Is-satellitten er tilbake

Den første forvant i havet, men en flunkende ny CryoSat skal finne ut hvor mye is vi har på jorda, hvor tykk den er og hvordan den forandrer seg.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

CryoSat-2 ble skutt opp torsdag. (Illustrasjon: ESA)

CryoSat-2

CryoSat-2 og det radarbaserte hovedinstrumentet som sitter i satellitten har to hovedmål:

  • Det ene er å skaffe presise målinger av tykkelsen av flytende havis slik at årlige variasjoner kan oppdages.
  • Det andre målet er å undersøke overflaten på iskappene slik at man også her kan oppdage små forandringer.

Den europeiske romorganisasjonen ESA skjøt i går opp den hittil mest avanserte is-satellitten. CryoSat-2 skal undersøke jordas is og isstykkelse over vann og land.

Cryosat-2 blir plassert i en bane 700 kilometer over jordoverflaten av en russisk Dnepr-rakett, skutt opp fra Baikonur i Kasakhstan.

Earth Explorer

CryoSat-2 vil bli den tredje satellitten som tilhører Earth Explorer-programmet. GOCE og SMOS ble skutt opp i fjor. Det var egentlig meningen at CryoSat skulle være først, men en mislykket oppskyting i oktober 2005 førte til at satellitten den gang falt ned i Polhavet og gikk tapt.

Dataene satellitten skulle jakte på er derimot så viktige at ESA bygget en ny, og snart har tiden kommet for gjøre et nytt forsøk.

– Spørsmålene om isfritt Polhav og nedsmelting av de store iskappene står helt sentral i den globale klimaforskningen. Naturlig nok er norske forskere sentralt involvert her, sier avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter Terje Wahl.

Iskaldt

CryoSats navn er tatt fra det greske ordet kryos som betyr isende kaldt. Det 700 kilo tunge fartøyet bærer blant annet med seg en avansert høydemåler som vil kunne måle presist i overgangen mellom hav og is og flytende og landbasert is.

Siden isen spiller en viktig rolle i den globale miljøsyklusen, og ikke minst på vannstanden i verdenshavene, skal forskerne bruke CryoSat-2 til å studere tykkelsen på isen.

CryoSats solpaneler ligner på et mer jordnært hustak. Panelene er plassert slik for å kunne utnytte sola best mulig i banen som satellitten går i. (Illustrasjon: ESA)

Spesielt vil satellitten gjøre det mulig å studere spesifikke områder som for eksempel kantene av de antarktiske isområdene der store isfjell kalver.

Instrumentet er optimalisert for å finne ut forandringer i tykkelsen av både flytende havis og iskapper på land. Havisen kan bli opp til flere meter tykk, mens iskappene på Sørpolen kan bli opp til fem kilometer tykk.

Stor nøyaktighet

CryoSat-2 vil kunne skille mellom disse to typene og kan fortelle oss om forandringer i istykkelsen med en nøyaktighet på en centimeter.

Isdekket på jorda har blitt overvåket fra rommet i mange år av satellitter som Envisat, men det er vanskelig å måle endringer i tykk is som beveger seg. Det er også stor forskjell på is som ligger på land og is som ligger på havet.

For å kunne forstå mer av hvordan klimaforandringer påvirker disse følsomme områdene, haster det med å få mer kunnskap om forandringene i tykkelsen på isen.

Data fra CryoSat-2 vil gi oss en større innsikt i ismassenes dynamikk og gi forskere fra hele verden unikt materiale å jobbe med.

– Bakkestasjonen på Svalbard er en av de første som vil ha kontakt med CryoSat-2 og vil hjelpe til med at den kommer trygt i bane, forteller Terje Wahl.

Powered by Labrador CMS