Vi har alle en bekymringskvote, ifølge en teori om bekymringer.

Teorien kalles «The finite pool of worry» og går ut på følgende

Når vi bekymrer oss mye for noe, for eksempel koronaviruset, blir vi mindre bekymret for noe annet, for eksempel klimaet.

Forsker Thea Gregersen ved Universitetet i Bergen ville teste denne teorien på den norske befolkningen. Det melder Universitetet i Bergen i en pressemelding.

Har vi brukt opp alle bekymringene våre på pandemien, slik at vi har glemt klimakrisa?

Et tverrsnitt av den norske befolkningen

Gregersen brukte Norsk medborgerpanel til å finne ut hva pandemien har gjort med klimaholdningene våre.

Medborgerpanelet er nettbaserte undersøkelser utført av forskere, som kartlegger holdningene våre til ulike samfunnstema. Deltakerne utgjør et tverrsnitt av den norske befolkningen.

Undersøkelsene startet opp i 2013, og dermed har forskere åtte år med informasjon om folks meninger og holdninger.

Gregersen har sett spesielt på hva folk har svart om klimaendringene.

De eldste er mindre bekymret

Flere studier og undersøkelser har kartlagt nordmenns bekymringer for klimaendringer. En studie fra 2019 viser at nordmenn er mindre bekymret enn folk i andre europeiske land. Likevel svarte 29 prosent av de norske deltakerne at de er svært bekymret for klimaendringer.

En undersøkelse fra senter for klimaforskning, Cicero, også i 2019, viste at 36 prosent av befolkningen er ganske eller veldig bekymret for klimaendringer. Men det er forskjell på aldersgruppene. For de under 30 år er bekymringen langt høyere.

I den nye undersøkelsen fant Thea Gregersen ut at nordmenns holdninger til klima har vært stabil de siste åtte årene, fram til januar i år.

Mellom 40 og 50 prosent av deltakerne i medborgerpanelet har gjennom hele perioden svart at de er bekymret eller svært bekymret, for klimaendringene.

Det har altså ikke skjedd endringer i løpet av koronapandemien.

Men blant de eldste har det skjedd noe.

– De har faktisk blitt mindre bekymret for klima det siste året, sier Gregersen i pressemeldingen.

– Kanskje har de rett og slett brukt opp bekymringene sine på korona? Det er ikke så rart, for det er jo de som først og fremst har vært i risikogruppa, sier hun.

• Les også: Holdninger til klimaendringer kan henge sammen med været der du bor

Mange nordmenn mener vi kan stoppe endringene

Et av spørsmålene fra medborgerpanelet handler om muligheter for å gjøre noe med klimaendringene.

Her mener et flertall at det er mulig å gjøre noe med klimaet, mens et mindretall mener det er vanskelig.

Men har pandemien gjort folk mer optimistiske eller mer negative?

Pandemien har gitt unge håp

En undersøkelse gjort av NRK viser at pandemien har gjort nordmenn mer klimabevisste. Nær halvparten sier de vil ha bedre klimavaner framover.

Også undersøkelsen til Gregersen på Universitetet i Bergen viser at folk har tro på endring. 45 prosent svarer at de har fått større tro på at noe kan gjøres etter pandemien.

Økningen er klart størst blant de unge. Hele syv av ti mellom 18 og 30 år mener de har større tro på at noe kan gjøres nå.

– Pandemien har vist oss at det er mulig å gjøre drastiske tiltak i samfunnet på kort tid. Mange koronatiltak er jo mye verre enn de framtidige klimatiltakene vil være, slik som å være isolert, eller ikke møte familie og venner, sier Gregersen.

Referanse:

Thea Johansen Gregersen: Bekymring for klimaendringer (Oppdatert 2021). Energi og Klima : Norsk klimastiftelses nettmagasin 2021, Juli 2021.