Har du noen gang forsøkt å lette
samvittigheten ved å velge flyreiser, mat, klær og andre produkter som
markedsføres som klimavennlige fordi produsenten har investert i å bevare skog?
Da er sjansen stor for at du har blitt
lurt.
Skogprosjekter i Asia, Latin-Amerika og
Afrika, som finansieres av selskaper som ønsker å kompensere for sine
CO2-utslipp, hjelper ikke klimaet, viser ny studie som nylig ble publisert i
det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Klimaprosjektene er ofte utformet for å
bevare skog, som lagrer CO2 som ville blitt sluppet ut i atmosfæren hvis trærne
ble hugget ned. Men prosjektene fører ikke til mindre avskoging, ifølge
forskerne.
– De kommersielle prosjektene vi studerte,
hadde ingen effekt, eller en svært liten positiv eller negativ effekt, sier
Sven Wunder. Han er seniorforsker ved de internasjonale
skogforskningsorganisasjonene EFI og CIFOR og tilknyttet Københavns Universitet.
– Det er bare noen unntak som har ført til
betydelige reduksjoner i avskogingen, men selv i disse tilfellene er det ikke
så mye som selskapene lover, legger han til.
CO2-kvoter
CO2-kvoter kjøpes av bedrifter som lover å
kompensere for sine klimautslipp ved å sørge for at utslippene reduseres et
annet sted i verden.
Hver kreditt representerer 1
CO2-ekvivalent som ikke slippes ut i atmosfæren.
En CO2-ekvivalent er en felles
internasjonal måleenhet som er etablert for å sammenligne effekten av de tre
viktigste klimagassene: CO2, metan og lystgass.
Prosjekter midt i ingenmannsland
Sven Wunder og de andre forskerne bak den
nye studien har undersøkt effekten av klimakompensasjon som selskaper kjøper
for å finansiere 26 skogbevaringsprosjekter i 6 forskjellige land.
94 prosent av tiltakene hadde ingen
effekt, anslår forskerne.
Den manglende effekten skyldes delvis at
de kommersielle prosjektene ofte ligger i områder der det ikke hogges trær i
utgangspunktet, forklarer Wunder.
– Effekten er ofte lik null fordi mange av
disse prosjektene etableres midt i ingenmannsland. De foregår gjerne i områder
der det bor få mennesker, og der det i utgangspunktet er svært lite press på
skogsområdet, for eksempel på grunn av manglende veier eller kupert terreng,
forklarer Wunder.
– Klimapåvirkningen ville vært mye større
hvis prosjektene fant sted i områder der det allerede er mye avskoging, for
eksempel på steder der landbruket spiser seg inn i skogen. Men det skjer ikke,
forklarer han.
Alle prosjektene som er undersøkt, er
blitt verifisert av Verra, en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i
2007 av selskaper som ønsket dokumentasjon på at klimakompensasjonen fungerer.
Men den nye studien viser at Verra
overdriver effekten.
Allerede i februar 2023 publiserte avisa The
Guardian en artikkel om forskningen, som på det tidspunktet ennå ikke var
publisert. Den gang stilte Verra spørsmål ved forskernes metoder og
konklusjoner.
Verra står fortsatt ved svaret de ga da, skriver kommunikasjonsansvarlig Karina Moxon i en e-post.
«Som en del av vår ufravikelige
forpliktelse til kontinuerlig forbedring ønsker vi alltid innspill fra
forskersamfunnet velkommen og vurderer dem grundig. Dette engasjementet er
avgjørende for vår kontinuerlige innsats for å lære, forbedre og fremme vårt
oppdrag med å beskytte de verdifulle klimakritiske skogene rundt om i verden»,
skriver Moxon.
Hun legger til at Verra har arbeidet med
en ny evalueringsmetode siden 2020. Initiativet vil bli publisert senere i 2023
og tar ifølge Verra for seg mange av bekymringene som forskerne har tatt opp.
Skadelig virksomhet
Også andre forskere har gjennomført
analyser som viser at klimakompensasjon ikke fungerer.
Forskningen viser at noen av prosjektene
dessuten har negative effekter på biologisk mangfoldet og lokalbefolkningens
levekår.
– Det finnes eksempler på at økosystemer
med stort biologisk mangfold fjernes og erstattes monokulturer som er lettere å
måle, sier forsker Kirstine Lund Christiansen.
– Noen ganger blir lokalbefolkningen
fordrevet slik at det kan plantes skog for klimakompensasjon, sier
Christiansen, som er doktorgradsstudent ved Institut for Fødevare- og
Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet.
Christiansen har ikke vært involvert i den
nye forskningen.
Metoden måler ikke effekten
Verras verifisering er basert på
beregninger av hvor mye CO2 som kan forventes å bli spart av
skogbevaringsprosjekter basert på historiske data. Når et prosjekt er i gang,
måler organisasjonen effekten ved å sammenligne skogdekket før og etter
tiltaket.
Men metodene gir et misvisende bilde,
mener flere forskere.
Metodene kan ikke brukes til å si noe om
hvordan skogen ville utviklet seg uten prosjektet.
De gir heller ikke svar på om det er
prosjektene som er årsaken til at det hogges mindre skog, eller om det skyldes
noe annet.
Hvis det for eksempel vedtas nye lover for
å forhindre avskoging, kan det være lovgivningen, ikke skogbevaringsprosjektet,
som har en effekt.
Ny metode inspirert av medisinske studier Sven Wunder og de andre forskerne bak den
nye studien har brukt en nyere metode for å måle effekten av de
Verra-verifiserte prosjektene.
De samler inn data om en lang rekke
relevante faktorer, som lovgivning, befolkningstetthet, jorddyrking,
infrastruktur og andre geografiske forhold. De bruker disse dataene til å
etablere kontrollområder.
Ved å sammenligne skogdekket i
kontrollområder uten tiltak kan de se om det er prosjektene eller andre
faktorer som har ført til endringer i skogdekket.
– Metoden er inspirert av medisinsk
forskning, der man bruker kontrollgrupper for å studere effekter og
bivirkninger av legemidler, forklarer Wunder.
Historiske data er ikke gode nok
Ifølge forskerne som står bak den nye
studien, fungerer ikke metodene som Verra bruker.
Thorkil Casse, forsker ved Roskilde
Universitet, har undersøkt effekten av skogprosjekter i Indonesia og Vietnam.
Han har også lest den nye studien i Science. Det er et viktig bidrag til
debatten, mener han.
– Forskernes metode virker riktig. Den er
imidlertid begrenset av behovet for store mengder data. Hvis det er for lite
data, er det vanskeligere å påvise statistisk signifikans, legger han til:
– I artikkelen er antallet observasjoner
lavt. Det kan ikke utelukkes at det er derfor de ikke finner noen signifikant
effekt.
Thorkil Casse og Kirstine Lund
Christiansen nevner også en mulig årsak til at de kommersielle skogprosjektene
mislykkes: Lokalbefolkningen er sjelden involvert i gjennomføringen.
Det betyr at pengene som overføres via
klimakompensasjon, ikke når frem til dem som forvalter skogen.
Bør klimakompensasjon brukes?
Klimakompensasjon er grønnvasking og kan
brukes av selskaper som en unnskyldning for ikke å redusere CO2-utslippene
sine, ifølge kritikere.
– Motstanderne sier at selskapene ville
bli mer presset til å redusere utslippene sine hvis de ikke hadde muligheten
til å kjøpe klimakompensasjon, sier Wunder.
Wunder og de andre forskerne bak den nye
studien er ikke imot klimakompensasjon. Men de mener systemet bør endres.
– Vi sier ikke at all klimakompensasjon er
av det onde. Avskoging står for rundt 15 prosent av de totale utslippene, og
det kan vi ikke bare overse. Vi mener fortsatt at det er nødvendig med
økonomiske insentiver for skogbevaring og klimaprosjekter. Men de kan bli mye
bedre, sier Wunder.
Et problem med dagens system er at det
ikke finnes noe uavhengig organ som sertifiserer selskapenes klimakvoter. Verra
er opprettet av industrien, og organisasjonens inntjening er avhengig av hvor
mye de verifiserer.
Et uavhengig sertifiseringsorgan, for
eksempel under FN, ville vært bedre, mener Sven Wunder.
– Når det står egeninteresser på spill,
har man et insentiv til å overdrive effekten. Det er behov for en mer upartisk
sertifiseringsprosess, sier han.
Referanse:
Thales A. West Action
needed to make carbon offsets from forest conservation work for climate change
mitigation. Science, 2023. (Sammendrag) DOI:
10.1126/science.ade3535
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
