- De gode nyhetene er at tilbakekoblingen mellom plankton og klimasystemet gjør at økningen av CO2 i atmosfæren kan bli mindre enn vi trodde, sier forsker Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Han har ledet forskningsprosjektet som har ført fram til resultatene som ble publisert i tidsskriftet Nature tidligere denne uken.

Mettet sjøvann med CO2

Sammen med internasjonale partnere, har Bellerbys forskergruppe gjennomført et større prosjekt hvor ni store sekker ble fylt med vann fra fjorden ved UiBs biologiske forskningsstasjon i Espegrend.

Så ble sekkene mettet med ulike konsentrasjoner av CO2, og det ble tilsatt næringsstoffer.

Deretter kunne forskerne observere hva som skjedde med organismene som levde i vannet. Eksperimentet ble gjennomført under algeoppblomstringen om våren, og den høyeste konsentrasjonen tilsvarte tilstanden i 2200 ifølge IPCCs “business-as-usual”-scenario.

Resultatene viser at biologien i havet responderer på økende CO2-nivåer. En måte dette skjer på, er at planteplankton tar opp mer CO2 i forhold til andre næringsstoffer (som nitrat, silikat og fosfat).

Dersom dette resultatet er riktig, betyr det at mer CO2 enn antatt vil forsvinne i havet, og økningen av CO2 i atmosfæren vil bli litt mindre enn beregnet.

Mister næringsverdi

- Men det er ikke slik at planteplankton kan nøytralisere økningen av CO2 i atmosfæren, presiserer Bellerby.

- Kanskje kan de ta unna de 10-15 siste prosentene av CO2-utslippene.

På den annen side vet forskerne fra før at når karbonmengden øker i forhold til andre næringsstoffer, blir næringsverdien av planktonet mindre. Når predatorene deres får magen fylt opp av karbon, får de ikke i seg tilstrekkelig annen næring.

- Tidligere har man påvist at i innsjøer som er blitt surere på grunn av sur nedbør, vokste dyreplankton langsommere, og reproduserte mindre.

- Primitive organismer kan bare spise en viss mengde, så de er veldig avhengige av hva maten deres inneholder. Trenger de mer fosfat, kan de ikke bare spise mer mat for å løse problemet, forteller Bellerby.

Påvirker hele næringskjeden

Neste skritt for forskerne er å gjenta forsøket i åpent hav, og i forskjellige høyproduktive havområder, for å se om resultatene deres er rimelige og kan utvides til å gjelde generelt.

- Vi vet en god del om den fysikalske kjemien i havet, og er ganske sikre på at vi kan si hvilken pH-verdi havoverflaten vil få ved en gitt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Det er også vist, både av oss og i andre eksperimenter, at mange arter blir påvirket av en forsuring av havet slik økt CO2-opptak vil føre til. Det gjelder spesielt arter som produserer skall av kalsiumkarbonat, sier Bellerby.

- Endringer i karbonkjemien i havet kan gjøre det vanskelig for dem å produsere skall fra sjøvannet, og det er de arktiske farvannene som vil oppleve de første og de største endringene. Likevel er vi bare i startfasen av dette arbeidet. Heldigvis ser vi nå en økt forståelse for at dette er viktig å vite noe om, blant politikere og aktører som finansierer forskning, sier Bellerby.

Fordi en forsuring av havet påvirker de organismene som danner basisen i næringskjeden og utgjør størstedelen av matfatet i havet, kan slike endringer få følger for hele næringskjeden, inkludert våre kommersielle fiskeslag.

- Vi sier ikke at livet i havet vil forsvinne, men det vil endre seg. Hva slags sosiale implikasjoner det vil få, kommer an på hvor fort vi kan tilpasse oss mulige endringer i fiskeriene. Poenget er at det ikke bare er høyere havtemperaturer som fører til disse endringene. Forsuringen av havet kan også ha en sterk innvirkning, påpeker han.