I løpet av få måneder er landets tungregneressurser tidoblet.

En norskledet internasjonal gruppe som forsker på geologi og CO2-deponering fikk ta i bruk den den ledige kapasiteten som oppsto i overgangsfasen.

Med superdatamaskiner og GRID-system fikk de gjort unna årevis med forskning i løpet av knappe fire måneder.

Ved GRID-databehandling utnyttes ressurser fra mange datamaskiner som er knyttet sammen i et datanett, til å utføre oppgaver som er for store til å bli kjørt på én datamaskin.

Tung regning

På slutten av 2007 ble det bevilget 200 millioner kroner ekstra til infrastruktur for forskning. Omlag 70 millioner av dette gikk til å styrke ressursene innen tungregning.

Resultatet ble blant annet at både Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet i Bergen (UiB) kunne installere nye superdatamaskiner, og Universitetet i Oslo (UiO) kunne oppgradere sin maskin.

Dermed ble de norske tungregningsressursene omtrent tidoblet i løpet av få måneder, og det er disse ressursene som nå er blitt brukt.

Ledig kapasitet

- Det ligger i kortene at det er vanskelig å ta i bruk en så stor oppgradering for fullt over natten, og det er vanlig at det oppstår ledig kapasitet i en periode.

- Men denne gangen ble det etablert et prosjekt som kunne utnytte den midlertidig ledige kapasiteten for alt den var verdt, forteller spesialrådgiver Gudmund Høst i Norges forskningsråd.

For å gjøre en lang historie kort: En gruppe norske og utenlandske forskere har kjørt flere hundre virkelig tunge beregninger for å undersøke om geologiske strukturer egner seg for deponering av CO2.

- Vi ble veldig glade da vi fikk denne muligheten. Vi startet opp 12. februar og avsluttet 25. mai, og i løpet av den perioden har vi gjort beregninger som det ellers ville tatt 4,7 år å utføre, forteller professor Klaus Johannsen ved UiB.

Johannsen er gruppeleder for superdatamaskin-enheten Parallab ved UiBs senter for beregningsvitenskap (BCCS). Prosjektet har involvert forskere i Norge, Danmark, Finland og Tyskland.

Forskerne har hatt nytte av både de nye tungregningsressursene og det såkalte GRID-systemet som er etablert i Norge og andre nordiske land.

Mer attraktive

Klaus Johannsen er glad for muligheten til å være med på å utvikle ny kunnskap om deponering av CO2, som åpenbart er svært viktig for den fremtidige klimautviklingen.

- Det er nødvendig å ha tilgang til både superdatamaskiner og GRID-nettverk for å utføre denne typen forskning.

- Derfor er det veldig bra at Norge for tiden stiller sterkt på begge områdene, sier Johannsen.

- Dette er ressurser som gjør norske forskningsmiljøer mye mer attraktive som internasjonale samarbeidspartnere. Dermed bidrar vi også til å heve kvaliteten på norsk forskning, sier han.