Fra et samfunnsperspektiv ønsker Karen O’Brien og hennes kolleger å si noe om hvilke konsekvenser en klimaendring vil få for Norge. Forskerne tar utgangspunkt i scenarier for hvordan nedbør og temperatur kan endre seg i Norge de kommende 50 år.

Disse dataene er utarbeidet av forskningsprosjektet RegClim. Så kombineres samfunnsdata på kommunenivå for å se på hvilke områder som vil bli hardest rammet av endringer i klimaet.

Kartleggingen har fokusert på landbruk og vinterturisme, siden disse næringene er ventet å være blant de mest følsomme for klimaendringer.

Når kommunene i Midt-Norge (nordre del av Østlandet og trøndelagsfylkene) har en lavere tilpasningsevne enn andre regioner i Norge, skyldes det flere ting. Forholdsvis mange i denne regionen er sysselsatt i jordbruket. I tillegg kommer kommunene dårlig ut når det gjelder økonomiske og demografiske faktorer som for eksempel skattbar inntekt per innbygger, statlige overføringer per innbygger, prognoser for sysselsetting i kommunene og alderssammensetning.

Når klima- og samfunnsforhold ses i sammenheng, peker Midt-Norge seg ut som en særlig sårbar landsdel.

Ikke nøyaktige prognoser

- Hvor sårbart et område er for klimaendringer er en kombinasjon av hvor utsatt man er for klimaendringer, hvor følsom man er for slike endringer, og hvilken kapasitet man har til å tilpasse seg dem, forklarer Karen O’Brien.

Tilpasningsevne handler om å være i stand til å satse nytt når klimaforholdene endres. Det kan for eksempel bety å kjøpe snøkanoner hvis snøen svikter, å plante nye vekster den dagen klimaet tillater det, eller å etablere nye næringer for å erstatte arbeidsplasser som går tapt på grunn av endret klima. O’Brien presiserer:

- Vi kan ikke gi nøyaktige prognoser om hvilke områder som kommer til å bli hardest rammet av klimaendringer. Til det vet vi for lite om hvordan klimaet og samfunnsforholdene vil utvikle seg. Men analysene kan være nyttige for å få et inntrykk av hvor problemene kan oppstå.

Sårbarhet i fokus

De senere år har klimaforskningen i større grad blitt opptatt av sårbarhet og tilpasning. Klimascenarioer kan jo ikke gi presis informasjon om klima på lokalt nivå. De kan heller ikke fortelle oss på forhånd om vi vil få ekstrem tørke eller ekstreme nedbørsmengder i et spesielt område og år.

- Men det er dette ekstremværet folk vil merke, sier O’Brien.

Og noen har allerede fått merke det. Store deler av Midt-Norge opplevde uvanlig intens nedbør i august 2003. Dette forårsaket dramatiske flommer og skred som ødela veier, hus, broer og annen infrastruktur. Så mye nedbør er sjeldent, men mange klimaforskere antar at dette bare er en forsmak på hva vi vil få i fremtiden, for da vil ekstremværet komme hyppigere og enda kraftigere. Hva vil det bety for norske lokalsamfunn?

Angår det oss?

- Norske myndigheter bør ta dette spørsmålet mer alvorlig, mener O’Brien.

I Norge og i mange andre europeiske land har man tenkt på klimaendringene som noe som rammer andre, særlig fattige land, og at dette ikke angår oss på samme måte.

- Riktignok er Norge et rikt land som har stor evne til å tilpasse seg endringer i klimaet. Vi kan takle en flom en gang i blant. Men er vi forberedt på at liknende og enda kraftigere flommer kan bli hyppigere? Klarer vi å utnytte eventuelle positive fordeler av et varmere klima, for eksempel for landbruket?

På nasjonalt plan tror O’Brien at Norge vil klare å tilpasse seg et annet klima. Men ser man på kommunenivå er mulighetene til tilpasning svært ulikt fordelt.

Karen O’Brien mener derfor det er behov for utredninger på region- og kommunenivå om klimaendringer, sårbarhet og tilpasninger. På bakgrunn av disse kan man utvikle spesifikke strategier for å redusere sårbarheten og tilpasse seg fremtidens klima.