår viltpopulasjon. Det er den flåttarten som er funnet i et størst antall på et enkelt vertdyr, mer enn 400 000 flått er blitt påvist på en rein, sier Stuen.

Flått på jakt

Stuen forteller at ulike flåttarter har ulike måter å finne mat på:

– Skogflåtten vi har i Norge venter på deg, for eksempel på et gress-strå, og må ha direkte kontakt for å feste seg på kroppen, selv om den kun bruker fire hundredels sekund for å gjøre det, forteller han.

Men det finnes flåttarter som jakter på deg, såkalte hunting ticks – jaktende flått – som blant annet Hyalomma marginatum, forteller Stuen.

Han minnes en forsker fra Tyrkia som fortalte at en flått av denne arten hadde løpt etter ham i 15 minutter og da hadde forskeren beveget seg 500 bortover i terrenget.

– Det er for øvrig flere arter som er hunting ticks, hvorav en er målt til å kunne bevege seg 30 centimeter i sekundet – det er fort for en skapning som bare er noen millimeter lang.

Ny flått gir nye sykdommer

Nå det gjelder jaktflåtten Hyalomma marginatum, er den nylig påvist flere plasser i Nord-Europa.

– Trekkfugl kan bære med seg flåtten, og Hyalomma-flått er påvist på trekkfugl både i Norge og Sverige. Denne flåtten er bærer av et virus som kan gi en alvorlig sykdom på menneske, nemlig Crimean–Congo Haemorrhagic Fever - hvor opptil 40 prosent dødelighet er rapportert. Dersom det blir varmere her i landet, kan også denne flåttarten komme til å etablere seg her, påpeker han.

Skogflåttencefalitt (TBE) er en av de fire vanligste flåttbårne sykdommene i Norge og kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom.

– Men det finnes flere varianter av viruset. Det finnes varianter av TBE-viruset som kommer østfra som er mye farligere enn den som vi allerede har her i landet, forteller Stuen. Flåtten som bærer dette viruset med seg, Ixodes persulcatus, er allerede påvist i Finland og Sverige, men ikke foreløpig i Norge.

–Med global oppvarming vil det høyst sannsynlig bli varmere og våtere her i landet. Sammen med økt tilgroing og økt tetthet av potensielle vertsdyr vil sannsynligvis forekomsten av flåttbårne sykdommer øke her i landet, sier Stuen.

Dette vil gjøre at flere flått overlever vinteren og at flåttsesongen blir lengre.

Flåttgrensa flytter på seg

Tidligere sa man gjerne at «flåttgrensa» i nord gikk ved Brønnøysund, og at flåtten holdt seg sør for den. Det er ikke tilfelle lenger, bestander av flått etablerer seg nå sakte men sikkert lenger nord.

– Flått påvises flere steder her i landet – både i Troms og Finnmark og på Østlandet er det enkeltobservasjoner. Hvert år blir det registrert flått på nye plasser, hvor det neste år ikke lenger påvises, særlig gjelder det funn av voksne flåttstadier.

Det vil si at flåtten som er funnet, er ferdigutviklet og har gått gjennom larve- nymfe-stadet.

– En regner med at de fleste av disse flåttene er kommet med trekkfugl eller vandrende hjortevilt. Men for å si at man har en etablert populasjon må du påvise alle flåttstadiene i minst to påfølgende år i samme område, sier Stuen.

– Det drysser flått utover landet

– Dette er et dynamisk bilde. Du har trekkfugler som kommer med millioner av flått til Norge hvert år. En undersøkelse viser blant annet at mer enn syv prosent av spurvefugl som kommer trekkende sørfra har med seg én eller flere flått. Så det drysser flått utover landet, påpeker han.

Om de overlever på de nye plassene, er som sagt en helt annen sak. Blant annet er tilgang på vertsdyr, og særlig hjortevilt, viktig for at flåtten skal overleve.

Men varmere klima og mer tilgang på potensielle vertsdyr kan gjøre det lettere for flåtten å etablere seg i nye områder i fremtiden.

Overlevde uten mat og drikke i elleve år

I Norge er spesielt skogflåtten en av de vanligste artene. Den kan være aktiv allerede ved tre til fem grader, men tåler frost og sult i lengre tid.

I enkelte kystområder her i landet kan den være aktiv hele året. Den tåler også vask ved 40 grader. Flåtten er imidlertid sårbar for lav luftfuktighet, og den må ha minst 80 prosent luftfuktighet for å overleve i lengre tid.

­– Det var en forsker som hadde en flått i kjøleskapet i elleve år uten mat og drikke og den var fortsatt i live, forteller Stuen.

En stor trussel for husdyr

Det er lett å fokusere på faren flått utgjør for mennesker og kjæledyr, men de utgjør også en stor trussel for husdyra våre.

Visste du for eksempel at én flått er nok til å paralysere en hel ku?

Flåtten tar indirekte livet av tusenvis av lam årlig, og kan nok i enkelte områder være en langt større trussel mot disse enn rovdyr som ulv, gaupe, jerv og bjørn.

Men det er vanskelig å oppdage disse sykdommene hos dyra uten systematiske undersøkelser og blodprøver.

Gårdbrukere som har dyr i et område med flått, bør sjekke dyrene regelmessig. Dersom dyr har feber eller viser andre tegn til mistrivsel bør de undersøke for flått og smittestoff, anbefaler Stuen.

Flåttbårne smittestoffer kan dessuten ha helt forskjellige konsekvenser for ulike arter. For eksempel kan viruset Crimean–Congo Haemorrhagic fever være svært farlig for mennesker, men ufarlig for sau. Sauen blir altså et reservoar for smitten.

Trenger mer forskning

Med flere flåttbårne sykdommer i Norge blir det ekstra viktig med et bredt forskningssamarbeid på tvers av landegrensene. Stuen har vært en del av det største forskningsprosjektet på flått og flåttbårne sykdommer i Skandinavia, som ble avsluttet i høst.

– Prosjektet har ført til økt fokus på flått og flåttbårne sykdommer innen Norden, et utbredt nettverkssamarbeid landene imellom, nye diagnostiske metoder, samt evaluering av diagnostiske metoder for påvisning av nye flåttbårne smittestoff, nytt informasjonsmateriell til bruk på skoler og i annen undervisningssammenheng og utprøving av nye vaksinekandidater, forteller han.

– Det har også gitt mer kunnskap og informasjon om flått og flåttbårne sykdommer, både innen human- og veterinærmedisin, bedre rådgiving når det gjelder sykdommer forårsaket av flåttbårne smittestoff, utvikling av nye og forbedrede diagnostiske metoder og påvisning av nye smittestoff, sier Stuen.

Han understreker at et bredt og tett nettverkssamarbeid innen Norden er svært viktig for fremtidig samarbeid innen forsking og diagnostikk, for eksempel ved utvikling og utprøving av nye vaksinekandidater.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU?

Gamle katter trenger mer kos

Hun får oss til å elske insektene

Avfall blir gull verdt takket være enzymer