Målet med forskningsprosjektet var å hente ut isprøver som var minst 500 000 år gamle. Nå viser det seg at den eldste isen er nesten dobbelt så gammel - og ennå har forskerne rundt 100 meter igjen til bunnen.

- Dette er banebrytende forskning. Ikke minst siden det i dag ikke finnes lignende data eldre enn 400 000 år, sier forsker Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Winther leder den norske delen av det omfattende europeiske forskningsprosjektet European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA).

Isprøvene er ennå ikke ferdig analysert, men forskere ved et titalls forskjellige europeiske laboratorier jobber på spreng. Anerkjente vitenskapelige tidsskrifter som Nature og Science har allerede begynt å spørre etter artikler fra prosjektet.

Drivhusgasser

Det EU-støttede EPICA-prosjektet ble startet i 1995 og har som mål å finne ut av historiske forhold rundt jordas klima og atmosfære. Slik kunnskap er en viktig nøkkel til å forstå og forutsi fremtidens klima og for å kunne vurdere betydningen av menneskeskapte forandringer.

- Innen klimaforskningen er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Hva forårsaker regionale klimaendringer, hvordan virker slike endringer på det globale klimaet, og hvordan vil en økning av drivhusgasser i atmosfæren påvirke det fremtidige klimaet, eksemplifiserer Winther.

Det er noe av årsaken til at ti europeiske land til sammen bruker flere hundre millioner kroner på å bore etter is i Antarktis. EU alene bidrar med 11 millioner euro.

Snøen som falt i fjor

Aldri har det vært mer interesse for snøen som falt i fjor - eller rettere sagt for 900 000 år siden. EPICA-prosjektet har konsentrert seg om to områder i det værutsatte Antarktis. Eldre is enn Antarktis-isen finnes nemlig ikke på jordoverflata, og det er denne forskerne håper skal bidra til å løse de ubesvarte klimagåtene.

I 1997 begynte boringa i Dome C i fransk sektor, mens det tre år senere var klart for boring i Dronning Maud Land i norsk sektor. Siden har boringa foregått hver sydsommer, det vil si i perioden desember til mars, og skal foregå i to sesonger til i Dronning Maud Land.

Ved Dome C kom man i år ned til ufattelige 3 200 meter, mens man ved Dronning Maud Land har hentet ut iskjerner fra 1 551 meters dybde. De stammer fra snøen som falt for vel 50 000 år siden. Selv om isen i Dronning Maud Land ikke er like gammel som ved Dome C, har området høyere snøfall. Det betyr at isprøvene derfra er mer detaljerte og gir bedre informasjon om de siste 50 000 år.

Kalde fakta

Feltarbeid i Antarktis er utfordrende i både vitenskapelig og klimamessig forstand. Gjennomsnittstemperaturen ved borestedene er i underkant av 44 minusgrader og det blir aldri stort varmere enn 20 minus.

Selv om det nå jobbes for å få en flystripe i Antarktis, har forskerne vanligvis måttet reise med traktor i tusener av kilometer gjennom monotone snømasser kun avbrutt av de hyppige snøstormene. Antarktis er et av de mest ugjestmilde områdene i verden. Området er på størrelse med hele det europeiske kontinentet og de to borestedene ligger 3 000 kilometer fra hverandre.

Forutsier framtidas klima

- Snø som legger seg lag på lag komprimeres etter hvert som trykket stiger og dermed blir snø til is. I Antarktis vil overflatesnø bli til ren is i en dybde på mellom 80 og 100 meter. I denne isen vil det også være enkelte luftbobler. Disse analyseres for å undersøke forbindelsen mellom klima og drivhusgasser. I tillegg gir iskjernene informasjon om temperatur og nedbørsmengde, forklarer Jan-Gunnar Winther.

Tilsvarende undersøkelser er gjort på Grønland. Med data fra to nye boresteder i Antarktis skal forskerne studere om de raske temperatursvingningene oppdaget fra Grønlandsisen gjelder for hele kloden, eller bare for arktiske strøk. Dessuten ønsker man å studere samspillet mellom klimaet på den nordlige og den sørlige halvkule.

- Finner vi de samme svingningene i sør som vi fant i nord, eller kommer svingningene med en tidsreduksjon i sør, eller er det en endring i sør som forplanter seg i nord? Dette er spørsmål vi håper kan bli besvart, sier Winther.

Han vet at prosjektet følges med stor oppmerksomhet, men vet også at fullstendige analyser av iskjernene ligger flere år fram i tid.

- Det pågår et voldsomt dugnadsarbeid for å analysere iskjernene. Med 20 personer involvert til enhver tid klarer vi å undersøke 20 meter om dagen, avslutter Winther.