Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030. Det har regjeringen bestemt, og det har matbransjen skrevet under på.

Det er forbrukerne som står for mesteparten av dagens matsvinn. 

– Den største barrieren for å nå målet, er verdien på svinnet. Vi forbrukere kaster i dag mat til en verdi av 12 milliarder kroner. Skal vi halvere det, vil vi kjøpe mindre mat. Noen vil tape penger, sa Ingrid Kleiva Møller fra Fremtiden i våre hender på et møte i Arendal forrige uke om matsvinn. 

Knut Lutnæs fra Coop Norge mente at matbransjen var villig til å ta tapet på seks milliarder kroner.

– Vi ønsker ikke de pengene

– Ingen ønsker matsvinn. Seks milliarder kroner er under tre prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Om vi deler på de tre prosentene, overleverer vi nok det, sa han på møtet.

På spørsmål om ikke seks milliarder kroner er mye penger, svarte han:

– Absolutt, men vi ønsker ikke å ha de pengene. Alle forstår hvorfor vi ikke skal kaste mat. 

Det er altså forbrukerne som kaster mest mat, deretter kommer matindustrien og dagligvarebutikkene, ifølge forsker Aina Stensgård fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Hver av oss kaster 40 kilo mat

Av de 450.000 tonnene spiselig mat som går i søpla, blir 216.000 tonn kastet i hjemmene våre. Hver av oss kaster i snitt 40 kilo mat i året. 

Vi kaster mest matrester etter måltider, som pasta, ris, poteter og annen uspist mat på tallerkenen. Rundt halvparten av måltidsrestene blir kastet fordi vi ikke har tid eller vet hvordan vi skal bruke dem - eller fordi vi glemmer dem i kjøleskapet. 

Men vi kaster også mye mat som er helt ubrukt eller vi bare har brukt litt av. Frukt, grønnsaker, brød og bakevarer går oftest i søpla, ifølge Stensgård. 

Men ikke alle kaster like mye.

Unge folk kaster mest

Folk mellom 18 og 39 år kaster absolutt mest. De som er over 60 år, kaster minst.

– Det handler ikke om at folk kaster mindre når de blir eldre, men at generasjonen som vokste opp i etterkrigstida – babyboomerne - har kunnskap og holdninger til mat som gjør at de kaster mindre, sa Stensgård på møtet.

De yngre hiver mat fordi den har gått ut på dato. Mens 50-åringene oftere kaster mat fordi de har mer lyst på noe som er ferskere eller mer fristende. 

De som bor alene, kaster mest mat, særlig melk og andre meieriprodukter.

- Det tyder på at det kan være behov for mindre melkeforpakninger, sa Stensgård.

Familier med dårlig råd, kaster mindre mat. De planlegger måltider og innkjøp og følger planen oftere enn de med høy inntekt. 

Ikke bare forbrukeransvar

Matsvinnet går nedover, i tråd med regjeringens mål, men det går for sakte til at vi kan halvere innen 2030. 

På møtet i Arendal ble ulike tiltak diskutert. 

Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet tvilte på matbransjens vilje til å tape inntekter.

– Jeg klarer ikke helt å tro på det som Coop sa om at seks milliarder kroner er nærmest for ingenting å regne. For det er et paradoks at om vi kaster mindre, så kjøper vi mindre, og da taper alle ledd i verdikjeden på det, sa Blyverket. 

– Det er mulig jeg var litt lettsindig i stad, men vi har forpliktet oss gjennom bransjeavtalen om redusert matsvinn. Vi får redusert fortjeneste, og det må vi ta, svarte Knut Lutnæs fra Coop Norge. 

Tre for to og store pakninger

Blyverket mente også at det kan være enklere å gjøre noe med matsvinnet i matbransjen enn hos forbrukerne. 

– Vi må se på helheten og ikke bare det som skjer på veien fra butikken til kjøleskapet og fra kjøleskapet til søppelbøtta. Dagligvarekjedene sier de gjør så mye med matsvinnet, men det er ikke det vi opplever når vi går i butikken, sa Blyverket. 

Tre-for-to-tilbud gjør at vi kjøper mer enn det vi trenger. Store pakninger gjør at vi kaster mer, mente hun. 

Fristet til å kjøpe mer

Ingrid Kleiva Møller er medlem i regjeringens utvalg for tiltak mot matsvinn, der de blant annet utreder en matkastelov. 

– Dagligvarekjedene vet enormt mye om kundene sine, hva som driver salg og hva som styrer preferansene. Vi håper denne kunnskapen kan brukes til ikke bare å maksimere salg, men også få oss til å kjøpe riktig mengde mat, sa hun.

Nå som folk har dårligere råd, er det å spare penger en viktig motivasjon til å kaste mindre mat.

– Men vi blir fristet til å kjøpe mer enn vi trenger, og det fører til matsvinn, sa Møller.

All maten vi kaster i Norge, kunne ha mettet én million mennesker i året, ifølge Fremtiden i våre hender.

– Matsvinn er ikke etisk forsvarlig i en verden der 800 millioner mennesker sulter og der matsvinn står for enorme klimagassutslipp, sa Møller på møtet.

Referanse: 

Aina Stensgård m.fl.: Kartleggingsrapport for matbransjen og forbrukerleddet, rapport 2023.

les også

Familien på fire kaster bare noen få gram mat i uka

LES OGSÅ

Best før – god etter? Ordlyden kan avgjøre om vi kaster mat