Folk vil gjerne være miljøvennlige så lenge det er enkelt og rimelig, som for eksempel å droppe kjøpevannet og heller drikke vann fra egen flaske.  (Foto: Scanpix, Sara Johannessen)
Folk vil gjerne være miljøvennlige så lenge det er enkelt og rimelig, som for eksempel å droppe kjøpevannet og heller drikke vann fra egen flaske. (Foto: Scanpix, Sara Johannessen)

Derfor velger vi grønt

Nordmenn monterer gjerne sparedusj og bruker samme drikkeflaske om igjen. Mest fordi vi tror at det gjør en forskjell for miljøet, men også av dårlig samvittighet. 

Published

Resultater fra studien

Samarbeid mellom Universitetet i Bergen, University of Washington og National Science Foundation (USA) og Leuphana Universität Lüneburg (Tyskland)
107 norske og 262 amerikanske studenter svarte på et elektronisk spørreskjema
Slik vurderte deltakerne de ti valgene*):

81 prosent ville gjenbruke vannflasken i stedet for å kjøpe flaskevann
75 prosent ville montere sparedusj
64 prosent ville betale ekstra for fornybar energi
50 prosent ville boikotte et selskap som skader miljøet
50 prosent ville kjøre sammen til jobben
42 prosent ville kjøpe økologisk mat
37 prosent ville kjøpe hybridbil
35 prosent ville kjøpe klimakvoter på flyreiser
31 prosent ville adoptere en truet dyreart eller en del av regnskogen
17 prosent ville delta i en miljødemonstrasjon

Prosjektet er finansiert av Småforsk og energiselskapet BKK

*) Andel som svarte at det var veldig eller ekstremt sannsynlig at de ville gjøre det.

Fyller du din egen drikkeflaske med vann fra springen i stedet for å kjøpe flaskevann? Da har du i så fall noe til felles med åtte av ti studenter i en fersk studie.

Forskere ved Universitetet i Bergen spurte 369 norske og amerikanske studenter om hvor sannsynlig det var at de ville ta miljøvennlige valg. De fikk ti eksempler, som å kjøpe økologisk mat, kjøre flere sammen til jobb eller betale CO2-avgift på neste flyreise (se faktaboks).

Gisela Böhm, professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Ingunn Halvorsen, UiB)
Gisela Böhm, professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Ingunn Halvorsen, UiB)

De mest populære valgene var:

  • Gjenbruke egen vannflaske i stedet for å kjøpe flaskevann.
  • Montere sparedusj.
  • Betale ekstra for fornybar strøm.

Få vil gå i tog for miljøet

Minst aktuelt var å delta i en miljødemonstrasjon.

- Hvorfor så få vil demonstrere, kan vi bare spekulere i. Kanskje de forbinder demonstrasjoner mer med tema som fred og solidaritet enn med miljø. Det kan også ha med nye former for politisk engasjement å gjøre. Mange støtter heller kampanjer i sosiale medier enn å gå ut på gaten for å demonstrere, sier professor og prosjektleder Gisela Böhm ved Universitetet i Bergen.

Studien bekrefter tidligere forskning som viser at folk gjerne vil være miljøvennlige så lenge det er enkelt og rimelig, mens de ikke er så klare for mer kompliserte og kostbare tiltak.

- Er det ikke en fare for at folk svarer politisk korrekt?

- Vi kan aldri sikre oss 100 prosent mot dette, men vi har fulgt vanlig praksis for denne typen undersøkelser: Deltakerne svarer anonymt og blir bedt om å si sin oppriktige mening, sier Böhm.

Samvittighet er også vesentlig

Hva er det så som motiverer oss til å ta hensyn til miljøet?

Tradisjonell forskning på atferd og beslutninger bygger på at når vi skal velge mellom flere alternativer, er det troen på hva de ulike alternativene kan føre til – for eksempel om et miljøtiltak faktisk gjør en forskjell – som avgjør valget.

I nyere forskning har det også dukket opp et annet hensyn, nemlig moral og samvittighet.

- De fleste miljøskader skyldes en lang rekke handlinger fra et stort antall mennesker, bedrifter og andre aktører. Derfor kan nok mange føle at det er lite de personlig kan bidra med. Vi antok derfor at moralsk samvittighet overfor naturen, andre mennesker og våre etterkommere ville veie tyngst. Men analysen viser faktisk at troen på at det nytter å bidra, veier litt tyngre enn samvittigheten, forteller Böhm.

Studien viste samtidig at moralsk samvittighet også spiller en viktig rolle.

Böhm påpeker at utvalget på 369 personer er for lite til å trekke konklusjoner som gjelder alle studenter eller hele befolkningen.

- For å styrke folks tro må det bli lett, praktisk og prismessig realistisk å velge grønt, sier Gunhild Stordalen. Her fra et foredrag under Arendalsuka.  (Foto: Scanpix, Tor Erik Schrøder)
- For å styrke folks tro må det bli lett, praktisk og prismessig realistisk å velge grønt, sier Gunhild Stordalen. Her fra et foredrag under Arendalsuka. (Foto: Scanpix, Tor Erik Schrøder)

- Men gruppen er stor nok til å teste hvor viktig de to typene motivasjon er for å velge miljøvennlig, og det var målet vårt, sier Böhm.

Vil gjøre det lettere å velge grønt

Dette bør kanskje være gode nyheter for landets miljøforkjempere.

Gunhild A. Stordalen, miljøforkjempe og leder av rådet i miljøorganisasjonen GreeNudge, har uansett dårlig tid. 

- Det viktigste for meg er at folk faktisk handler miljøvennlig, uansett hva som motiverer dem. Det jeg ikke tror på, er at dårlig samvittighet skal bringe oss til lavutslippssamfunnet. Vi må vise at et bærekraftig samfunn handler om smartere måter å leve moderne liv på, og ikke en traurig verden full av kompromiss og forsakelser, sier Stordalen.  

GreeNudge arbeider for en raskere overgang til et bærekraftig samfunn. Et nudge betyr en vennlig dytt i riktig retning.

- For å styrke folks tro må det bli lett, praktisk og prismessig realistisk å velge grønt. I dag er det et kaos av råd om hva som er bra for miljø, helse, dyrevelferd og sosiale forhold, påpeker Stordalen, som mener at alle har et ansvar for å gjøre. 

-  Miljøbevegelsen kan mobilisere og engasjere forbrukerne. Forskerne kan bidra med ny kunnskap. Produsenter kan anvende den nye kunnskapen og tilby mer bærekraftige løsninger og produkter. Myndighetene kan på sin side tilrettelegge for mer bærekraftig næringsvirksomhet. Men de virkelig store skrittene krever at alle disse samarbeider om felles løsninger, sier hun.