Vaskemaskiner bør lages slik at de også kan repareres. Det gjør at både forbrukere og næringsliv kan bidra til det grønne skiftet, ifølge forsker.(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Dette kan politikerne gjøre for at vi blir bedre på miljø
Forsker etterlyser konkrete tiltak, for eksempel en lov om at produkter skal kunne repareres.
Norske forbrukere er blant de mest forurensende i verden. Hvordan kan vi bidra til det grønne skiftet? Og er det egentlig vårt ansvar?
Denne uken møttes forskere, politikere, byråkrater og interesseorganisasjoner i regi av OsloMet for å snakke om miljøvennlig forbruk.
En ny Stortingsmelding om fremtidens forbrukere er nemlig til behandling, og vi har gått med på nye klimamål for 2030 og 2050, etter at målene for 2020 ikke ble nådd.
Hvordan kan vi som forbrukere bidra til det grønne skiftet, og hvem har ansvaret for at vi skal bli mer miljøvennlige?
– Det er naivt å tro at vi skal få til en hurtig omstilling dersom vi skal vente på at forbrukerne og markedene skal gjøre det frivillig, sier Torvald Tangeland, forbruksforsker ved OsloMet.
Mange villige forbrukere
Tangeland mener at politikerne må gjøre det det enklere for oss å være miljøvennlige. Og det er han ikke alene om å mene. Resten av panelet, som kom fra Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, handels- og tjenestenæringen Virke og Fremtiden i våre hender, var også enige: Politikerne må mer på banen.
Tangeland har forsket på norske forbrukere og hvor villige vi er til å spise mindre kjøtt, kjøpe færre klær, kjøre mindre bil og fly, og bruke mindre strøm.
Men forskningen viser også at vi er mindre villige til å gi avkall på ting jo mer konkrete de er. Vi er for eksempel enige i at vi må forby miljøskadelige varer og tjenester generelt, men vi er mindre villige til å gi avkall på bilene våre, når vi blir spurt om det.
Torvald Tangeland presenterte forskningen sin på frokostmøtet denne uken.(Foto: Kjersti Lassen, OsloMet)
Konkrete forslag til politikerne
Forbruket vårt er i dag 50 prosent høyere enn for 20 år siden. Det gjelder alt fra mat og klær til reiser, bil og bolig.
Skal det vi gjør ha noen virkning må vi både tenke og handle annerledes. Det holder ikke å kjøpe mer miljøvennlige produkter som klær merket «bærekraftig», strøm som er «grønn» eller biler som kjører på strøm, ifølge Elisabeth Lier Haugseth, direktør for Forbrukertilsynet, som også deltok på møtet denne uken.
Vi må rett og slett kjøpe færre ting.
Og det er her Tangeland mener vi ikke kan vente på forbrukerne. For hvem ønsker vel å kjøpe færre ting? Selv om vi sier at vi gjerne vil være mer miljøvennlige, er det noe annet hva vi faktisk gjør.
Politikerne har mulighet til å regulere forbruket vårt gjennom lover og regler, og Tangeland har flere konkrete forslag. De kan:
Legge høyere avgifter på produkter med høye belastninger på klima og miljø.
Forby produkter som kan dokumenteres å skade klima og miljø.
Krav om at produkter blir produsert slik at de kan repareres. Slitedeler må kunne byttes. Det må for eksempel bli et krav om at det er være mulig å skifte ut batterier i forbrukselektronikk.
Endre på reklamasjonsreglene slik at det vil være en mangel ved et produkt dersom det ikke lar seg reparere.
Krav til at produkters programvare kan oppdateres på internett.
Vaskmaskiner det går an å reparere
Annonse
Et av forslagene til Tangeland er å kreve at produkter skal kunne repareres.
Ta vaskemaskinen, for eksempel. Når den går i stykker, er det ofte billiger og enklere å kjøpe ny enn å reparere.
Da mener Tangeland at en ny vaskemaskin må være dyrere, reparasjoner billigere og verksteder mer tilgjengelige enn de er nå.
Et annet eksempel er høretelefoner uten utbyttbare batterier. De har kort levetid og må kastes etter at batteriene går ut. For å hindre folk i å kjøpe dem, må politikerne forby butikkene å selge dem.
– Det viktigste politikerne kan gjøre er å være modige og tenke lenger enn til neste valg, sier Tangeland.
Utslipp ikke bare i Norge
Når vi beregner utslippene for norske forbrukere, mener Tangeland det også er viktig å se på hva vi bidrar til av utslipp andre steder.
– For å nå 2030 og 2050 målene om reduksjon i klimagassutslippene globalt, må politikerne ta innover seg at man ikke bare kan ta hensyn til utslipp fra eget territorium.
– Det store volumet av produkter vi forbruker i Norge er produsert andre steder i verden. Det medfører for eksempel til at Kina har fått økte utslipp, mens Norge og EU har hatt reduksjon som en konsekvens av at vi har eksportert produksjonen ut av landet.
Vi tok kontakt med Klima- og miljødepartementet for kommentar, men på grunn av ny politisk ledelse hadde de ikke anledning til å svare.
