Isbjørn en av de arktiske artene som har høyest nivåer av miljøgifter i seg, og isbjørn i Barentshavet er blant de mest forurensede bjørner i Arktis. (Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt)
Isbjørn en av de arktiske artene som har høyest nivåer av miljøgifter i seg, og isbjørn i Barentshavet er blant de mest forurensede bjørner i Arktis. (Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt)

Mer miljøgifter i isbjørn som lever nær Russland

Isbjørner fra øst i Barentshavet har høyere nivåer av miljøgifter i blodet enn de som lever nærmere Svalbard.

Publisert

Isbjørn er avhengig av havisen for å jakte, finne mat og fø opp ungene sine. Men stadig varmere klima og mindre havis gjør at de arktiske kjempene mister leveområder.

Resultatet kan bli sult og i verste fall død. Men problemene stopper ikke der.

Svekker helse og overlevelse

Når de isfrie periodene med matmangel blir lengre, må isbjørnen ta i bruk fettreserver for å overleve. I fettet lagres miljøgifter som mobiliseres i blodbanen ved sult, og slik overføres giftstoffene til livsviktige organer som lever, blod og hjerne.

Høye konsentrasjoner av miljøgifter hos isbjørn kobles til forstyrrelser i hormon- og immunsystemet, forbrenning og lagring av fett – som igjen kan svekke dyrenes helse og evne til overlevelse.

I dag er isbjørn en av de arktiske artene som har høyest nivåer av miljøgifter i seg, og de som lever i Barentshavet er blant de mest forurensede bjørnene i Arktis.

Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. Jo mer sel isbjørn spiser, jo mer blir den eksponert for miljøgifter. På bildet ser vi en isbjørn forsyne seg av en sel. (Foto: Angelika Renner, Norsk Polarinstitutt)
Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. Jo mer sel isbjørn spiser, jo mer blir den eksponert for miljøgifter. På bildet ser vi en isbjørn forsyne seg av en sel. (Foto: Angelika Renner, Norsk Polarinstitutt)

Eksponeres for miljøgifter fra øst

I en ny studie undersøkte forskere blodet til over 100 isbjørnbinner fra Barentshavområdet. Alle prøvene ble tatt i årene 2000–2014.

Resultatet var tydelig; konsentrasjoner av perfluorerte miljøgifter (PFAS-er) var en tredjedels høyere hos isbjørn som følger isen langs de store havområdene i øst når den smelter rundt Svalbard på sommeren.

Isbjørn som holdt seg nært kysten ved Svalbard, hadde derimot lavere nivåer av stoffet i kroppen.

Forskerne mener det er tre hovedgrunner til at det er forskjeller i PFAS-nivåer mellom isbjørn rundt Svalbard og de som lever nærmere Russland.

– Isbjørnens diett, utslipp av miljøgifter fra industri i Kina og delvis Russland og isforhold kan alle være grunnen til høyere PFAS nivåer hos isbjørn som følger isen mot øst enn hos dem som er nært Svalbard året rundt, sier miljøgiftforsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt, som er en av forskerne bak studiet og som leder et norsk-russisk samarbeidsprosjekt på isbjørn.

Her tar miljøgiftforsker Heli Routti fettprøver av en isbjørn under feltarbeid. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
Her tar miljøgiftforsker Heli Routti fettprøver av en isbjørn under feltarbeid. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Smeltende havis frigjør miljøgifter

PFAS, i likhet med flere andre miljøgifter, stammer fra industrialiserte områder og fraktes til polare strøk med luft- og havstrømmer der de hoper seg opp i de marine næringskjedene. I tillegg frigjøres miljøgifter som er lagret i isen når havisen smelter, og stoffene renner ut i havene.

Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. Jo mer sel isbjørn spiser, jo mer blir den eksponert for miljøgifter.

– Isbjørn som lever i havområdene lengst øst, har større tilgang til og spiser mer sel enn de kystnære bjørner på Svalbard som har et mer variert kosthold, sier Routti.

Vandring over store områder er energikrevende for isbjørn, og disse bjørnene trenger mer å spise enn de som holder seg på land over sommeren. Da blir også inntak av miljøgifter høyere. (Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt)
Vandring over store områder er energikrevende for isbjørn, og disse bjørnene trenger mer å spise enn de som holder seg på land over sommeren. Da blir også inntak av miljøgifter høyere. (Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt)

Vandring er energikrevende

Forskerne fant også miljøgiftene PCB-er, klorerte pesticider og bromerte flammehemmere i isbjørn i Barentshavet, men disse var like høye hos de kystnære bjørnene som hos de som vandret østover.

Men selv om konsentrasjonen var lik, var inntak og total mengde nivåer høyere hos bjørnene som vandret over større avstander og østover.

– Vandring over store områder er energikrevende for isbjørn, og de trenger da å spise mer enn de som holder seg på land over sommeren. Da blir også inntak av miljøgifter høyere.

Vil ikke svartmale

Miljøgifter, i takt med stadig varmere klima, truer isbjørnens leveområder og helse. Observasjoner de siste årene viser en klar nedgang i havisdekket i nesten hele Arktis, og klimamodellene gir indikasjoner på at hele polbassenget vil være isfritt sommerstid i løpet av få tiår.

Forsker Heli Routti vil likevel ikke svartmale situasjonen, understreker at det er behov for ytterligere forskning, i tillegg til god forvaltning.

– Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet miljøgifter hos isbjørn og ikke minst hvordan disse påvirker helsen til dyrene. Men for å finne svarene trenger vi mer kunnskap slik at vi kan forvalte bestanden best mulig i fremtiden, sier Routti.

Isbjørnlandene forplikter seg å ta ansvar

Norge, sammen med Canada, Danmark (Grønland), USA og Russland, arbeider for å ivareta isbjørnens leveområder, en forpliktelse landene har undertegnet gjennom Isbjørnavtalen fra 1973.

– Resultatene av studiet ledet av Heli Routti på felles norsk-russisk bestand av isbjørn er veldig viktige, og vi vil sørge for at dette blir delt med russiske kollegaer på ekspertmøte til høsten, sier seniorrådgiver Nina Mari Jørgensenved Norsk Polarinstitutt.

Forskningen på isbjørn i Barentshavet er støttet av Klima- og miljødepartementet, som ledd i norsk-russisk bilateralt miljøsamarbeidet.

Referanse:

Sabrina Tartu m.fl: Choose your poison – Space-use strategy influences pollutant exposure in Barents Sea polar bears. Environmental Science & Technology. 2018. DOI: 10.1021/acs.est.7b06137. Sammendrag