Nå vet vi for første gang akkurat hvordan landet vårt beveger seg og hvor raskt det går.

Forskere har laget den nye oversikten basert på data fra et landsdekkende nettverk av GPS-stasjoner. Både bevegelser bortover og oppover er kartlagt.

- Det er først nå med GPS vi er i stand til å måle de horisontale bevegelsene i jordskorpen, sier forsker Halfdan Pascal Kierulf ved Kartverket.

Med GPS-data kan forskerne også måle vertikale bevegelser, det vil si landhevingen, mer nøyaktig.

- Dette har gitt oss ny og mer presis kunnskap om hvor mye landet hever seg, noe som er en forutsetning for å kunne gi gode prognoser om havnivåendringer i framtiden, sier forsker Halfdan Pascal Kierulf ved Kartverket.

I konstant bevegelse

Selv om jordskorpen i det daglige virker stabil, er den i konstant bevegelse. Mest synlig er effekten av jordskjelv som kan flytte landmasser flere meter.

Også i Norge har vi målbare bevegelser. Hele Europa flytter seg som en plate bort fra Amerika med to-tre centimeter i året.

Det er også bevegelser internt i Europa, og Norge hever seg med mange millimeter i året som en konsekvens av siste istid.

220 meter høyere havnivå i Oslo

Isbredekket over Skandinavia under siste istid var opptil 3000 meter tykt og derfor så tungt at det presset jordskorpen ned flere hundre meter.

- Da breen smeltet bort lå landet enda så dypt at havet ved Oslo sto 220 meter høyere enn i dag, forteller professor Jan Mangerud ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen. 

Da vekten fra isen forsvant, steg landet raskt - til å begynne med 10 centimeter pr år i Oslo; det vil si 25 ganger fortere enn i dag. Men farten avtok raskt, og i dag er den absolutte landhevingen i Oslo-området rundt fem millimeter per år.

160 GPS-stasjoner

Kartverket overvåker alle disse bevegelsene med et nettverk av 160 GPS-stasjoner over hele Norge og lager grunnlaget for geografisk informasjon i Norge.

Kartverksforskerne har analysert måleresultatene for hver dag gjennom flere år. Arbeidet er nettopp publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Geodesy.

Det at målingene over Norges bevegelser for første gang baserer seg på GPS-observasjoner, har to fordeler, ifølge Kierulf.

- Bevegelsene måles direkte i forhold til jordens sentrum. Det vil si at vi nå måler en absolutt landheving og at målingene derfor er uavhengig av havnivå eller andre referanser som kan være i bevegelse. I tillegg er modellen tredimensjonal og beskriver både horisontale og vertikale bevegelser, sier Kierulf.

Konsekvenser for klimaovervåking

Norges bevegelser har konsekvenser for alt fra navigasjons- og posisjonstjenester, samfunnsplanlegging til overvåking av havnivå og jordobservasjon.

Blant annet er offshorebransjen avhengig av nøyaktig posisjonering for å kartlegge bevegelser i jordskorpen; spesielt innsynking av sjøbunnen under plattformene.

- Vi kan nå bestemme hastigheten på bevegelsene i jordskorpen med en presisjon på under en halv millimeter per år. Da kan vi beregne landhevingens bidrag til havnivået i år 2100 med stor nøyaktighet. 

- Den høye presisjonen gjør oss også i stand til å oppdage og utforske nye sider ved jordens og jordskorpens beskaffenhet, sier Kierulf.

Professor Mangerud mener målingene vil gi ny kunnskap.

- Det er jo fantastisk at Kartverket nå har så presise målinger som også dekker hele Norge. Dette gir muligheter til å forstå samspillet mellom isbresmelting, landheving og havnivåendringer og til å avgjøre hvilke bevegelser som skyldes siste isbredekket og hvilke som kommer av andre prosesser, sier Mangerud.

Her kan du se en video av hvordan havet og landet hever seg i Norge:

Referanse:

Halfdan Pascal Kierulf, Mohammed Ouassou, Matthew James Ross Simpson, Olav Vestøl: A continuous velocity field for Norway. Journal of Geodesy, november 2012.