I 2019 ble det arrangert markeringer over hele Norge til støtte for Klimasøksmålet mot staten. Her fra Eidsvolls plass i Oslo. Til slutt tapte klimaaktivistene i Høyesterett.(Foto: Terje Pedersen / NTB)
Klimakampen går inn i rettssalene: Slik blir stater saksøkt for klimanøling
Det kan legge press på beslutningstakere overalt i verden, mener to forskere.
Oppgjør om tørke, avskoging, stigende hav og klimanøling flytter i stigende grad inn i rettslokalene.
Aktivister har begynt å bruke jus som en brekkstang for å få hevet klimaambisjonene, og det er basert på alt fra grunnlov, menneskerettigheter og forpliktelser i Paris-avtalen.
For eksempel ble den norske staten i 2019 saksøkt for å ville åpne et nytt oljefelt. Og i fjor fikk miljøaktivister i Irland et rettsvedtak på at staten ikke hadde vist en konkret vei for å få redusert landets utslipp av drivhusgasser.
Annemette Fallentin Nyborg, som skriver en doktorgradsavhandling om klimarettssaker, ser det som et tegn på at klimaaktivister ikke vil overlate klimaet å være bare et politisk spørsmål.
– Klima har tidligere vært mest et politisk anliggende, men med nye internasjonale avtaler og en misnøye med statenes innsats på klimaområdet har man sett en stigning i klimarettssaker bli ført mot stater eller myndigheter der noen blir vunnet, sier Annemette Fallentin Nyborg som skriver avhandlingen sin ved Det Juridiske Fakultet ved Københavns Universitet.
– Det kan være med på å gi klimaaktivister blod på tann. Samtidig kan det ha helt konkrete konsekvenser hvis en stat taper. Det finnes eksempler på at staten har blitt pålagt å føre en annen, mer ambisiøs klimapolitikk, fortsetter hun.
Dobbelt så mange saker
Ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) var det 884 saker i 24 land i 2017 og 1550 saker i 38 land i fjor.
Det inkluderer både bedrifter og stater. Et eksempel er i Peru, der det tyske energikonsernet RWE har blitt saksøkt av en bonde fordi landsbyen hans i Andesfjellene risikerer å bli oversvømt. Dette er beskrevet av mediet Zetland.
Stater har ulike lover på klima- og miljøområdet, så en sak i Peru, USA eller Nederland kan ikke bare overføres til for eksempel Danmark eller Norge.
Hvis du selv vil danne deg et overblikk over de pågående søksmålene, er de samlet i en database du finner her.
Vinnersak i Nederland
Vi skal ikke lenger enn til Nederland for å finne et eksempel på det.
I 2013 gikk miljøorganisasjonen The Urgenda Foundation til sak mot den nederlandske staten for å ha handlet for langsomt på klimaområdet.
Nederland hadde da en målsetting om å senke drivhusgassutslippene med 17 prosent før 2020, sammenlignet med nivået i 1990.
Men det var ikke på linje med Paris-avtalen, hevdet saksøkerne.
Marjan Minnesma (i midten) feirer etter at høyesterett dømte staten til å redusere statens klimautslipp. Hun leder aktivistgruppa Urgenda som gikk til sak mot nederlandse myndigheter.(Foto: Sem Van Der Waal, NTB)
Rettssaken endte med at høyesterett dømte staten til å redusere landets CO2-utslipp med 25 prosent før 2020.
– Urgenda-saken kan betraktes som en milepæl. Det viste at klimakampen også kan kjempes i rettssaler, påpeker Nyborg.
– Det var også første gang man brukte den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2, retten til liv, og 8, retten til privat- og familieliv, i forbindelse med klimaendringer. Høyesterett slo fast at klimapolitikk var i strid med menneskerettigheter til folk i Nederland, og saken fikk bred omtale verden over, fortsetter hun.
I går onsdag ble oljeselskapet Shell dømt til å kutte karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer. I dommen fra tingretten i Haag i Nederland heter det at Shell må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2019, skriver NRK.
Presser på
Når klimakampen forgreiner seg helt inn i rettslokalet, kan det sette i gang en lang rekke mekanismer, forklarer Annalisa Savaresi, som er seniorforsker i miljørett.
En klimarettssak sender nemlig et tydelig signal til regjeringer og industrier og kan bane vei for framtidige saker – selv om saksøkerne ikke vinner alle rettssakene.
Annonse
Politikk flyttes inn i rettssalen: Skaper hodebry
De økende antallet klimarettssaker overalt i verden bidrar samtidig til en større debatt om domstolens rolle, utdyper Annemette Fallentin Nyborg.
Mange dommere er bekymret for at det gjør grensen mellom jus og politikk mer uklar.
– Det er noe vi normalt sier skal avgjøres av politikere. Så domstolene – også i Danmark – har en tradisjon for å være tilbakeholdne med å blande seg inn i politisk prioritering med mindre de har tungtveiende grunner for at det som blir gjort, ikke er godt nok.
Jusprofessor Peter Pagh fra Københavns Universitet har tidligere reist en kritikk av klimarettssaker overfor dr.dk.
– Det er ikke meningen at man skal gå til domstolene hvis man har tapt den politiske diskusjonen. Jeg mener det er misbruk av rettssystemet – hvis man nå skulle få medhold, sier Pagh som har internasjonal klima- og miljørett som forskningsfelt, til dr.dk.
For eksempel kan en dommer henvise til kjennelser i senere saker – det kalles også å danne presedens.
Bølgen av klimarettssaker er en naturlig konsekvens av at flere krever konkret klimahandling, skriver Savaresi, som arbeider ved University of Stirling i Storbritannia.
– Tidevannsbølgen av rettssaker er ikke bare symbolsk. Det handler også om å få lovgivende og utøvende myndigheter til å takle klimakrisen og overholde forpliktelsene om å redusere CO2-utslippene, både i forhold til internasjonal og nasjonal lovgivning.
Kan bryte med politisk stillstand
Annemette Fallentin Nyborg peker på to hovedårsaker til at aktivister tyr til jus for å bekjempe nøling på klimaområdet:
Konsekvensene er merkbare: Flere steder oppleves konkrete skader som kan kobles sammen med klimaendringer. Vitenskapen har blitt tydeligere, og det gir konkrete beviser for at utslippene påvirker klimaet. Det har altså blitt lettere å løfte «bevisbyrden» i klimarettssaker.
Stater og bedrifter har forpliktet seg: Stater og bedrifter har ikke gjort nok for å redusere drivhusgassutslipp selv om de har forpliktet seg til det. Med Paris-avtalen er det etablert en internasjonal konsensus om ambisjonsnivået på klimaområdet som kan brukes som en målestokk i en rettssak, som for eksempel i Urgenda-saken i Nederland.
Dessuten kan rettssakene bidra til å bryte med politisk stillstand, påpeker Annalisa Savaresi.
– Rettssaker kan til å legge press på statene og bidra til nye lover, forklarer Savaresi, som er medforsker på to studier som har undersøkt hvordan argumenter om menneskerettigheter brukes i klimarettssaker.
– Samtidig ser man nå virkningene av klimaendringer over hele verden, og antallet ofre øker. Flere kan anlegge når de blir direkte påvirket av endringene, fortsetter Savaresi.
Men man må ikke blendes til å tro at rettssalen er et nytt supervåpen til å få bremset klimaendringer. Jus er en langsom prosess; sakene kan ta mange år, krever store ressurser, og det er ikke gitt at man vinner, utdyper Annemette Fallentin Nyborg.
Påvirker ikke nødvendigvis statskassen
Men ender staten opp med en enorm gjeld hvis den taper?
Annonse
Aktivister tapte i Norge
I 2016 gikk en rekke miljøorganisasjoner til sak mot den norske staten. De mente det var ulovlig å åpne opp for mer oljeutvinning i Barentshavet.
Det står i Norges grunnlov at naturen skal vernes.
Miljøorganisasjonene tapte imidlertid saken i høyesterett i 2020. I Norge har natur og miljø vært skrevet inn i grunnloven siden 1992.
Slik henger ikke det alltid sammen, forklarer Nyborg. Faktisk handler det ikke nødvendigvis om erstatning, men om å få endret lovgivning.
– Når stater saksøkes, vil saksøkerne ofte ha endret noe – for eksempel en bedre handlingsplan. For staten har kanskje ikke gjort noe materielt feil, men det kan være det er noe i prosessen der man ikke har forholdt seg skikkelig til klimaet.
Man kan bare rette blikket mot England for å finne et eksempel.
Her ble en utvidelse av Heathrow flyplass midlertidig stanset på grunn av anklager om brudd med Paris-avtalen.
Dommen har senere blitt opphevet, ifølge The Guardian, men skriver seg inn i en større fortelling om hvordan klimakampen berører flere beslutningsprosesser.
Referanser:
Annalisa Savaresi og Juan Auz: Climate Change Litigation and Human Rights: Pushing the Boundaries, Climate Law, 2019. (Sammendrag) DOI:10.1163/18786561-00903006
