Beskriver hvordan vi kan redde planeten

Forsker i Trondheim vil ikke bare forstå problemet, men også bidra til å finne løsninger på klimakrisen. De nye løsningene skriver han om i IPCCs nyeste rapport.

Publisert
Målet til forskeren er å integrere miljøproblemer med økonomiske aktiviteter. Bildet viser Benxi, stålindustri i Kina, februar 2013. (Foto: Andreas/Wikimedia Commons)
Målet til forskeren er å integrere miljøproblemer med økonomiske aktiviteter. Bildet viser Benxi, stålindustri i Kina, februar 2013. (Foto: Andreas/Wikimedia Commons)

Edgar Hertwich har bidratt med fem sider i den nye IPCC rapporten.

Det kan i utgangspunktet høres lite ut, men bak de fem sidene ligger talløse timer med møter på tre kontinenter, tusenvis av mailutvekslinger, to nivåer med kvalitetssikring av andre forskere, innspill fra interesserte grupper og 24 lands myndigheter, der Hertwichs fem sider fikk mer enn 500 kommentarer, som alle måtte tas hensyn til.

Han er én av 830 involverte forskere i denne femte rapporten fra IPCC.

Hertwitwich bidrag gir et lite innblikk i arbeidet som ligger bak det å produsere en klimarapport, en del av prisen som må betales for at vi skal endre måten vi lever på.

Hertwich mener dette er et spørsmål om hvilke valg vi vil gjøre. Enten beskytter vi klimaet – eller så forandrer vi det for alltid.

Han leder NTNUs Program for industriell økologi.

Med bidrag til prosjekter som IPCC, er Hertwichs mål å hjelpe folk til å se kostnader og konsekvenser av deres handlinger klart og tydelig, sånn at de kan ta best mulig avgjørelser.

Og på denne måten redde planeten.

Inspirert av engasjert professor

Om alt hadde gått som planlagt, ville Edgar Günther Hertwich ha vært fysiker ved Princeton, kanskje en av de mange forskerne som har laget klimamodellene som nå forteller oss at vi er i trøbbel.

Men skjebnen grep inn. Hertwich, som tok bachelorgraden ved Princeton, tok også flere kurs i miljøpolitikk og energipolitikk.

En entusiastisk professor ved Princeton så industriell økologi som «det neste store», husker Hertwich.

Industriell økologi ligger i skjæringspunktet mellom ingeniørkunst og sosialvitenskap, der utøverne finner måter å integrere miljøproblemer med økonomiske aktiviteter, som Robert White fra US Academy of Engineering kalte det.

Edgar Hertwich. (Foto: NTNU)
Edgar Hertwich. (Foto: NTNU)

Han var en av skaperne av industriell økologi.

Skapt av energikrisen

Hertwich er født og oppvokst i Østerrike. Han har alltid vært interessert i energisaker, delvis fordi faren hans, som var ingeniør, ble svært påvirket av energikrisen i 1970-årene.

Da disiplinen industriell økologi begynte å ta form i 1990-årene, forsto Hertwich at det var her han hørte hjemme.

– Jeg ville bidra til å finne alternativer og løsninger, ikke bare forstå problemet, sier Hertwich.

– Jeg var mest interessert i energipolitikk til å begynne med, men forsto etter hvert at det fantes potensial til å se på hva industrien gjør og hvordan industrien må forandre seg for å bli mer energieffektiv og miljøvennlig.

Resultatet ble en doktorgrad fra University of California, Berkeley, og et postdoktorat ved NTNU i 1999 der Hertwich jobbet med en økonomisk og klimamessig analyse kalt livssyklusanalyse.

All denne erfaringen plasserte Hertwich på rett sted til rett tid. I 2003 ble han professor og leder av NTNUs Program for industriell økologi.

Rapporten skiller seg ut

FNs klimapanel (IPCC) skal være den ledende internasjonale institusjonen som skal vurdere klimaendringer. Den ble dannet av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988.

Gruppen har gitt ut fire rapporter der eksperter gjør stadig mer tankevekkende vurderinger av hva menneskeheten gjør med klimaet ved å bruke fossilt brensel og slippe drivhusgasser ut i atmosfæren.

Den femte vurderingsrapporten blir gitt ut i deler, sammen med rapporten fra arbeidsgruppe to om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet» som ble gitt ut i slutten av mars.

Arbeidsgruppe tre, som Hertwich tilhører, har fått ansvar for å studere mulighetene for å motvirke de negative virkningene av klimaendringer. Her er Hertwich en av fire hovedforfattere fra Norge.

Rapporten fra arbeidsgruppe tre er annerledes enn de andre IPCC-rapportene fordi den gir verden en oversikt, en slags meny, over verktøyene vi har til rådighet for å takle det som utvilsomt er det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor.

Sperrefrist

Det er sperrefrist til 13. april, og Hertwich kan foreløpig ikke snakke åpent om den siste rapporten, kalt WGIII report, bortsett fra å peke ut noen fakta som allerede er blitt åpent diskutert.

Det viktigste og mest skremmende poenget, er at verden har sett en sterkere økning i utslipp og mengde av drivhusgasser i atmosfæren enn noen gang før.

– Verden befinner seg nå i den øvre enden av skalaen av de ulike utslippsscenarioene som tidligere IPCC-rapporter har presentert, sier Hertwich.

– Handling haster.

De gode nyhetene er at rapporten vil legge frem mange muligheter for å handle.

Men enda viktigere er det at politikere og folk flest må ta til seg denne informasjonen og bestemme seg for hva de vil gjøre med den, mener han.

– Jeg tror ikke at rapportene i seg selv kan gjøre en forskjell, sier Hertwich.

– Rapporten selv er ingen årsak til endring, men kan bidra til å hjelpe folk til å gjøre de rette valgene når de faktisk er villige til å endre noe

Søndag 13. april slipper Gemini.no en ny artikkel om hvilke konkrete tiltak rapporten peker ut.