Røyk steg fra skogbranner i Altamira, Pará 27. august. (Foto: Joao Laet / AFP/ NTB Scanpix).
Røyk steg fra skogbranner i Altamira, Pará 27. august. (Foto: Joao Laet / AFP/ NTB Scanpix).

Brasiliansk forsker:
– Amazonas' framtid ligger i markedets hender

Avskogingen i Amazonas øker, men ikke alle i landbruksindustrien er fornøyde med utviklingen. Presset fra privat sektor vil bli avgjørende for om presidenten endrer sin regnskogpolitikk, mener brasiliansk forsker.

Publisert

I løpet av de siste tolv månedene har avskogingen av Amazonas økt med omtrent 40 prosent sammenlignet med den foregående tolvmåneders-perioden, ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet INPE. Sattelittbilder tyder på at det har vært over 9000 branner i Amazonas bare de siste ukene. Brannene har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og var et tema på G7 møtet i Frankrike forrige helg.

– Det som gjør at disse brannene er blitt så politisk eksplosive er hvordan presidenten i Brasil har reagert på det. Det har vært en helt sjokkerende opptreden i forhold til så alvorlige hendelser, sier Einar Braathen, Brasil-ekspert og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Jair Bolsonaro, Brasils høyrepopulistiske president, reagerte på tallene ved å kalle dataene fra romforskningsinstituttet for «en løgn». Han har også foreslått at brannene i Amazonas er påsatt av miljøorganisasjoner, uten å legge frem belegg for påstanden.

– Reaksjonen hans føyer seg inn i et mønster, sier Braathen.

Hugger og setter fyr på restene

Paulo Barreto er forsker i den ideelle organisasjonen Imazon som forsker på avskoging, driver skogovervåkning og holder dialog med aktører i landbrukssektoren.

Han bor i byen Belém som er hovedstaden i staten Pará, en av de ni statene som utgjør Amazonas. Det er spesielt i Pará, Mato Grosso og Rondônia det har vært mange branner i det siste.

– Både våre data og statlige data viser en økning i omfanget av avskoging det siste året, sier Barreto til forskning.no.

Dette foregår på både offentlig og privat land.

– Det er en blanding. Mye offentlig land okkuperes ulovlig. Ofte har okkupantene vært der en stund, men de har ikke noe skjøte på landområdene.

Han forklarer at brannene stort sett er påtente. Når nytt land ryddes, hugges først skogen, deretter brennes restene for å få bart land. Videre kan brannen spre seg til nærliggende områder som har vært utsatt for mye hogst. Slike skogområder er tørrere enn urørt regnskog og det ligger mye dødt materiale på bakken.

Barreto er bekymret for utviklingen i Amazonas.

– Avskogingen øker og det brenner ukontrollert. Det viktigste er at dette er en direkte konsekvens av at myndighetene har redusert straffeforfølgelsen av miljøkriminalitet. Det er rapporter som viser at antallet bøter som gis har gått ned. De statlige organene som jobber med slik kriminalitet har fått mindre penger, og presidenten har snakket på en fiendtlig måte om feltinspektører. Det er demoraliserende.

Paulo Barreto (til høyre) er forsker i organisasjonen Imazon, og er jevnlig ute og snakker med landeiere. (Foto: Elise Kjørstad).
Paulo Barreto (til høyre) er forsker i organisasjonen Imazon, og er jevnlig ute og snakker med landeiere. (Foto: Elise Kjørstad).

Dia do Fogo, Brannens dag

– Nylig hendte det noe som er talende for situasjonen, sier Barreto.

En gruppe ranchere kom sammen i Novo Progresso i Pará, en kommune godt inne i Amazonas. Rancherene avtalte å starte koordinerte branner den 10. august, det skulle bli den store branndagen. De skulle sende en melding til presidenten om at de «ønsker å jobbe», og at de trenger å hugge ned skog for å få mer jord. Informasjonen ble publisert i den lokale avisa flere dager før. Myndigheter ble varslet.

Ibama, det statlige organet som har ansvar for å bekjempe miljøkriminalitet, spurte føderale myndigheter om hjelp til å stoppe planene. Det er risikabelt å gjøre operasjoner i området, og spesielt etter politiet trakk seg fra å være med. Det kom ingen svar fra nasjonale myndigheter. 10. august ble «brannens dag» avholdt som planlagt. Enorme områder ble skadet. Over 70 personer fra flere kommuner skal ha vært involvert.

– Denne saken har blitt som et symbol på hvor absurd situasjonen har blitt, sier Barreto.

Etter hendelsen fikk oppmerksomhet i brasilianske medier, etterforskes nå branndagen av politiet.

– Kan endre mening

Hvorvidt Brasils regjering vil oppfordre til mer etterforskning av miljøkriminalitet, er usikkert.

– På delstatlig nivå har man mulighet til å straffeforfølge uavhengig av nasjonale myndigheter. Uavhengige, offentlige aktorer har også myndighet til å straffeforfølge. Hva som vil skje på føderalt nivå vet vi ikke. Det er ikke godt å si hvordan de vil oppføre seg etter krisa går over.

Barreto sier at langt fra alle bønder ønsker å hugge og brenne fritt.

– Mange innenfor privat sektor vil ha mer organiserte forhold, og de ønsker å eksportere. De ser faren i situasjonen nå, og de klager. Hvis de fortsetter å presse på, så vil kanskje regjeringen endre seg.

– Amazonas er i bunn og grunn i markedets hender nå. Vi kan ikke belage oss på at regjeringen skal gjøre noe. De kan endre mening, og det er til og med noen signaler om at de kan komme til å gjøre det, men det kommer an på markedet.

Han sier at kjøttmarkedet er spesielt viktig.

– 80 prosent av avskoget land som brukes til landbruk, er beiter. Omtrent 100 selskaper kjøper det meste av kveget som ales opp her. Noen av slakteriene og distributørene er på aksjemarkedet og er også delvis finansiert med offentlige penger.

EU vurderer nå å bruke handelspolitikk for å presse Brasil. EU-president Donald Tusk sa at EU neppe vil undertegne en frihandelsavtale med Brasil og de andre Mercosur-landene, mens den brasilianske regjeringen tillater ødeleggelse av Amazonas. EU skal også diskutere forbud mot brasiliansk biff, skriver NRK.

Mener avtale skaper samarbeid

EFTA-landene med Norge har derimot nettopp undertegnet en frihandelsavtale med Brasil og Mercosur. Dette har blitt kritisert fra flere hold. Regjeringspartiene KrF og Venstre er i følge Klassekampen åpne for å stemme nei til avtalen når den skal behandles i Stortinget.

– Et viktig tema i avtalen er bestemmelsen om handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene blant annet forplikter seg til å bekjempe ulovlig hogst, sier stortingsrepresentant for Høyre, Stefan Heggelund. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/ Høyre)
– Et viktig tema i avtalen er bestemmelsen om handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene blant annet forplikter seg til å bekjempe ulovlig hogst, sier stortingsrepresentant for Høyre, Stefan Heggelund. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/ Høyre)

Stefan Heggelund er stortingspolitiker for Høyre og medlem i Energi- og miljøkomiteen.

– Mener Høyre det var et riktig valg å inngå frihandlesavtale med Brasil med tanke på situasjonen nå?

– For det første, dette er ikke en handelsavtale mellom Norge og Brasil, det er en avtale mellom EFTA og Mercosur. Vi mener handelsavtaler er viktige av flere grunner. Det er bra for norsk eksport og dermed norske arbeidsplasser, det skaper et samarbeids- og tillitsforhold mellom landene som er med og man får en ny arena der man kan påvirke, skriver Heggelund på epost til forskning.no.

– Den brasilianske forskeren har rett: markedet vil påvirke, og i Norge bruker vi markedet i miljøets tjeneste. Derfor er vi helt klare i avtalens hovedpunkter: ulovlig avskoging må stoppes, urfolk skal respekteres og klimamålene skal nås.

Timingen for avtalen kan man gjerne kritisere, skriver Heggelund videre.

– Samtidig er dette en avtale man har jobbet med i flere år, og som stiller klare krav.

– Jeg registrerer forøvrig at regjeringen i Brasil nå har et dekret der de forbyr ildpåsetting i to måneder. Dette kan være resultatet av et samlet internasjonalt press, som er viktig.

– Nådd et vippepunkt for hva internasjonale ledere kan akseptere

Avskogingen i Brasil har eskalert over flere år.

– De siste fire – fem årene har det vært en negativ utvikling, og avskogingen har skutt fart ytterligere etter at Bolsonaro overtok. Det henger helt klart sammen med hans politikk og at folk føler seg beskyttet av han til å begå miljøkriminalitet, sier Einar Braathen ved OsloMet.

– Nå har situasjonen nådd et vippepunkt for hva internasjonale ledere kan akseptere av uansvarlige oppførsel i Brasil, sier Braathen.

Bolsonaro har nærmest nedlagt miljødepartementet, og halvert budsjettet til Ibama.

– I tillegg har presidenten kommet med uttalelser og konkrete lovforslag som oppmuntrer de som driver med landbruk til å ta loven i egne hender og gjøre nærmest som de vil, sier Braathen.

Ibama drar rundt og tar folk på fersken når de er ute å hugger ned skog. De er avhengige av motorkjøretøy og helikoptre for å gjøre jobben sin.

– Når de nå har fått halvert budsjettet så kan man jo tenke seg hva det går utover. De har ikke lov til å si opp folk. Da er det løpende utgifter som kuttes.

Inspektører i Ibama har også fått forbud fra regjeringen om å uttale seg til mediene.

– I Brasil er det landbrukseiendommer som er like store som hele norske landbrukskommuner. Lokale myndigheter har vanskelig for å holde oversikt, derfor blir det mobile statsapparatet veldig viktig, sier Braathen.

Landbruksfraksjonen i kongressen har presset på for svekket skogvern

De politiske partiene i Brasil er nokså svake, derfor er kongressmedlemmer organisert i forskjellige undergrupper basert på interesser på tvers av partiene. Den såkalte landbruksfraksjonen står sterk.

– De har presset på for å få større handlerom til å ekspandere jordbrukseiendommer og for en mer forsiktig håndheving av skogloven i Brasil, sier Braathen.

Skogloven sier at bønder må beholde fra 50 til 80 prosent av skogen på eiendommen sin, men de fleste avskoger mer.

– Det er ikke nødvendigvis slik at de ønsker avskoging, men de tenker ganske kortsiktig. De vil ha mindre byråkrati, mindre reguleringer og mindre av det de mener er fordyrende. Men summen av alt dette er at du får et mye svakere kontrollapparat, og dermed fører det med seg store negative konsekvenser.

– På den andre siden er det personer i landbruksfraksjonen som er mer opplyste enn andre, og som skjønner at denne politikken kan gå utover internasjonale markedsmuligheter og Brasils anseelse.

Kongressmannen Blairo Maggi eier Amaggi Group, et stort selskap som høster og eksporterer soyabønner, blant annet til Norge. Nylig gikk han hardt ut mot Bolsonaros regnskogspolitikk i den brasilianske næringslivsavisa Valor Econômico.

– Det virker nok som at Maggi får flere og flere i landbruksindustrien med seg, sier Braathen.

Kina og Tyskland viktige

– Kan det internasjonale samfunnet påvirke Bolsonaro til å styrke skogvernet?

– Mye av denne tenkningen forutsetter en ting, som er vanskelig å forutsette, nemlig at Bolsonaro er et økonomisk rasjonelt menneske. Han er valgt på et veldig ideologisk grunnlag, en slags korstogstankegang mot det meste av moderne, progressive verdier som det i Norge og Europa er bred enighet om.

Det er altså ikke gitt hvordan Bolsonaro vil reagere på press utenfra.

– Dersom man klarer å overbevise Trump om å snakke litt hardt til Bolsonaro, så ville det sikkert vært av betydning, sier Braathen.

– Ellers er Kina Brasils viktigste handelspartner, men Kina er hovedsakelig prinsipielt imot å legge politiske føringer på handelspolitikk.

Tyskland er også en viktig handelspartner, de eksporterer store mengder deler til Brasils bilfabrikker, samt mye annet.

– Tyskland er nok en nøkkelaktør, sier Braathen.

Frihandelsavtalen mellom Norge og Mercosur-landene skal opp til vurdering i Stortinget på et senere tidspunkt. Flere partier har gitt uttrykk for at de ikke vil godkjenne avtalen slik situasjonen er nå.

– Det er klart at det er mulig å legge en avtale på is. Man trenger ikke oppheve den, den er forhandlet, men kanskje kan man vente til neste valg, se hva som skjer, det er mye som er mulig i politikkens verden.