Avskogingen i Indonesia har vært rekordlav de siste årene, ifølge en pressemelding fra regjeringen. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var i Indonesia i begynnelsen av juni og møtte Indonesias president, miljø- og skogminister og finansminister.

Norge inngikk et nytt regnskogsamarbeid med Indonesia i 2022, der Norge gir utbetalinger for reduserte klimagassutslipp fra avskoging. 

– Siste års resultat, som er fra skogåret 2018 til 2019, viser at Indonesias reduserte utslipp fra avskoging tilsvarer fire ganger Norges årlige klimagassutslipp, sier Andreas Bjelland Eriksen. 

Han roser innsatsen og sier verden har mye å lære av å se til Indonesia. 

– Indonesias suksess i å redusere avskoging er et resultat av tydelig politikk og effektive klimatiltak. 

Store områder er avskoget

Indonesia er verdens tredje største regnskogland og kommer på andreplass over landene med størst biodiversitet, etter Brasil. 

Avskoging de siste tiårene truer dyreliv og artsmangfoldet av planter og har ført til store klimagassutslipp. 

På øya Sumatra er 50 prosent av regnskogen fjernet på bare 22 år, ifølge WWF. Store arealer er også gjort om til plantasjer på den indonesiske delen av øya Borneo. 

De siste årene har hastigheten på avskogingen gått ned. 

• I 2021 forsvant 104.000 hektar med regnskog, som er et areal på størrelse med Rondane nasjonalpark. 
• Det var mindre enn i 2020, da 113.500 hektar gikk tapt, ifølge Reuters. 

Du kan se hovedtrekkene i utviklingen på grafen under, som er fra globalforestwatch. Tallene er jevnt over høyere enn det som rapporteres fra indonesiske myndigheter, fordi de bruker en annen definisjon av naturskog. 

Toppet seg i 2015 og 2016

Arild Angelsen er professor ved Handelshøyskolen på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forsker på tiltak for å bevare regnskog. Han har bodd og jobbet i Indonesia og kjenner landet godt.

Han er enig i at utviklingen de siste årene er gledelig. 

– Tallene spriker ut fra hvilket datasett man bruker. Men det er snakk om i alle fall 50 prosent nedgang fra cirka 2015 og frem til for ett år siden. Det er definitivt en positiv utvikling.

– Det store bildet er at avskogingen gikk opp fra tusenårsskiftet og frem til cirka midten av forrige tiår. 2015 var et spesielt år med store skogbranner. De store brannene i 2015 og til dels 2016 var et høydepunkt i negativ forstand. Etter det har det gått nedover med avskoging. 

Men det kan være mørke skyer i horisonten, sier forskeren. 

– Tall for 2023 kan tyde på at trenden har snudd, og anslagene fra Global Forest Watch viser en betydelig økning i avskogingen fra 2022 til 2023.

Et skifte

Det andre som har skjedd, er et skifte i de viktigste drivkreftene for avskoging.

– Avskoging forbindes gjerne med tømmerhogst. Men andelen som skyldes tømmerhogst, har gått kraftig ned, sier Angelsen.

Det skyldes blant annet at Indonesia forbød eksport av ubehandlede tømmerstokker allerede i 2001 og at prisene har vært forholdsvis lave. 

Den store driveren for avskoging i Indonesia har vært produksjon av palmeolje. 

– Betydningen av palmeolje har gått noe ned, men det er fortsatt det viktigste enkeltproduktet som står bak avskoging.

De siste årene har to nye årsaker blitt viktige.

Papir og gruvedrift 

Avskoging for å produsere tremasse til papir og annet, er en av de nye drivkreftene.  

Økende global etterspørsel etter trepellets, tremasse, viskose til klær, papir og emballasje driver frem ny ekspansjon i regnskogen, skriver Nusantara Atlas. Dette gjelder spesielt i Kalimantan, den indonesiske delen av Borneo. 

Regnskog erstattes med plantasjer for hurtigvoksende trær, for det meste akasie og eukalyptus. 

– Så har du det store som kommer, nemlig gruvedrift, sier Angelsen. 

– Indonesia produserer om lag halvparten av all nikkel i verden. Det trengs til mange ting, blant annet elbiler. Her spår mange at det vil bli betydelig vekst i etterspørsel som en del av det grønne skiftet. 

Foreløpig står gruvedrift for en relativt liten andel av avskogingen. Men på øya Sulawesi nærmer andelen seg en tredjedel, sier Angelsen. 

EU setter foten ned

Hva kan gjøres internasjonalt for å hindre at regnskog ødelegges for å produsere råvarer som palmeolje og tremasse? 

Det store som skjedde i fjor, var at EU vedtok en forordning (EUDR) for sju varer med risiko for å være knyttet til avskoging, forteller Angelsen. Disse er palmeolje, kaffe, kakao, biff, soya, tømmer og gummi. 

– Forordningen sier at for å slippe inn på det europeiske markedet, skal en ha dokumentasjon på at varen ikke er produsert i områder som nylig er avskoget. 

Et problem med regelen er at det det koster å få varene sine sertifisert. Dette kan utestenge småprodusenter av spesielt kaffe, kakao og gummi. 

Samtidig er det fornuftig av EU å bruke sin markedsmakt, sier Angelsen.

– Du kan også få en Brussel-effekt som er at når EU setter standarder, smitter det over på andre importland og selskaper. 

Tremasse og nikkel er imidlertid ikke inkludert. Politikken henger litt etter. 

– Politikk er ferskvare. For at den fortsatt skal være effektiv, må du endre den slik at sertifisering også gjelder nye drivkrefter.

Trekker frem norsk avtale

Hva er årsakene bak reduksjonen i avskoging de siste årene?

Angelsen trekker frem en avtale med Norge fra 2010 som en av de viktige hendelsene. 

– En del av avtalen var et moratorium på nye lisenser for palmeoljeplantasjer i naturskog og torvområder, som trådte i kraft i 2011. 

Det tok litt tid før forbudet fikk effekt, fordi lisenser som allerede var gitt, ikke ble trukket tilbake. Det blir også gjort unntak. Det var et rush av nye lisenser i forkant, forteller Angelsen. 

Han tror også at Norges årlige utbetalinger gir et positivt utslag. 

– Når et land langt borti vekkistan legger en milliard dollar på bordet, gjør det inntrykk. Det gir et insentiv. Men det vil nok alltid være underordnet nasjonal politikk og prioriteringer.

– Du går og hoster 

En annen viktig årsak til nedgangen er de store brannene i 2015. 

Angelsen har selv opplevd å bo på Sumatra i et annet år med mye skogbranner, i 1991 til 1992. 

– Flytrafikken ble lammet, det var tett tåke, vi kunne kjøre i maks 30-40 kilometer i timen, du ser ikke klart, og du går og hoster hele tiden. Da er det er verken gøy eller sunt å bo der.

Store branner påvirker mange. Et estimat publisert i Enviromental Research Letters sier at 100.000 mennesker døde for tidlig på grunn av røyk fra skogbrannene i 2015.

– Jeg tror det var en vekker. Presidenten ga ordre om at dette må gjøres noe med. 

Brann brukes for å rydde skog i Indonesia og andre regnskogland. Det blir kalt den fattige manns traktor.

– Det ble gitt forbud mot å bruke brann, og det ble en strengere implementering, der presidenten ansvarliggjorde politikere og administratorer på lavere nivå. Det ble sagt at hvis dere ikke tar det alvorlig og tar grep for å forhindre skogbranner, får dere sparken.

Sammenligner med Brasil 

Det er ikke gitt at den positive utviklingen fortsetter, sier Angelsen og trekker en parallell til Brasil. 

I 2004 var avskogingen på topp i Brasil. Så gikk det bedre, og avskogingen nådde et bunnpunkt i 2012. Nedgangen var på over 80 prosent. 

Deretter snudde det. Fra 2012 til 2021 ble avskogingen nesten tredoblet igjen.

– Det viser hvor viktige nasjonale politiske forhold er.

Nå har Indonesia hatt en periode på sju-åtte år med positiv utvikling, slik Brasil hadde tidligere. 

En politisk dynamikk kan slå inn. 

– Når du får en nedgang, en politikk og restriksjoner som virker, så får du en motstand mot det og lobbyvirksomhet for å endre politikk eller gjøre unntak.

Det neste slaget

Det neste store slaget vil antagelig stå om Papua, den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, sier Angelsen. Den indre delen av øya er sparsomt bebodd og har mye urskog.

– Det er det siste store området av sammenhengende skog som står i fare. Det er det politisk betent å diskutere i Indonesia, sier Angelsen. 

– Det planlegges for eksempel en stor vei mellom nord og sør, gjennom store, uberørte skogområder, som ligger godt til rette for jordbruksproduksjon når infrastruktur er på plass. Plantasjedrift og gruvevirksomhet har beveget seg østover i øyriket og har ankommet den østligste øya i Indonesia.

Videre skal hovedstaden i Indonesia flyttes til Kalimantan. Det kan føre til mer drift innover på øya Borneo. 

Forskere advarer: Amazonas kan kollapse

Mange klima­kvoter som skal hindre avskoging, virker svært dårlig, ifølge studie