De aller fleste forskere er enige om at menneskeskapt aktivitet påvirker klimaet på jorden. Pål Brekke mener det samme. Men han skiller trolig lag med flertallet av klimaforskere når han ytrer tvil om hvor sterk den menneskeskapte påvirkningen er.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har temperaturen på jorden steget med omkring 0,7 grader siden 1901. Dette sammenfaller, ifølge Brekke, både med en økning i menneskers klimagassutslipp og med en økning i solens aktivitetsnivå, noe som gjør det vanskelig å skille disse effektene fra hverandre.

Brekke er blitt mistenkt for å være i lommen på oljeindustrien og for å løpe ærend for Fremskrittspartiet.

- Så langt har ikke dette skapt problemer for meg, annet enn ubehag. Men jeg vet det har vært tyngre for enkelte kolleger som mener det samme som meg.

- Jeg har bestemt meg for å holde en lavere profil i denne debatten enn jeg gjorde i innledningen. Den er rett og slett blitt for ufin. Når det blir umoralsk å tvile, da begynner dette å likne på religion, ikke en vitenskapelig debatt, sier Brekke.

Av enkelte klimaforskere har Brekke fått beskjed om at han ikke er kvalifisert til å uttale seg, fordi han ikke er klimaforsker.

- Men hva er egentlig en klimaforsker? En som studerer solens utstråling, må vel kanskje også kunne kalles en klimaforsker?, spør Brekke, som har publisert mer enn 40 vitenskapelige artikler om solen og om vekselvirkningene mellom solen og jorden.

- Vi kan stå overfor en overraskelse. Det kan være at solen spiller en mer sentral rolle i oppvarmingen enn vi har trodd til nå. Den som hevder at diskusjonen er over, har en grunnleggende uvitenskapelig tilnærming til et av de største spørsmålene i vår tid, mener han.

Hadde ikke stjernekikkert

Solforskeren har en sterk mistanke om at han er unnfanget på et solobservatorium.

- Far var også solfysiker. Han var med på å bygge opp solobservatoriet på Harestua på begynnelsen av 50-tallet. Der ble han og mor forlovet.

Kjell Brekke forsøkte å gjøre unge Pål interessert i astronomi. Til ingen nytte. - Jeg var ikke en gutt som løp rundt og tittet på stjernene.

Men Pål likte realfag, og begynte å studere fysikk og matematikk ved Universitetet i Oslo. - Jeg tok innføringskurset i astronomi, nærmest bare for å ha gjort det.

- Senere fikk jeg en deltidsjobb på Institutt for teoretisk astrofysikk med å digitalisere bilder av solen tatt fra romfergen Challenger. Da ble jeg interessert! Jeg kastet meg over bøker om emnet. Det ble hovedfagsoppgave og etter hvert også en doktorgrad, sier Brekke.

Det Brekke ikke visste da han fikk deltidsjobben, var at dette skulle bli begynnelsen på Norges langsiktige forberedelse til å delta i SOHO (Solar and Heliospheric Observatory).

Prosjektet regnes som historiens mest vellykkede romprosjekt, og har betydd svært mye både for norsk solforskning og for Brekke personlig.

En solskinnshistorie

Norsk solforskning er en solskinnshistorie. Den begynte med Kristian Birkeland, mannen som på begynnelsen av 1900-tallet kjempet en uforferdet kamp for å bevise sin teori om at det er partikler fra solen som skaper nordlyset.

Moderne solforskning har senere bekreftet Birkelands teori og vist at det er voldsomme utbrudd på solen som slynger ut ladede partikler og gir oss det vakre og mystiske nordlyset.

Solforskningen skjøt for alvor fart da Svein Rosseland grunnla verdens første institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo i 1934, med finansiering fra Rockefeller Foundation.

De gamle guttas ånd sitter ennå i veggene på det minste instituttet på universitetets campus. Astrofysikerne ved dette instituttet er fortsatt enere på sitt felt. Derfor er Norge blitt invitert med på en rekke prestisjefylte prosjekter.

Ett av dem er SOHO. Det gigantiske spleiselaget mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den amerikanske søsterorganisasjonen NASA, som til sammen har kostet den nette sum av syv milliarder norske kroner.

Astrofysikerne i Norge fikk den viktige oppgaven med å utvikle systemene som sender kommandoer og tar imot data fra ett av de 12 instrumentene på satellitten.

En storsatsing, blant annet fra Forskningsrådets side, gjorde det mulig for norske forskere å være først ute med å analysere bilder satellitten sendte hjem.

- Da SOHO ble skutt opp i 1995, var det norske instrumentet faktisk det eneste som hadde programvare ferdig. Vi var klare til å analysere bilder fra første dag, mens de andre instrumentgruppene måtte jobbe i lang tid før de kunne trekke noe ut av dataene. Vi fikk derfor veldig mye ut av de første årene, og er en av de gruppene i verden som i denne perioden publiserte flest artikler fra SOHO, forteller Brekke.

Selv var han sentral i å utvikle det avanserte digitale bildebehandlingsprogrammet som ble benyttet. Senere fikk han jobben med å overvåke og styre observasjonene ved kontrollsenteret for SOHO, NASAs Goddard Space Flight Center. Der hadde amerikanerne ansvaret for den daglige driften av satellitten, som var blitt bygd av de europeiske deltakerne.

Redningsaksjonen

Etter fire års pendling fram og tilbake til Washington DC ble Brekke tilbudt den prestisjefulle jobben som nestleder for hele SOHO-prosjektet.

Men den augustdagen i 1998 da direktøren for den europeiske romorganisasjonen ESA skulle undertegne kontrakten hans, skjedde det noe skjebnesvangert. Satellitten var søkk borte.

- Vi hadde sagt opp jobber og barnehageplasser her i Norge og var klare til å reise. Men uten satellitt var det ingenting å gjøre der borte. Det ble en lang høst. Redningsaksjonen varte i over fire måneder. Da fikk man endelig kontakt igjen. Vi dro til USA, forteller Brekke.

SOHO er et komplett observatorium med 12 instrumenter som studerer alle deler av solen. - Hver eneste morgen var det like spennende å komme på jobb for å se hva som hadde skjedd den siste natten.

- Bildene ga oss svar på mange spørsmål. Vi ble overrasket over å se hvor dynamisk solen er. Vi så plutselig med egne øyne hvordan solflekker dannes under overflaten. Vi kunne studere romvær, og for første gang kunne vi varsle solstormer, som blant annet har betydning for teknologisk utstyr her på jordoverflaten, forteller Brekke.

Varsling av solstormer er blitt så viktig at det gjør oss avhengig av SOHO, som fortsatt svever i evig solskinn. Planen var at satellitten skulle fungere i seks år. Nå er den inne i sitt tolvte.

Men snart får den en konkurrent med bedre utstyr ved sin side, Solar Dynamics Observatory (SDO), der også norske forskere er involvert. Den skal ta over en del av funksjonene på SOHO. Men ikke varsling av solstormer og gamlingens arbeid med å beskytte mengder av sårbar elektronikk her på bakken.

Fra NASA til Skøyen

Skiturene i Nordmarka, hytta på Sørlandet, vennene hjemme. Det er mye man kan savne i Norge, selv om man har spennende jobb i USA, god lønn, svømmebasseng i hagen og kan gå i shorts halve året. Brekke valgte å reise hjem etter seks år. - Ungene mine begynte å bli store. Hvis vi skulle hjem igjen, måtte vi dra da.

Overgangen fra å sitte i NASA og bli intervjuet av CNN, USA Today, BBC og Der Spiegel - til å sitte utenfor Oslo og bli intervjuet av en norsk forskningsjournalist er muligens stor. Men det kan man ikke lese av engasjementet til Brekke.

- Nå har jeg en utrolig spennende jobb på Norsk Romsenter. Jobben min i USA var i stor grad å legge til rette for andres forskning. Det trives jeg med, og det får jeg fortsette med her.

Norsk Romsenter er et forvaltningsorgan som skal hjelpe norsk industri og norske forskere med å få gjort det som er viktig for Norge. Og vi representerer og tar avgjørelser på Norges vegne i ESA.

Norsk Romsenter gir også Brekke anledning til å gjøre en av de tingene han brenner mest for: Å popularisere og å formidle. - Jeg er opptatt av rekruttering. Derfor bruker jeg mye tid på å holde foredrag og å skrive.

- Akkurat nå holder jeg på med to bokprosjekter. Ett av dem en barnebok om astronomi. Romforskning er en fin inngangsport til å øke interessen for andre realfag, sier solforskeren, som mer enn gjerne deler sin egen fascinasjon med andre.

Mye nytt under solen

Selv om SOHO har revolusjonert vår viten om solen, er det fortsatt mye vi ikke vet om den, 4,6 milliarder år etter at den begynte å skinne. Hvorfor solen varierer, og hvilken sammenheng det er mellom solaktivitet og klima på jorden, er blant de spørsmål som Brekke tror vil overraske oss mest i fremtiden.

Forskere i flere land jobber med dette. Ved CERN deltar 70 forskere i et prosjekt som skal teste en teori om at skylaget har betydelig påvirkning på temperaturen på jorden.

De danske forskerne som har utviklet denne teorien, tror økt solaktivitet fører til at mindre kosmisk stråling når jordatmosfæren, og det igjen fører til at det dannes færre skyer. Noe som i neste omgang gir økt eksponering for solstråler, og mer oppvarming.

- Mye tyder på at solens aktive syklus er i ferd med å flate ut eller avta. Hvis det er slik at solens aktivitet har stor betydning for klimaet på jorden, vil lavere solaktivitet kunne virke i motsatt retning av menneskeskapte klimaendringer. Vi kan da oppleve at temperaturen faktisk vil flate ut eller falle i løpet av en 50-årsperiode, sier Brekke.

- Er blitt vaktmestere

At norsk romindustri omsetter for innpå seks milliarder kroner i året, er nok ukjent for de fleste. Det er mer enn omsetningen i norsk skogbruk.

For romindustri er mer enn satellitter og raketter. Den største omsetningen kommer fra satellittoverføring av TV-signaler, telefonsamtaler og bilder og data over satellitt. Og bak står norsk romforskning, som har fått svært gode vurderinger i flere internasjonale evalueringer.

Men her slutter solskinnshistorien.

- Før fikk norske forskere bra med penger til denne forskningen. De siste årene har bevilgningene gått ned. Det er synd, for vi sitter i et unikt laboratorium her nord. Vi har brukt masse penger på infrastruktur, sier Brekke.

- Vi har fått Nordlysobservatoriet, rakettskytefeltet på Andøya og Svalbard med EISCAT. Utenlandske forskere strømmer til Norge for å benytte dette utstyret, men selv har vi ikke råd til å bruke det.

- Nå er vi i stedet satt til å være vaktmestere for andre lands forskere. Det er et stort paradoks, og her trengs det et stort løft, mener Brekke.