I framtidens grønne og smarte by reiser vi sannsynligvis på en helt annen måte enn i dag. Kanskje bor vi rett ved togstasjonen og sykler til kontoret på bysykkel. Eller vi fisker fram en app på mobilen for å se om noen andre er på vei i samme retning, slik at vi kan kjøre sammen.

Samkjøring og delebil

Både såkalt samkjøring og bildeling er voksende trender som inngår i den nye deleøkonomien. Det mest kjente eksempelet er Airbnb, et selskap som formidler utleie av privatrom til reisende verden over. Men også i transportsektoren dukker det opp nye løsninger.

– Deling av sykler og biler er en innovativ transportmåte, som på mange måter passer perfekt inn i den smarte byen, sier forsker Lars Böcker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Vi kommer til å bo tettere i fremtiden, og i en kompakt by blir det enda mer effektivt å dele på transportmidlene, sier han.

Det er flere fordeler ved å delta i en såkalt bilring, hvor medlemmer deler på bil ved behov eller en abonnementsordning hvor man lokaliserer nærmeste bil når man skal av gårde. Brukerne slipper å tenke på faste utgifter, parkeringsproblemer, forsikring, lading eller fylling av drivstoff.

– Kongstanken er at man får tilgang til kjøretøyet kun når behovet melder seg, sier Böcker.

Byen som klimaløsning

Delemobilitet kaller forskerne fenomenet.

– Delemobilitet har hatt en enorm innflytelse på mange byer. Ulike transportformer er mer tilgjengelige samtidig som antallet privateide biler reduseres, skriver forskerne Susan Shaheen og Nelson Chan ved Berkeley-universitet i en fersk rapport.

I EU bor så mange som 72 prosent av befolkningen i byer, og byene står for 70 prosent av energibruken.

– For at samfunnet skal dreies i en mer klima- og energivennlig retning, er det i byen det må skje, sier Böcker.

Flere folk, mindre kjøring

Det er også konklusjonen til Oslo kommune. I den nye klima- og energistrategien for hovedstaden settes det ambisiøse mål for å kutte klimagassutslippene. Oslo skal gjennom et grønt skifte, og det krever en rekke innovative løsninger. Transport og samferdsel er et av nøkkelområdene.

Selv om Oslos befolkning vokser, er målet at all økning i transport skal være klimavennlig. Da må vi gå, sykle eller bruke kollektivtransport. For å nå et slikt mål, kan dessuten bildeling eller samkjøring være et nyttig virkemiddel.

Også i EUs energiplan legges det vekt på slike nyskapende løsninger. Planen slår fast at potensialet for tjenester og smart teknologi som kombinerer energi, transport og digital teknologi er enormt.

– Bildeling og samkjøring er fenomener som er drevet fram av ny informasjonsteknologi. Finanskrisen har også spilt en rolle. Med lavere inntekt ser folk på inntjeningsmuligheter i dagliglivet, forteller byforsker Böcker.

Stort potensial

Men hvordan bidrar slike sosiale transportløsninger til å senke klimautslippene? Den potensielle gevinsten er todelt:

– Bildeling og liknende ordninger kan bety både mindre energibruk og lavere utslipp, forklarer Böcker, og legger til:

– Men utslippskuttene avhenger av at antall reiser faktisk går ned som et resultat av delingen, og at produksjonen av biler også faller ved at bilparken blir mindre.

Forskning fra USA viser at så faktisk er tilfellet.

Klimagunstige funn

I 2014 var det 23 bildelingsoperatører i USA. Disse hadde 1,3 millioner medlemmer som delte på 19 000 biler. Forskningssenteret Transportation sustainability research center ved Berkeley-universitetet undersøkte konsekvensene blant 9500 bildelere.

25 prosent av de spurte hadde solgt bilen sin, og like mange hadde utsatt å kjøpe et nytt kjøretøy. Forskerne konkluderte med at en delebil erstattet mellom 9 og 13 privateide biler. For én familie innebar det klimagasskutt på rundt 40 prosent.

Et annet positivt funn var at de som delte bil, også økte bruken av kollektivtransport, sykkel og gange. Det var også penger å spare, anslagsvis mellom 1200 og 3500 kroner per husholdning etter at de tok i bruk bildeling.

En vinn-vinn-situasjon

– Deleøkonomien matcher den som har et overskuddsprodukt eller tjeneste, med den som vil forbruke noe. Det er et økonomisk fenomen i sterk vekst, forteller Böcker.

Bildeling har tatt av de siste fem årene, og forventes å vokse 36 prosent per år fram mot 2020.

– Potensialet for klimakutt og energisparing er stort dersom bildeling fører til at vi kun bruker bilen ved et reelt behov. Men vi vet foreløpig for lite om hvordan slike ordninger påvirker bevegelsesmønsteret til folk, sier forskeren.

Ingen nisje

Böcker har studert holdningene til deling av produkter og tjenester i Amsterdam. Der er kvinner mer positive til å dele enn menn, og eldre er mindre villige til å dele tjenester og produkter enn yngre mennesker. Dessuten deler de med ikke-vestlig kulturbakgrunn mer enn gjennomsnittet.

– Undersøkelsen spurte også om motivasjonen til å dele. For bildeling og samkjøring handlet det om miljøhensyn eller om ønsket om å spare penger, forteller forskeren.

Undersøkelsen viste dessuten at et bredt lag av befolkningen er positive til deleøkonomien.

– Det betyr at disse løsningene har potensial for å oppskaleres betydelig. Det er ikke et nisjefenomen. I byen trenger de færreste bil til daglig, men mange trenger tilgang på et kjøretøy av og til, når de skal på hyttetur eller kjøpe møbler.

– Deling kan gi flere tilgang på bil i nettopp slike tilfeller, uten at man øker den totale biltransporten, sier Böcker.