Kullkraftverket i Belchatow i Polen har større klimagassutslipp enn noe annet kraftverk i verden, ifølge en studie fra University of Colorado Boulder.(Foto: Czarek Sokolowski / AP Photo / NTB)
5 prosent av verdens kraftverk står for 73 prosent av utslippene
Hvis superforurenserne blir tvunget til å gjøre endringer kan det halvere klimagassutslippene fra strømproduksjon, ifølge ny studie.
Godt over to tredjedeler av CO₂-utslippene fra verdens kraftverk skyldes under 5 prosent av kraftverkene, ifølge en ny, amerikansk studie.
Superforurenserne har en del til felles, ifølge forskerne. Det viktigste er at de brenner kull på en ineffektiv måte for å lage elektrisitet. Det vil si at de brenner mye kull og har høye utslipp målt opp mot hvor mye energi de faktisk produserer, sammenlignet med andre kraftverk.
– En av utfordringene for klimaaktivister er å finne ut hvem som må ta skyld for klimakrisen. Vår studie løser noe av dette ved å identifisere superforurensere, sier Don Grant til nyhetsnettstedet Vice. Han er professor ved University of Colorado Boulder og en av forskerne bak den nye studien.
De mest forurensende kraftverkene ligger godt spredt over kloden. Men de finnes hovedsakelig i Europa, Nord-Amerika og Asia, ifølge forskningsartikkelen som er publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters.
37 millioner tonn med CO₂ fra ett kraftverk i Polen
Forskerne har sett på utslippstall fra 29 000 kraftverk i år 2018. I Kina står superforurenserne for rundt en fjerdedel av landets totale klimagassutslipp fra energiproduksjon. I USA, Japan, Sør-Korea, Tyskland og Australia ser det mer ekstremt ut.
Der står de 5 prosentene av kraftverk som forurenser mest, for hele 75 til 89 prosent av utslippene fra kraftproduksjon, ifølge studien.
Men kraftverket som slapp ut helt klart mest CO₂ på planeten ligger i Polen. Belchatow-kraftverket står for rundt 20 prosent av landets totale kraftproduksjon, og slapp ut 37 millioner tonn med CO₂ i år 2018, ifølge forskningsartikkelen. Polen planlegger å stenge kraftverket innen år 2036.
Forskerne mener Belchatow er et godt eksempel på superforurenserne aller største problem. De er ineffektive. De finner mange kraftverk som produserer mer strøm enn de aller verste forurenserne, uten å ha i nærheten av like store utslipp.
Ingen av de verste superforurenserne ligger i de verdensdelene som antas å ville måtte lide mest under de globale klimaendringene som skyldes menneskelige utslipp av CO₂ , som Sør-Amerika, Afrika og Stillehavsregionen.
Kan kutte utslipp fra strømproduksjon med nesten 50 prosent
Siden disse kraftverkene står for en så stor mengde med klimagassutslipp, vil det å endre på måten de ble brukt på eller å legge dem ned ha stor innvirkning på verdens totale utslipp fra strømproduksjon. Bare det å skru ned produksjonen eller å øke effektiviteten til disse superforurensende kraftverkene, vil kunne få store konsekvenser.
Dersom kraftverkene ble endret slik at de brente naturgass og ikke kull, noe forskerne kaller den mest tilgjengelige og effektive måten å senke utslippene deres på, vil verdens totale utslipp fra strømproduksjon gå ned med nesten en tredjedel.
Hvis de ble tvunget til å ta i bruk karbonlagring, ville verdens totale utslipp fra denne sektoren bli halvert, ifølge studien.
Kull er på vei ut, men utslippene går likevel opp
Flere land i verden beveger seg allerede vekk fra kull. I 2002 var 90 prosent av strømproduksjonen i Spania avhengig av kullkraftverk. I år 2019, sto kull for knappe 5 prosent av landets strømproduksjon. Dette kan du lese mer om i denne saken fra forskning.no.
Spania er ikke alene om å bruke mindre kull. Flere rapporter og studier viser at det blir mindre og mindre bruk av kull i Europa. I Storbritannia skal strømproduksjon fra kull være historie innen år 2025. Likevel har trenden vært at klimagassutslippene fra energisektorene går opp, år etter år.
Annonse
I år 2020 sank også verdens totale klimagassutslipp fra energiproduksjon med 5 prosent, ifølge Det internasjonale energibyrået. Dette er den største nedgangen på et tiår. Energibyrået mener likevel at utslippene vil stige igjen i år, etter hvert som verdensøkonomien ruster seg opp etter ett og et halvt år med pandemi.
Endret 08. 08. 2021 kl. 19:27: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at de totale utslippene fra kraftproduksjon i verden utgjorde 33 gigatonn med CO2. Det riktige tallet er 13. Dette er nå rettet.