– Når kostnadene for CO2-utslipp holdes høye nok, og de som investerer baserer seg på det, kan det ventes å bli et stort marked for fangst og lagring av CO2 i Europa, sier Mads Greaker, forskningsleder for energiøkonomi i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Simuleringer SSB har gjort i samarbeid med Frischsenteret, viser, noe overraskende, at å ta i bruk CCS (karbonfangst og -lagring) bare vil bli aktuelt for nye kullkraft- og gasskraftverk.

– Uansett CO2-kostnad er ettermontering av CCS i eksisterende kraftverk ikke lønnsomt, sier Greaker.

I prosjektet har forskerne analysert hvordan ulike former for økonomiske subsidier og stimulering kan påvirke utviklingen av et europeisk marked for nullutslippsteknologier.

Høyere avgift fjerner CO2

Det internasjonale energibyrået (IEA) har tidligere kommet til at selv ved en lav CO2-avgift på 25 amerikanske dollar (USD) per tonn kan en betydelig del av karbonfangst og -lagring bli som ettermonterte anlegg i eksisterende kraftverk.

– IEA opererer tydeligvis med andre kostnader for CCS enn oss. Vi baserer oss på en bred gjennomgang av publiserte kostnadstall for CCS, og våre beregninger viser at ettermontering blir for kostbart til å bli tatt i bruk uten særskilt støtte, konstaterer Greaker.

Ifølge SSBs simuleringer vil det med tilsvarende CO2-avgift i 2030 som nå i Europa, det vil si rundt 15 USD, og ingen subsidier, heller ikke bli investert i CCS i nye kraftverk.

– En avgift på 30 USD per tonn CO2 utløser i våre beregninger bruk av CCS i nye kullkraftverk. I nye gasskraftverk skjer det først fra cirka 60 USD.

– En CO2-avgift på 60 USD per tonn kan dermed gjøre hele el-sektoren i Europa tilnærmet CO2-fri, og det vil utgjøre en svært liten kostnad sammenlignet med Europas nasjonalprodukt, poengterer Greaker.

Integrert løsning

For at ettermontering av CCS-anlegg skal bli lønnsomt, må dette støttes spesielt, konstateres det i prosjektets sluttrapport.

– Men vi mener at politikerne ikke bør påvirke slik; de bør heller fastsette høye CO2-avgifter og la markedet ta seg av teknologivalget, sier Greaker.

Myndighetene bør ut fra dette dreie satsingen fra løsninger for separat ettermontering til teknologi integrert i nybygde kraftverk. Transport- og lagringskostnadene er lave sammenlignet med fangst, men usikkerhet om dette kan være en barriere.

Den kan overvinnes ved at myndighetene, for eksempel EU, garanterer for transport og lagring til den prisen dette antas å koste.

Mer fornybart uansett

Bruken av fornybare energiformer – vindkraft, vannkraft, bioenergi og avfallskraftverk – øker betydelig i alle scenariene som SSB har analysert.

Uten CO2-avgift beregnes andelen fornybar energi å øke til fem prosent av kraftmarkedet i Europa i 2030.

Med en CO2-avgift på 90 USD og tilgjengelige løsninger for CCS vil andelen øke til 15 prosent, og til hele 31 prosent uten CCS-løsning, viser analysene.

Forpliktende myndigheter

En analyse av samspillet mellom myndigheter og aktører konkluderer med at myndighetene bør iverksette virkemidler nå for å få ting til å skje – og ikke senere.

– Å varsle en fremtidig ordning der de som har foretatt seg noe drar fordel av det, har det usikkerhetsmomentet at aktørene ikke kan være sikre på at framtidige tiltak faktisk vil bli gjennomført. Denne situasjonen kan da holde igjen en ønsket utvikling, poengterer Greaker.

Økte utslippsavgifter eller reduserte utslippskvoter treffer sikrere enn direktestøtte. En kombinasjon av kvotehandel og regulering som sikrer tilstrekkelig kvotepris kan oppnås ved å gi en uavhengig institusjon, en slags sentralbank, denne oppgaven, påpeker SSB.