Hvilke tiltak må til dersom vi skal holde Svalbard - og verden - kjøligst mulig? Det må endring til hos den enkelte, men aller mest fra politisk hold, sier norsk forsker.( Foto: Ivar Ekseth / NTB)
Er det mulig å leve et liv som ikke skader klimaet?
I verdenssammenheng er norske utslipp små. Er det noen vits med dyre, krevende tiltak? Vi har snakket med forsker Torvald Tangeland.
Mandag kveld arrangerte NRK partilederdebatt der klima var en av de store sakene.
Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet, var kritisk til motstandernes planer om norske CO2-kutt i oljenæringen.
– Når disse politikerne snakker høres det ut som vi har en egen atmosfære i Norge. Det har vi altså ikke. Det høres ut som om vi skal redde hele verden ved å gjøre symbolske klimatiltak i Norge, sa Listhaug.
Ofte brukes utslippene fra land som Kina og India som argumenter for at det ikke nytter å kutte norsk utslipp.
CO2-kutt koster mye penger. Og det krever store omstillinger for mange av oss.
Er det noe vits for nordmenn å kutte?
Tidligere i år anslo forskere at Kinas CO2-utslipp i 2019 utgjorde 27 prosent av det totale utslippet i verden. BBC omtalte rapporten.
Anslaget for Norge i 2017 var 0,12 prosent, ifølge faktisk.no.
Og tidligere i august skrev forskning.no om at fem prosent av verdens kullkraftverk står for 73 prosent av utslippene.
– Er det i det hele tatt noen vits med dyre tiltak når det norske utslippet utgjør så lite?
– Vi importerer veldig store mengder utslipp som vi ikke fører regnskap for, fastslår Torvald Tangeland. Han er forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
Den nye genseren du kjøper fra Kina vil ikke påvirke tallet for norsk utslipp. Den vil faktisk bli ført i Kinas klimaregnskap.
Og fordi nordmenn er gode til å forbruke, tror Tangeland mørketallene er store.
– Velstandsveksten i Europa går opp og utslippene går ned. Men det er mye fordi CO2-utslippene skjer et annet sted. Sammenhengen er ikke reell.
– Man kan si at Kina må redusere sine utslipp, men de produserer fordi vi konsumerer varene.
Det er trolig store mørketall i det norske klimaregnskapet, forteller SIFO-forsker Torvald Tangeland.(Foto: OsloMet)
Er det mulig å leve klimanøytralt eller klimavennlig?
Vi spør ham om hvilke tiltak som er viktigst å starte med dersom man vil begynne å leve klimanøytralt eller klimavennlig fra og med i dag. Men hvilken av de to begrepene skal man bruke? Er det i det hele tatt mulig å leve klimanøytralt?
Annonse
– Nøytralt er et vanskelig begrep, men noen former for forbruk er mer klimabelastende. Forbruket har endret seg mot noe mindre klimavennlig som en del av velferdsveksten, sier han.
– Vi som forbrukere har blitt veldig gode på å kjøpe nye ting.
Tangeland sier at den relative kostnaden av å kjøpe nytt kontra å reparere, har falt.
Så når oppvaskmaskinen går i stykker, er det lettere å kjøpe en ny. Og så er det lett å bli fristet av to nye år med garanti.
Og nettopp fristelsen til å kjøpe nytt framfor å reparere som fører med seg store CO2-utslipp i en forbrukernasjon som Norge.
Biff, bolig, bil og Boeing
Tangeland trekker frem biff, bolig, bil og Boeing, altså fly. Det er de fire B-ene som har mye å si for forbruket vårt.
– På alle de fire områdene kan vi gjøre endringer som reduserer klimaavtrykket fra forbruket vårt. Omstilling i kostholdet vårt, som å redusere kjøtt til fordel for plantebasert, og gjerne plantebasert som har kort reiseavstand vil bidra til å redusere klimagassutslippene.
Kostholdet er preget av tradisjoner, rutiner og tillært forståelse av mat. Men noe har endret seg de siste tiårene.
– En av mine tidligere forskningsdirektører på SIFO sa at man før hadde fem poteter og en kjøttkake på tallerkenen. Nå har man fem kjøttkaker og én potet.
Det handler om å skru det litt tilbake, mener Tangeland.
– Spørsmålet er om justeringene er nok for å stoppe den globale oppvarmingen. Men det vil bidra mer hvis alle bidrar litt enn å bare gir blaffen og kjører på.
Annonse
Kosthold og transport peker seg ut
Rapporten Klimakur 2030 er utarbeidet av blant andre Miljødirektoratet.
Der kommer det frem at forbruksendringer på spesielt to områder kan bidra til å redusere klimagassutslippene innen 2030. Det er kosthold og transport.
For klimaets skyld er det grunn til å slå et slag for kortreist kålrot og andre norske grønnsaker.(Foto: Berit Roald / NTB)
I Klimakur 2030 er det regnet ut at en overgang fra rødt kjøtt til fisk og plantebasert kost kan redusere utslippene med nesten tre millioner tonn CO2. Reduseres i tillegg matsvinnet kan vi trekke fra ytterligere 1,5 millioner tonn.
I transportsektoren vil elektrifisering få størst effekt. Biodrivstoff veier også tungt. Ifølge Klimakur 2030 er det totale potensialet for reduksjon 11,8 millioner tonn CO2 i transportsektoren.
Tangeland mener forbruket kan endres tilbake til noe mindre klimabelastende gjennom tre strategier.
Myndighetene legger til rette gjennom lovgivning og reguleringer. Det påvirker de opplevde og reelle valgmulighetene forbrukerne har.
1. Produktsubstitusjon: Forbrukeren velger produkter med lavest klimabelastning. Det betyr produkter som har lavest mulig negativ påvirkning på miljø og klima.
Det kan være å bytte fra fossilbiler til elektriske biler.
Annonse
2.Reorganisere forbruket: Det betyr å endre måter man forbruker på - uten at alternativet fungerer dårligere.
Det kan være å ta buss til jobb i stedet for privatbil. Eller å være med i en bildelings-tjeneste framfor å eie egen bil.
3.Redusere forbruksnivået: Altså å bruke mindre. Man endrer forbruksnivået slik at bruken av energi og råmaterialer går ned.
Det kan bety å reise mindre, å reparere fremfor å kjøpe nytt, eller å kjøpe kvalitetsprodukter med lang levetid.
Tangeland forklarer at myndighetene legger til rette for slike endringer. Det påvirker opplevde og reelle valgmuligheter hos forbrukerne.
Vet mye om konsekvenser - men hva kan vi gjøre?
– Forskninga har kommet ganske langt på å si noe om konsekvensene av klimaendringene. Men det gjenstår en del utfordringer knyttet til hvordan man skal få til omstillingen mot et mer klimavennlig samfunn. Det er krevende.
Det er fort gjort å falle ned i teknologioptimismen, sier Tangeland. Det kan være lett å tenke at elektrifisering av biler og fly og karbonlagring skal løse alle problemene på kloden.
– Men endringer medfører nye utfordringer. Teknologien vil spille en rolle. Plattformøkonomien og delingsøkonomien kombinert med ny teknologi vil gi oss muligheter til å løse mobilitetsutfordringene på en bedre måte.
Han ser til byene. Her står privatbilene parkert mesteparten av tiden.
– Gode delingsløsninger kan gi tilgang på mobilitet og effektiv ressursutnyttelse, mener Tangeland. Å dele på bilene betyr at man i første omgang trenger færre biler. Og de bilene som er, blir brukt mer.
Løsninger som folk vil ha er nødvendige for å få til en systemendring, mener han. Der har politikerne en viktig rolle.
– Det er ikke nok at det finnes noen idealister som blir vegetarianere eller slutter å kjøre bil. Vi trenger hele befolkningen med for å få til denne endringen.
Det er lett å tenke at man står mellom to scenarier. Enten mer ekstremvær, eller å gå tilbake til steinalderen.
– Vi må finne et sted imellom og skape en idé om hvordan samfunnet skal være. De fleste vil bo i en by uten luftforurensning og hvor det er effektivt å reise.
Løsere kleskode og hetere kontor
Tangeland gir oss et eksempel på en systemendring fra Japan.
Det var i etterkant av eksplosjonen i atomreaktoren i Fukushima. Behovet for å redusere energiforbruket ble plutselig prekært.
Den japanske sommeren er varm. Og på et kontor med kleskode dress, skjorte og slips var klimaanlegg og 20 grader nødvendig for å holde fatningen.
Eksplosjonen i Fukushima i 2011 gjorde at japanerne måtte spare på strømmen.(Santiherllor / Shutterstock / NTB)
Men etter eksplosjonen i kraftverket i Fukushima ble alle atomkraftverkene i Japan stengt ned for rutinemessig vedlikehold samme sommer. Det gjorde at en stor del av kraftforsyningen i landet ble borte. Nå var faren stor for strømbrudd.
Så både bedrifter og private ble bedt om å begrense strømforbruket. For de ansatte på kontoret ble løsningen varmere kontor. Men da måtte de kaste dressjakka.
– De endret hva som var riktig bekledning på kontoret. Dermed kunne de øke temperaturen inne - og samtidig ha det behagelig. Da sparte de mye energi som gikk til nedkjøling. Det kom gjennom en sosial endring, uten at det gikk utover livskvaliteten.
Ideelt sett skal store deler av verden fortsatt opp i livskvalitet, poengterer Tangeland. Det vil medføre en omfordeling. Spørsmålet er om vi er villige til det, sier forskeren.
– Hvis ikke vi er villige til å gjøre endringer er det lite sannsynlig at vi kan få med oss India og Kina. Der har den store delen av befolkningen et vesentlig lavere forbruk enn oss, og en levestandard som er et stykke unna det vi anser som akseptabelt.
Er vi villige til å gjøre noe selv?
Tangeland og kollegaer har spurt forbrukere om hvor villige de er til å redusere eget forbruk.
– Det kan se ut som om flere enn før erkjenner problemet og er villige til å gjøre endringer, sier han.
Likevel tror han ikke alt kan hvile på forbrukernes skuldre.
– Hvis politikere forventer at marked og forbruker skal løse dette, kommer det ikke til å skje noe som helst. Det må skje systemisk for å få til de store endringene.
– Omstillingene kan oppfattes ubehagelige. Så lenge politikk er en popularitetskonkurranse kan det være vanskelig.
