– Samfunnsvitenskapen kan være med på å sikre at omstillingen skjer på en etisk måte. Vi må inkludere de menneskene som faktisk blir berørt av teknologien eller den grønne omstillingen, og det er fullstendig oversett i denne lederen, mener Kristian Steensen Nielsen, som er irritert på det han kaller et ensidig fokus i Nature-lederen.
(Foto: Shutterstock/videnskab.dk)
Forskere med skarp kritikk av tidsskriftet Nature:
– Samfunnsvitenskapen blir oversett i klimakampen
Forskerne kritiserer en lederartikkel i Nature for å være altfor teknologifokusert.
En lederartikkel i tidsskriftet Nature møter nå massiv kritikk fra flere forskere.
I januar publiserte Nature en leder – «How researchers can help fight climate change in 2022 and beyond» – om hvordan forskning på teknologi og innovasjon er avgjørende for å løse klimakrisen.
Artikkelen, som er fritt tilgjengelig for alle, tar opp teknologi som geoengineering, CO2-fangst, elbiler og solceller. Selve kritikken går ikke så mye på hva som står i innlegget. Den går mer på hva som ikke står der.
Hva er en leder?
En leder er en artikkel som framstiller redaksjonens holdning. Det er vanligvis en reflekterende artikkel som tar stilling til et aktuelt emne. En leder skiller seg derfor ut siden den er mer subjektiv enn en ordinær artikkel.
Hele 14 ganger nevnes ordene teknologi og innovasjon, mens ord som samfunnsvitenskap og atferd ikke finnes i det hele tatt. Det blir skjevt, lyder kritikken fra en rekke forskere som på tvers av forskningsgrupper har sendt inn flere svar til tidsskriftet.
En av de kritiske røstene kommer fra danske Kristian Steensen Nielsen, som forsker på miljøpsykologi ved University of Cambridge i England.
– Lederen fokuserer utelukkende på teknologiske løsninger, som mer innovasjon og til og med geoengineering, som i seg selv er utrolig kontroversielt, uten å anerkjenne samfunnsvitenskapens rolle i hvordan vi kan få implementert teknologiske løsninger og sørge for at folk tar dem til seg, sier Nielsen ved University of Cambridge i England.
Det er særlig skuffende fordi Nature har en rekke profilerte undertidsskrifter som publiserer forskning innenfor samfunnsvitenskap. Derfor vet de at det er mange flere nyanser når det gjelder hvordan vi bøter på klimaendringene, mener den danske forskeren:
– Nature er svært anerkjent. Derfor betyr det noe hva Nature omtaler som de viktigste vitenskapelige utfordringene når det gjelder å bekjempe klimaendringene, og her presenterer de en veldig liten del av det store bildet.
Vi har stilt en rekke spørsmål til Nature, og fått et kortfattet svar:
«Vi er overbevist om at samfunnsvitenskap har en grunnleggende rolle å spille når det gjelder klimakrisen, og Nature har i en årrekke omtalt dette (noen eksempler finnes her, her og her). Det er klart at det kreves en rekke forskningsløsninger for å imøtegå klimaendringene, og lederen fokuserer bare på noen av disse.»
«Vi gleder oss over debatt om spørsmål om lederne våre, og i dette tilfellet har vi utgitt en korrespondanse som svar», skriver Nature. Korrespondansen er forskernes svar til lederen.
Befolkningen må med
Miljøproblemene, og særlig klimaendringene, har lange blitt framstilt som et problem som mest av alt krever tekniske løsninger, påpeker Nielsen.
– Men det er ikke teknologiske utfordringer som hindrer oss i å håndtere klimaendringene. Vi har teknologien, så det er politisk, sosialt og atferdsmessig utfordringene kommer, argumenterer Nielsen.
– Flere teknologier er lovende på et tidlig stadium, men hvis folk ikke vil ha det, eller teknologien ikke kan skaleres opp, vil de spille en ubetydelig rolle. Samfunnsvitenskapen kan bidra med kunnskap om hvordan teknologi betraktes og brukes, og hvordan man best sikrer riktig bruk.
Et konkret eksempel stammer fra Nielsens egen forskning på CO2-merkinger. Det er ikke nok å bare sette et CO2-merke på et produkt hvis vi ikke vet hvordan slike ordninger påvirker forbrukerne og bedriftene. Det kan samfunnsvitenskapen være med på å gi oss kunnskap om, mener Nielsen.
– Det kan være med på å sikre at omstillingen skjer på en etisk og inkluderende måte. Vi må inkludere de menneskene som faktisk blir berørt av teknologien eller den grønne omstillingen, og det blir fullstendig oversett i denne lederen.
Kan blokkere andre løsninger
Førsteamanuensis Olaf Corry er enig i kritikken. Han mener Nature-lederen er «deprimerende».
– Løsningene er alltid et samspill mellom samfunn og teknologi. Et ensidig fokus kan blokkere for dette. Hvis de bare ser den ene siden av ligningen, endrer ikke verden kurs, sier Corry, som er førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Institutt for statsvitenskap ved Københavns Universitet.
En forskergruppe fra Cambridge University har nettopp fått antatt et svar på lederen offentliggjort i Nature.
Vi trenger ideer og kunnskap fra både humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og folk utenfor forskningsverden, utdyper han.
– Naturvitenskapen egner seg godt til å diagnosen, men løsningene innebærer til syvende og sist en endring av samfunn og mennesker. Det heter jo nettopp «menneskeskapte» klimaendringer.
Olaf Corry mener det er slående at hindring av utslipp alltid nevnes mens hindring av utvinning av fossile brensel sjelden blir nevnt.
Løfter om teknologi kan stå i veien for handling
En stor studie i Nature Climate Change som ser på hvordan ulike klimamål har blitt presentert rent historisk. Forskerne konkluderer med at hver gang det kommer et nytt klimamål, blir løfter om ny, spekulativ teknologi satt fram – og det er med på å utsette handling.
Studiet har blant annet sett på teknologi som carbon capture and storage – karbonoppsamling og -lagring – og geoengineering. Les mer om det i artikkelen: Forskere: Løfter om utvikling av klimateknologi står i veien for rask handling
En generell tendens
Det er imidlertid ikke noe nytt at samfunnsvitenskapen har blitt oversett i klimakampen, mener Kristian Steensen Nielsen.
– Allerede i 1993 ble det skrevet forskningsartikler i Science som ga uttrykk for den bekymringen. Og forskningsmidlene går stort sett til teknologiske eller naturvitenskapelig prosjekter, så debatten er ikke ny.
Det er det flere årsaker til, mener han:
– Med ny teknologi kan politikerne gjøre mye av det man alltid har gjort. De slipper å tenke på økonomi, livsstil og andre ting som kan være politisk upopulære. Det kan for eksempel være atferdsintervensjoner målrettet mot å endre forbruk og transport, eller å måle samfunnsmessig suksess ut fra menneskelig velvære i stedet for økonomisk vekst.
– Men er dere flinke nok til å gjøre denne forskningen tilgjengelig og konkret for folk?
– Selvfølgelig bør vi se innover, men jeg tror også det handler om at samfunnsvitenskap er litt mer komplisert. Det kreves en mer filosofisk tilnærming å skape kunnskap. I tillegg finnes det i samfunnsvitenskapen – i motsetning til naturvitenskapen – sjelden generaliserende prinsipper slik at evidens fra én kontekst kan generaliseres til en annen. Men likevel: Mange sosiologiske eller psykologiske artikler vil ha direkte implikasjoner for samfunn og politikk, så det er mye å hente.
Referanser:
How researchers can help fight climate change in 2022 and beyond, Nature (2022)
Emissions cuts take political and social innovation too, Nature (2022)
En forskergruppe fra Cambridge University har nettopp fått antatt et svar på lederen offentliggjort i Nature.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
