Beslutningen om å redusere Danmarks CO2-utslipp med 70 prosent før 2030 ble bare tatt fordi befolkningen presset på.

Det er funnet i en studie publisert i tidsskriftet Environmental Politics.

– Hovedkonklusjonen er at bred støtte hele veien gjennom den politiske prosessen er avgjørende hvis man vil gjennomføre klimalovgivning med en viss substans, skriver studiens hovedforsker Sarah Louise Nash i en e-post.

Forskerne har zoomet inn på Danmark for å finne ut hvorfor en dansk klimalov i 2014 endte med mest å ha symbolsk betydning, mens klimaloven i 2020 endte med helt konkrete mål for klimaet.

I den nye studien konkluderer de at et press fra klimabevegelser som Greta Thunbergs Fridays For Future, kombinert med et ønske mer bredt i befolkningen om handling for å bremse klimaendringene, fikk de politiske partiene til å konkurrere om å sette lista høyt før folketingsvalget i 2019.

Det endte med at valget i 2019 ble omtalt som «klimavalget».

Tidligere mål ble droppet

Forskerne har analysert blant annet dokumenter, lovgivning og artikler fra organisasjoner, politikere og journalister.

De mener det var helt avgjørende at valget kom i en tid preget av ønsker om klimahandling. Dermed ble politikerne presset til å vedta en ambisiøs klimalov.

– Det konkrete målet i klimaloven fra 2014 var at Danmark skulle redusere utslippene av CO2 med 40 prosent; det sto i bemerkningene til lovforslaget. Men det ble forkastet av den nyvalgte Venstre-regjeringen i 2015, forteller Sarah Louise Nash.

Det var annerledes i 2019, der en rekke politiske partier allerede under valgkampen støttet borgerforslaget om en klimalov.

– Forslaget ble debattert offentlig og hadde betydelig støtte. Det var avgjørende for å få en klimalov med substans, mener Nash, som er postdoktor i statsvitenskap ved det østerrikske Universität für Bodenkultur Wien (BOKU).

Professor: Mobilisering skaper handling

Forskernes konklusjon støtter de som mener at det nytter å rope høyt og demonstrere, mener demokratiforsker Lars Tønder.

– Man kan si at det støtter poenget at vi ikke får ambisiøs klimahandling uten en form for engasjement i samfunnet. Det viser at det nytter, sier Tønder, som er professor ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet.

– Hvis ikke klimabevegelsen hadde mobilisert, er det slett ikke gitt at vi ville være der vi er i dag. Nå handler det ikke lenger om å justere målet for CO2-utslipp, men om hvordan vi kommer dit, utdyper Tønder.

Ifølge Lars Tønder kan studien hjelpe andre som håper å få politikere til å gjøre mer for klimaet: Ikke regne med at det skjer uten at folk engasjerer seg.

Bindende klimalov – men brudd har få konsekvenser

Studien spør imidlertid om hvor viktig klimaloven er i praksis.

Sarah Nash og medforfatteren hennes, Reinhard Steurer fra BOKU-universitetet i Wien, påpeker at klimaloven ikke er juridisk bindende.

Politikerne kan med andre ord unnlate å leve opp til målene uten at det får noen konsekvenser.

Forskerne skriver at det er vanskelig å forestille seg at fartsgrenser blir overholdt hvis man ikke kan gi bøter. Derfor er det vanskelig å forestille seg at en klimalov oppfyller formålet uten sanksjoner.

Sarah Louise Nash utdyper:

– Selv om regjeringen må forklare seg i Folketinget og legge fram planer, er det uklart hva slags konsekvenser det vil ha. Derfor bør det innføres konkrete sanksjoner, mener Nash.

Bør man vurdere bot eller fengselsstraff?

Lars Tønder er enig i at de mulige sanksjonene akkurat nå er ganske vage.

Hvis Danmark verken når regjeringens delmål i 2025 på veien mot 70 prosent CO2-reduksjon i 2030 eller videre ut mot klimanøytralitet i 2050 står politikerne mest av alt med et forklaringsproblem.

Andre politikere vil nok kalle det løftebrudd og kan bruke det i en valgkamp, og velgerne kan straffe dem ved å stemme på noen andre.

– Men alt det er jo bare politiske sanksjoner. Man kunne gitt bøter eller sende politikerne i fengsel hvis de ikke når målene, funderer Tønder.

Han skynder seg imidlertid å understreke at juridiske sanksjoner kan gi problemer for demokratiet.

Det kan særlig bli en utfordring hvis politikk og debatt blir skjøvet i retning av en mer amerikansk tilnærming til demokrati, der diskusjoner om en sak ofte foregår i rettssalen.

– Vi snakker om en form for profesjonalisering av klimakampen. Plutselig ville de viktigste aktørene bli de som kan all jussen.

– Når du står i en rettssal, spiller det ingen rolle om det står 100.000 innbyggere utenfor og demonstrerer. Du trenger bare et par dyktige advokater, sier Tønder.

– Så man må passe seg for utilsiktede konsekvenser, mener han.

Flere klimabeslutninger havner i retten

Men det er kanskje ikke noen vei utenom.

Flere og flere politiske beslutninger om klima havner i rettssalen.

I takt med at jorden blir varmere og varmere, bli både bedrifter og regjeringer trukket for retten.

Danmark kan faktisk ende på anklagebenken ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å ha bidratt til klimaendringene.

Det kan du lese mer om i denne saken.

Referanser:

Sarah Louise Nash & Reinhard Steurer: From symbolism to substance: what the renewal of the Danish climate change act tells us about the driving forces behind policy change. Environmental Politics, 2021. (Sammendrag) oi.org/10.1080/09644016.2021.1922186

Sarah Louise Nash & Reinhard Steurer: Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures?. Climate Policy, 2019. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/14693062.2019.1623164

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.