Hvem rammer klimatiltakene hardest? Nå har sosial ulikhet kommet inn i klimadebatten, og forskere mener det er en bra ting.
Hvem rammer klimatiltakene hardest? Nå har sosial ulikhet kommet inn i klimadebatten, og forskere mener det er en bra ting.

Kranglingen om bompenger kan være bra for klimaet, ifølge forsker

Debatten om bompenger har bidratt til at vi nå snakker mer om fordelingspolitikk i klimadebatten, ifølge Tarje Wanvik.

Frem mot kommunevalget i 2019 dukket motstanderne av bompenger opp i politikken. De manet ikke bare fram en politisk bevegelse, de dannet også et helt eget parti: Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger.

Partiet gikk til valg på å kutte bompenger.

Bompengene var urettferdige, mente de. For hvorfor skulle bare folk med mye penger få lov til å kjøre inn og ut av byene?

Har denne typen motstand mot bomringen lagt kjepper i hjulene for klimatiltakene? Eller har kanskje debatten om urettferdige klimatiltak noe for seg?

Det har samfunnsgeograf og forsker ved NORCE i Bergen Tarje Wanvik sett nærmere på.

Han snakket på et møte om bompenger på Arendalsuka, arrangert av Cicero, Senter for klimaforskning.

Fordelingspolitikk inn i klimadebatten

Wanvik mener at debatten om bompenger har bidratt til at vi nå snakker mer om fordelingspolitikk i klimadebatten.

Hvem rammes hardest av tiltakene? Hvordan ekskluderer enkelte tiltak folk med færre ressurser? Når blir det urettferdig?

– Fordelingproblematikken har slått rot. Det er dette vi nå snakker om når vi nå snakker om klimapolitikk, sier han.

Han mener vi vil se en annen type klimadiskusjon framover mot valget.

Hvorfor er det bra å snakke om sosial ulikhet?

Er dette bra for klimaet? Hva om diskusjonen om sosial ulikhet hindrer innføringen av effektive klimatiltak?

Det er nemlig liten tvil om at bomringer begrenser biltrafikk og er et effektivt klimatiltak, ifølge Lars Böcker. Han forsker ved Transportøkonomisk institutt og deltok også på seminaret.

– Diskusjonen er bra for klimaet fordi den vil sikre oss en mer folkelig forankret klimapolitikk, sier Wanvik.

Han mener at når vi føler oss hørt og engasjerer oss politisk, vil det blir lettere for oss akseptere tiltak som rammer hverdagen vår.

Cicero-direktør Kristin Halvorsen ledet møtet «Bompenger - et nødvendig onde?» tirsdag 17. august på Arendalsuka. Med seg hadde hun forskerne Erik Böcker fra TØI, Tarje Wanvik fra NORCE i Bergen og Anders Tønnesen fra CICERO.
Cicero-direktør Kristin Halvorsen ledet møtet «Bompenger - et nødvendig onde?» tirsdag 17. august på Arendalsuka. Med seg hadde hun forskerne Erik Böcker fra TØI, Tarje Wanvik fra NORCE i Bergen og Anders Tønnesen fra CICERO.

Enighet skaper forankring

Motstanden mot bompenger en konstruktiv og positiv kraft, istedenfor en negativ, ifølge Wanvik. Den vil gi en mer inkluderende og bærekraftig byutvikling.

– Det at folk som skal utsettes for denne politikken faktisk er enig i at den gjennomføres, vil kunne gjøre den mer robust, sier han.

– Og dette er noe jeg tror vi har manglet så langt.

På denne måten har bompengemotstanden styrket demokratiet, ifølge forskeren.

Men han er enig i at diskusjonene om sosial ulikhet kan gjøre at det tar lengre tid å bli enige om hvilke klimatiltak som er best.

Ifølge FNs nye klimarapport, haster det med å innføre effektive tiltak mot klimaendringene.

Hvorfor er folk imot bompenger?

Bompenger møter ikke bare motstand fordi folk er lei av å betale for å kjøre bil.

Folk er også imot bomringen fordi den griper inn i byen og skaper en nesten fysisk barriere mellom dem selv og sentrum, ifølge Lars Böcker.

Han har forsket på bompenger og nevner spesielt to grunner til at vi har bomringer i Norge i dag:

Den ene handler om klima og miljø, der bompenger skal føre til mindre trafikk og bidra til at folk bytter ut bilen med buss og tog.

Den andre handler om økonomi, der bompengene skal gå til å finansiere andre veiprosjekter eller sykkel- og gangstier.

Tarje Wanvik mener at dette er et paradoks. For mens bompengene fører til mindre trafikk, bidrar de også til utbygging av flere veier.

Og er det noe forskerne vet, er det at flere og bedre veier, fører til mer bilkjøring.

Wanvik frykter at politikere vil bli for opptatte med å «betale tilbake» folk for at de legger penger igjen i bomringen. Dermed ender vi opp med å bygge ned enda mer natur til fordel for veier, broer og tunneler.

– Naturen taper på dette, sier Wanvik.

Hvordan kan vi gjøre bompengene mer rettferdig?

For at klimatiltakene skal bli mer sosialt rettferdige – og skape mindre ulikhet - mener Wanvik at vi bør gjøre det billigere å kjøre kollektivt.

– Hvis det koster 59 kroner for en alenemor på Laksevåg å ta bussen sammen med barna til byen, vil det være billigere for henne å kjøre bil, til tross for bompengene.

– Vi må gjøre noe med kollektivtilbudet, sier han.

Han mener det har vært en oppfatning om at tilgjengelighet er viktigere enn pris når det gjelder kollektivtrafikken. Men Wanvik mener pris er like viktig.

– Bussen trenger ikke være tilgjengelig hele tiden, men den bør være rimelig, sier han.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS